31.12.09

Ny bil

Årets siste dag og jeg har sikkert en haug med innlegg jeg har behov for å komme ut med. Men det får vi ta etter hvert. Nå skal jeg begynne med den siste viktige avgjørelsen som ble tatt i 2009. Vi har nemlig kjøpt oss ny bil!

Behovet for ny bil har egentlig ligget der en stund. For selv om jeg på mange måter føler at vår nåværende bil egentlig er ganske ny, har jeg begynt å innse at en 16 år gammel bil som vi har hatt i rundt 10 år slett ikke kan være ny. Og derfor har bildiskusjonen pågått en stund.

Mannen har hatt klare meninger om hvilke egenskaper en ny bil skulle ha: Automat, firehjulsdrift og diesel. Heidis meninger er litt mer diffuse, men går på sikkerhet og at det skal være stasjonsvogn. Og at de bakerste sidevinduene ikke skal være for små! (Veldig mange nye biler har designmessig små bakvinduer. Det liker vi IKKE!) Komboen automat, firehjulsdrift og diesel viste seg å være litt kinkig å få tak, så vi havnet på Subaru Forester med to av de valgte kriterier pluss bensin. Og nå i romjulen dro vi for å se på den utvalgte.

Det Heidi ikke visste, var at Mannen samtidig hadde avtalt at vi skulle komme og kikke på en Skoda Octavia. Noe som førte til høylytte protester. For Skoda, nei det skulle vi ikke ha! (Og jeg skal la vær å nevne noe særlig om forrige se-på-Skoda-seanse som førte til at vi ikke kommuniserte med hverandre på en stund...). Nå er det forsåvidt ikke noe ukjent for meg at Mannen har en viss forkjærlighet for Skoda. På begynnelsen av 90-tallet hadde vi en Skoda 120 ls 1978-modell i vår besittelse, en arv etter Mannens bestefar. Den så omtrent sånn ut:


Bare tenk deg denne med seks ekstra bøttelykter foran. Stilig? Heidi syntes ikke det...

Foresteren ble prøvekjørt og vi likte det vi kjente. Det som gjorde vondt, var de godt over 400 000,- bilen kostet. Men vi var egentlig innstilt på å ta kostnadene. Det finnes jo adskillig dyrere biler. Og så dro vi for å se på Skodaen...

Tenk deg en unge som begynner å kjede seg i en butikk. Som står litt surmulende og sparker med beina mens foreldrene må gjøre enda et innkjøp. Der har du vel omtrent meg. Jeg syntes bilen så kjedelig ut og det tok en evighet før vi fikk hjelp i butikken. Men så skulle vi prøvekjøre. Og vi falt begge to. Bilen har verken firehjulsdrift eller diesel, men en nydelig sju-trinns automatkasse som lystret som bare det. Og noe mer utstyr enn det Subaruen hadde. Og ikke minst, den kostet mer enn 100 000,- mindre! Så, i skrivende stund, har vi blitt de forhåpentligvis stolte(?) eiere av en demokjørt 2009-modell Skoda Octavia med 5000 km på baken! Og hvis du vil lese en test av bilen, kan du gjøre det her.



Jeg vil bare understreke, sånn at jeg har det svart på hvitt (eller hvilken som helst farge jeg kunne finne på å ha på bloggen) at dette er HEIDIS bil. Mannen har planer om å kjøpe seg et eller annet annet ræl. Og Heidi sliter bare ørlite med at vi igjen har en Skoda...

29.12.09

Monsen og meg - igjen

I april i år skrev jeg om Lars Monsen og jeg som var "sammen" på Villmarksmessa. Nå viser det seg imidlertid at jeg slett ikke er nødt til å dra på noen villmarksmesse for å være sammen med Lars Monsen. Jeg bor nemlig sammen med ham! Eller iallefall en som tror han er Mr. Monsen...

Da jeg kom hjem fra jobb i går, hadde Mannen måkt snø igjen. Og denne gangen var det ikke nødvendig snø vekk fra tak, port og gårdsplass han hadde måkt. Nei, han hadde rett og slett laget seg en leirplass i hagen. Og satt opp telt! For der skulle han sove den natta...

