Vi fyrer!

Nå er vel ikke det så unikt i disse globale oppvarmingstider. Både kropper, biler og andre mer eller mindre levende ting, ynker seg ute i sprengkulda. Vi er av typen som kun har tilgang til elektriske oppvarmingsgjenstander i huset vårt og det er faktisk ei grense for hvor mye man kan belaste strømnettet med før man ikke har varme i det hele tatt. Derfor må man supplere med stearinlys.

Reine påskestemningen med gule og oransje lys. Men Heidi skrek opp da noen prøvde å tenne det fine påskelyset.

Og med 15 stearinlys rundt omkring, har vi omsider fått opp temperaturen i stua. Men selv om vi har en levelig temperatur nå,  sliter vi med at det er gulvkaldt. For det hjelper ikke at det er 24 grader fra midjen og opp, når man har 16 grader på føttene.

Ullsokker eller høye beinløft må til.

Nå har jeg "skrytt" av det kalde soverommet mitt opptil flere ganger. Natt til i dag lovte jeg Mannen at jeg skulle gjøre et forsøk på å sove der. Og for å si det sånn, det var ikke av amorøse grunner at vi lå svært tett i natt. Det var rett og slett overlevelsesinstinktet som slo til. Varmt nattøy og sokker var et must!

Nå er det kanskje noen som tviler på at jeg har det så kaldt som jeg påstår. Derfor gikk jeg inn for å samle bevis i kveld. Og her kan resultatet beskues:

Dette er altså oppe i senga på soverommet mitt...

Og for de som ikke tror sine egne øyne har jeg forstørret bildet litt:

Og bare så det er nevnt, mitt blotte nærvær økte temperaturen med 0,2 grader, så ny kulderekord hittil er egentlig 0,7 grader. Og da har jeg ikke målt temperaturen på gulvet der oppe. Men ei dyne med en temperatur på rundt én grad er kald! Det er derfor kanskje forståelig at jeg lå og hylte den først halvtimen jeg oppholdt meg i senga i går kveld?