Vel har han kjøpt seg en del utstyr den siste tiden som han gjerne vil teste ut, men om jeg synes det er så smart å finne ut om det virker i sånn ca. 16 grader minus kan jeg ikke akkurat påstå. Jeg, som trekker ut av mitt kjøleskapskalde soverom (som tross alt holder rundt 5 plussgrader på denne tiden) og ned i normaltemperert stue.

Men som sagt så gjort, ved leggetid i går kveld, gikk Mannen ut av huset og inn i teltet i hagen. Og det var så vidt jeg turte å rope på ham ut av vinduet på morgenkvisten i dag. Det kunne jo hende at han var blitt forvandlet til en istapp i løpet av natta...


Et relativt normalt syn i norske hager sommerstid, neppe like vanlig i desember.

Siden Mannens eksperiment var relativt vellykket forrige natt, har jeg foreslått at han kunne tilbringe ei natt til der ute. Med at han kunne gå ut litt tidligere på kvelden (seks-tida eller noe sånt) og ta med seg primus for å koke suppe eller kakao eller what ever på snø (som vi for øyeblikket har rikelig av). Sånn at han VIRKELIG kunne føle på villmarkslivet.

Fikk ikke noe gehør for det, gitt...

Edit: Sa jeg at det var 5 grader på soverommet? Det er selvfølgelig feil! Det riktige skal i følge siste måling være 2,3! To komma tre grader! Det er altså kaldere på soverommet mitt enn i et gjennomsnittelig kjøleskap! Noe som gjør at jeg vurderer å dra ut støpselet på vårt og plassere melk og pålegg i senga istedet...

27.12.09

Heidis såpekokeri

Både på blogger og forum har jeg den siste tiden lagt merke til at det foregår såpeproduksjon. Dette er jo ikke noen ny hobby, men jeg har egentlig ikke hatt noen interesse for dette tidligere. Men så er det det da, at disse såpene som ligger ute, er jo så lekre! Og da får man litt lyst til å prøve allikevel. Derfor ønsket jeg meg såpe-kit til jul og fikk to. Både med transparent og hvit såpemasse og diverse duftoljer og farger. Og søte roseformer.

I dag har jeg laget 22 roser og kjenner at det er begrenset hvor mange pyntesåper man kan lage. Derfor er jeg nok "nødt" til å investere i noen litt mer robuste former, samt kanskje noen såpestempler. Og er dermed snart i gang med neste års julegaveproduksjon...


Såpemasse deles i biter og smeltes i vannbad.


Fiskepudding i hvit saus? Eller smeltende såpemasse.


Tilsatt råååsa farge.


Og etter et pars timer opphold i silikonform blir resultatet såher! Rosa roser med roseduft og blå roser med - naturlig nok - sitronduft.

26.12.09

Mer snø


Mannen har, som sikkert mange andre, brukt store deler av dagen til snømåking. Vi er litt uenige om når han gikk ut, men det er et faktum at han oppholdt seg mellom 5-7 timer ute i de hvite massene. Så lenge holdt han på at han fikk servert både kakao og brødskive ute. Skulle tro vi hadde en diger tomt, men det riktige er vel at vi har nabolagets minste. Bikkja hadde ikke en sjanse i snømassene og måtte bæres til et egnet sted for å gjøre det en hund må gjøre. Selv sto jeg for det meste trygt inne og fotograferte fra vinduskarmen. Og lyset ute i dag var jo bare fantastisk! Men selv om det er pent med snø og hvitt landskap, holder det for en stund nå!

Dødsleker og andre anbefalinger



Det er nesten så man har lyst til å be vampyrer og trollmenn om å gå og legge seg, men jeg skal ikke strekke det så langt. Men at Suzanne Collins har skrevet noen utrolig bra ungdomsbøker, skal det ikke være tvil om.

I Dødslekene befinner vi oss et stykke inn framtiden i nasjonen Panem, rester etter det tidligere Nord-Amerika. Nasjonen er delt i 12 distrikter som styres diktatorisk fra hovedstaden Capitol. Hvert år arrangeres det et realytishow som sendes direkte på tv. To ungdommer mellom 12-18 år fra hvert distrikt plukkes ut til å delta. Og reglene er såre enkle; den siste deltageren som er i live, utropes til vinner.

Katniss er 16 år og lever i det aller fattigste distriktet. Da det er tid for utvelgelsen til årets Dødsleker, viser det seg at Katniss fire å yngre søster Prim blir trukket ut for å delta. Katniss velger da å ta søsterens plass for å redde henne og blir selv sendt rett inn i en kamp på liv og død.

Jeg kan ikke si for mye om oppfølgerboka Opp i flammer uten å røpe for mye av handlingen i bok nummer en. Men jeg kan si så mye at resultatet av realityshowet der Katniss deltar, fører til et begynnende opprør blant befolkningen i hele nasjonen. Capitol føler seg ydmyket og vil demonstrere makt og styrke. Neste års dødsleker blir derfor arrangert med en ny vri…

Jeg ser på Bokkildens sider at bøkene er lagt i kategorien 10-12 år. Jeg er ikke restriktiv når det gjelder anbefaling av bøker og jeg prøver etter beste evne å ikke undervurdere barn, men jeg ville aldri anbefalt disse bøkene til en på 10. Bøkene er lettleste, veldig spennende og svært godt skrevet, men handlingen er til tider rett og slett grusom. Hvis noen har sett den japanske filmen Battle Royale, vet de hva jeg snakker om.

Her i huset er det mor og de to eldste døtrene som har kastet seg over bøkene. Og vi kan nesten ikke vente på bok nummer tre som forventes å komme i 2010. Anbefales!

Det SNØR

For de som skulle være i tvil: Det SNØR ute. Og drømmen om hvit jul må vel være oppfylt til de grader for dem som måtte ha ønsket det (deriblant undertegnede...). Vi med dachs har for øyeblikket et lite problem, bikkja forsvinner straks hun kommer utenfor døra. Ikke bortover, men nedover...


Snø sett fra innsiden. Og jeg er for øyeblikket glad for at jeg aldri rakk å pusse vinduene til jul...

25.12.09

God dagen derpå!

Eller derpå og derpå... Det er jo egentlig NÅ jula begynner! For selv om vi har gått rundt og ønsket hverandre "god jul" i flere uker allerede, var det først klokka fem i går det hele egentlig startet. Og i dag har vi en av årets aller beste dager. Som innebærer at vi rett og slett ikke må gjøre noen ting. Bare gå rundt i pysj, spise godis, se på tv, lese, surfe eller hva som helst og ikke ha noen ting fore. Denne dagen er hellig! (Hvorfor jeg da velger å våkne av meg selv klokka halv sju, kan man bare spørre seg om. Men jeg fikk da iallefall sett på en usett episode av House...)

Julaften her i huset foregikk i velkjente, hyggelige og tradisjonelle former. Og under over alle undre; vi ble ferdige i år også! Selv om det medførte at mor kom seg i seng først ved fire-tiden natt til julaften. Men det er i grunn en tradisjon som hører med det også.

Vi fikk masse flotte gaver og vi er heldige som har folk som kjenner oss. Det er svært, svært sjelden vi får gaver av sette-innerst-i-skapet-typen. Og Mannen overgikk seg selv. Som vanlig.


Noen små glimt fra julaften i Heidi-heimen. Og jeg kan føye til at ribba ble svært vellykket med sprø svor til tross for tilbereding i ny ovn.


 Årets kuleste julegaver. Jeg fikk tilføyd noen nye elementer til min begynnende uglesamling med uglesokker og uglemålbånd fra Linn (og Benjamin) og et uglesmykke fra Mannen (hvor kommer denne fascinasjonen for ugler fra...?). Fra Therese fikk jeg verdens søteste juletre som sklir rett inn i favorittjulepyntsamlinga mi.

22.12.09

Pepperkakehus - og andre alternativer

I dag var det deilig å komme hjem fra jobben! Ikke bare var det begynnelsen på juleferien, men mann og barn hadde vært så flinke! Nå er "ryddig" et relativt begrep her i huset, men resultatet var så absolutt godkjent. Nesten så mor bare kunne stryke og legge på duker og så var det jul!

I tillegg var det blitt bakt kaker. Linn og Pia hadde bakt ut pepperkakedeigen og Ida hadde trillet sandnøtter. Og vips så har vi faktisk fire slag i boks. Og det uten at mor har gjort annet enn å lage pepperkakedeigen. I tillegg har vi kanskje planer om å produsere mer! Men det får vi se på i morgen.

Og når det gjelder pepperkaker; i år har vi ikke en eneste mann eller kone eller gris. Det går i sau, forhistoriske dyr, smiley og puslespill. Men det smaker akkurat som det skal for det!


Frihåndssmiley og andre former. Vi har bil også, men den glemte jeg å ta bilde av.

Jeg har også observert at mange har begynt å legge ut bilder av pepperkakehus på bloggene sine. Og jeg har skrytt av at vi også har laget pepperkakehus. Jeg har til og med pyntet to av dem i kveld. Og viser herved fram resultatet!


Ingen kan nekte på at det er pepperkakehus?

19.12.09

Årets mest hemmelige gave

Jeg skal iallefall ikke fortelle onkel hva han får!


Kan det være - hmmm - en fotball?

Kveldskos

I kveld har vi hatt ordentlig kosemat. Et enkelt og deilig lite måltid som passer utmerket til en fredagskveld. Det eneste som tar tid med retten, er rensing av rekene. Det går nemlig ikke an å bruke reker i lake, det har vi prøvd uten særlig vellykket resultat.

Hvitløksreker med chili
Du trenger:

1 pose ferske eller frosne reker
(vet ikke helt hvor mye posen veier, men vi fyller den ganske full)
1/2-1 chili
3 hvitløksfedd
1/2-1 dl god (oliven)olje (det går bra med helt vanlig rapsolje også)

Rens rekene. Del chilien på langs, fjern frøene og skjær chilien i smale strimler. Skjær hvitløksfeddene i tynne skiver. Varm oljen i en kjele, tilsett hvitløk og chili. La det surre til hvitløken får ørlite farge. Tilsett rekene og skru ned varmen slik at det ikke koker. La det bli gjennomvarmt. Tilsett pepper og ørlite salt. Server i dype skåler sammen med godt brød som dyppes i kraften.


Snaddermat

18.12.09

6 dager igjen til julaften

- men til tross for lange arbeidslister til for tiden hjemmeværende mann og eldstedatter, ser huset mitt omtrent sånn ut:


Derfor er det ikke annet å gjøre for mor enn selv å brette opp ermene og gyve løs på kaoset i morgen den dag. Selvfølgelig samtidig som andre av husstandens medlemmer piskes rundt. Målet er å ha et nesten juleklart hus i løpet av helgen.

Men vi har tjuvstartet litt på julekosen i kveld med å se på filmen Elf med Will Ferrell, en julefilm som beveger seg farlig nær bløtkakekomediesjangeren. Men Will Ferrell er en av få skuespillere som behersker denne sjangeren bra.




Filmen omhandler kort fortalt barnehjemsgutten Buddy som adopteres av julenissens alver og vokser opp i den tro at han selv er en alv. Da han senere får vite at han har en ekte far i live, drar han avgårde for å finne faren. Uten helt å beherske kunsten å omgåes vanlige mennesker.

Noen ganger er man glad for en slik knapp...

14.12.09

Vårfornemmelser i lufta?

I forrige uke blogget I Kaspers hus om H&M som allerede er ute og presenterer vårkolleksjonen sin. Lindex har trukket den enda lenger. Allerede nå, en drøy uke før jul, har de et stativ framme stappfullt med vårens nyheter! Blir spennende å se om klærne blir satt ned til halv pris på romjulssalget...


Bildet er knipset i dag mens jeg var ute på jakt etter julepresanger...

13.12.09

Lussekatter

Vi er helt sikkert ikke de eneste som har laget lussekatter i dag. Men jeg har for første gang brukt ekte safran istedet for gurkemeie i deigen. 


 Safranen er trådete og må knuses i morter før bruk.


Og deigen får en flott, knallgul farge av krydderet.


 Og resultatet blir deilige, myke og gyldne lussekatter.

Singeltilværelsen er over

- og Mannen er hjemme igjen etter mer eller mindre ni måneders fravær. Det er merkelig hvor lenge ni måneder kan virke når man ser framover, mens når man ser bakover, føles det som om det har gått ganske fort.


Tydelige tegn på at Mannen har ankommet heimen.

Mannens hjemreise begynte egentlig allerede forrige søndag. Da ble soldatene puljevis fraktet fra basen i Meymaneh til Masar-e-Sharif (Me S), hvorfra det var meningen at de skulle sette nesa nordover på onsdag. Nå viste det seg imidlertid at værproblemer førte til at de bare fikk fraktet ut drøyt 100 til første flygning og de ca. 20 gjenværende ble nødt til å vente på nytt fly dagen etter. Og blant de 20 var selvfølgelig Mannen. Men værforhold (været i Afghanistan er i skrivende stund omtrent som det vi har her) og andre omstendigheter, gjorde at hjemreisen ble utsatt ikke bare én, men to ganger og først på fredag fikk Mannen og hans medsoldater plass på et fly. Og ikke et hvilket som helst fly. C 17 er et digert transportfly som, hvis opplysningene jeg har funnet på wikipedia er riktige, er nesten 17 meter høyt med et vingespenn på 51,8 meter (Mannen korrigerer meg sikkert når han våkner). Flyreise med mellomlanding i Dubai, tok rundt 11 timer og litt over klokka ett natt til lørdag, fikk jeg melding om at de omsider hadde landet på Gardermoen.
 
Fronten på gigantflyet.


Bagasjen blir nennsomt pakket i en diger haug.


Flysetene er plassert langs ytterveggene og soldatene må dele kabin/lasterom med for eksempel biler.


Alle sitter på første klasse... (?)

I allefall, det er godt å ha Mannen hjemme igjen! Og jeg regner med at i løpet av noen dager er ro, orden og rangordning gjenopprettet i det Heidiske hus.

Jeg vil til slutt komme med noen rosende ord til Forsvaret. De har vært flinke til å ringe og informere meg de siste dagene på grunn av forsinket hjemkomst. Det virker som om det er gode rutiner for kontakt med pårørende.

12.12.09

Vente, vente...

Tiden går uendelig sakte når man venter...


10.12.09

Den store gjøre-dagen!


I dag er det en av de første store gjøre-dagene før jul. Fri fra jobben og med tanker om å få unna en del rydding og rengjøring samt opptil flere gaveinnkjøp. Men fri fra jobben er fri fra jobben og da kan man iallefall sove til man våkner av seg selv! Tror man...

Én ting er at man har glemt å skru av vekking på mobilen, sånn at den som vanlig setter i gang ti på halv sju. Men den er det jo bare å skru av og så kan man snu seg over på andre siden for å sove videre. Verre er det når telefonen ringer en times tid seinere. Og man får Mannen på øret som må fortelle at flyreisa hjem har blitt utsatt litt til. Av noe sånt som 140 som som startet på hjemreisen på søndag, fikk 120 plass på flyet på onsdag. De siste 20 skulle reist på torsdag, men fikk deretter utsatt reisen med nok et døgn. Kan jo hende han er hjemme til jul...

Mannen var ørlite lei seg for å ha vekket meg på fridagen min (vi snakket om den seinest i går). Men når man nå først har gjøre-dag, er det jo greit å komme seg opp! Men så slår det meg, hvorfor er det så stille i huset? Hvor er avkommet som nå burde vært i full gang med å gjøre seg klare til skole? Og selvfølgelig, når mor sover, da sover barna også... Og etter litt vekking og stress, har de som skulle av gårde kommet seg av gårde  og mor sitter i sofaen med pc og te. Og her skal hun sitte en hel tekopp til før hun begynner å virke.

9.12.09

Red Delicious

De pleier å dukke opp i butikkene rett før jul og er så blanke, skinnende og polerte at man tror de må være falske. I det minste  jo en liten nisse eller to ha stått og gnukket på dem for å få fram en så perfekt overflate. Men selv om man nesten ikke kan tro det, kan man faktisk bite i dem uten å bli forgiftet. Trur eg...


Rød, delikat og forhåpentligvis full av sunne stoffer.

8.12.09

Aner jeg et nytt prosjekt?

Denne oppdaget jeg i butikken forleden, og ja jeg ønsker meg den i julegave! Kanskje sammen med en god bunke penger og en aldri så liten samling flybiletter?


Endelig





Da kan man lene seg lett tilbake og konstatere at man iallefall er i gang med julegavehandelen. Ferdig med tre og bare rundt 17 igjen... Dette går veien!

5.12.09

Tanker om julegaveshopping


I dag har jeg begynt på julegaveshoppingen. Eller det vil si, jeg har vært ute og sett etter julegaver. Som alltid er det noen gaveideer som må forkastes. Enten fordi gaven er mye dyrere enn antatt, eller så eksisterer ikke det jeg har tenkt på i det hele tatt. Og som alltid finner jeg ting jeg synes er fine og tenker at vil være flotte gaver. Men istedet for å kjøpe dem med én gang, må jeg liksom gå og tenke litt på det. Og da kan du banne på at når jeg endelig har bestemt meg for at akkurat det var den perfekte gaven, da er butikken utsolgt for den tingen.

Jeg har alltid vært imponert over folk som er tidlig ute med julegaver. Og som 1. desember kan lene seg tilbake og studere gavehaugen mens de knasker pepperkaker og tenker at det eneste som nå gjenstår er å pynte juletreet. Men så begynte jeg å grunne litt på det. OK, det har vært salg på glassmagasinet hele året og glassmagasinet har fine ting. Men hvis dere har fått unna mer enn halvparten av gavene der, hvem er det dere kjøper til og hva kjøper dere egentlig? Er det tante Gunn som får nok en bolle eller noen telysestaker som kommer til å havne lengst inn i skapet, eller har tante Gunn virkelig ønsket seg noe fra glassmagasinet? Igjen?

Nå kjøper ikke vi gaver til alle tanter, onkler, fettere og kusiner, men selv om vi bare kjøper til de nærmeste + noen venner og venners barn, ender vi fort opp i godt over 20 personer som må få. Og det merkelige er jo at av dem har Mannen én å kjøpe til, mens resten stort sett er mitt ansvar. Tanken om å kjøpe den PERFEKTE gaven er selvsagt alltid til stede. Noe som verken er lett eller alltid lykkes. Men det er ganske viktig for meg at gaven er noe som ønskes. Og at hvis den er helt feil, kan byttes. Med en julegave fra glassmagasinet kjøpt i april kan vel det neppe gjøres? Nå tror jeg jo at de fleste kjøper gaver med de beste intensjoner, men hvis man begynner å kjøpe gaver etter samlebåndsprinsippet, burde man kanskje revurdere hvem man skal bytte gaver med?

Jeg er heldig som har en mann som er (har blitt) svært flink til å kjøpe gaver til meg. Han har alltid kjøpt gaver med den beste hensikt, men det har ikke alltid lykkes helt allikevel. Det toppet seg/nedturen kom på 30-årsdagen min. Jeg ønsket meg sikkert noe personlig som kunne markere overgangen fra 20- til 30-tallet. Det jeg fikk, var en trådløs hustelefon. Den var selvfølgelig kjøpt i beste mening, tanken var at jeg kunne sitte og skravle hvor som helst samtidig som jeg ammet. Men jeg, mitt utakknemlige, trolig hormonelle beist, klarte nok ikke å vise den helt store begeistringen. Og for å si det kort, han har ikke gjort en sånn "tabbe" siden. Nå forlanger han en detaljert ønskeliste og det har nesten blitt sånn at jeg er redd for å si alt jeg ønsker. Fordi det da kan hende at jeg nettopp FÅR alt jeg ønsker.

Om jeg fikk kjøpt noen julegaver i dag? Nope! Ikke en eneste. Og det er nå 19 dager igjen til julaften...

3.12.09

Årets julehit?

Eller kanskje ikke...

Christmas Badgers


2.12.09

Brente mandler

I kveld har det faktisk luktet litt førjul i huset. Ida skal ha praktisk prøve på skolen på fredag og har derfor øvd seg litt hjemme i dag. Heldige oss! Eller uheldige, alt ettersom... Brente mandler er farlig godt!


Mandler er sunt, er det ikke?

Faren over


I dag takket jeg nei til å svineinfluensavaksinere Pia. Riktinok under noe tvil, men allikevel med ganske stor overbevisning. Og i kveld går Folkehelseinstituttet ut med opplysningen om at influensafaren er over for denne gang... Men selvfølgelig med oppfordring om at vi skal fortsette å vaksinere oss. Lurer på hva slag chip det er de egentlig sprøyter inn i oss?

1.12.09

23 dager igjen

Med en juleplate på spilleren og synkende temperatur utenfor, nærmer 1. desember seg slutten. Og man kan bare konstatere at man ikke har kommet et eneste skritt lenger i juleforberedelsene...