31.1.12

Jobbkopp med boks. Ukens ugle #20 og #21

Jeg drikker egentlig ikke særlig mye te på jobb. Og når jeg sier "ikke særlig mye" tilsier det sånn ca tre kopper. Totalt. På fire år. Det betyr ikke det at jeg ikke liker te, det er bare det at te har en tendens til å føre til plutselige og nødvendige - hm - pauser. Derfor foretrekker jeg å drikke te hjemme. Iallefall fram til nå! Dessuten, det går faktisk an å drikke vann av kopp også. Og kakao! 

Alle kommer til å vite hvem koppen tilhører! Og boksen skal få erstatte blomsterpotta jeg til nå har brukt til oppbevaring av penner og annet rask.

24.1.12

Sånn!

Måtte bare få det ut. Og nei, det handler ikke om å tape i Wordfeud...

Smykkejungelen. Ukens ugle #19

Et av de veldig mange. Husker ikke hvor det kjøpt, men det er det helt sikkert!

Ekte jugle. I duse farger.

22.1.12

Helt over?

Betyr det at jula er helt, helt over nå? På tide kanskje...

20.1.12

Dagens

Til mine medsøstre: 

Gå til google og søk på udugelig dame. Sjekk resultat.


19.1.12

Naturstridigheter


I dag har vi vært i begravelse. En relativt ung nabo har gått bort. Det føles naturstridig at en tilsynelatende frisk person på 38 bare plutselig ikke er mer. Kirken var stappfull og presten holdt en fin og rørende minnetale. Og selv om vi ikke var nærmere enn det en hyggelig nabo er, ble vi sterkt beveget.

Jeg gjengir et vakkert dikt fra talen.


Gud har plukket blomster.
han så seg om og sa:
den vil jeg ha-og den!
Jeg vet nok at det smerter, for dem som er igjen.

Men jeg har mine planer, som bare jeg forstår,
men kanskje noen aner, ettersom tiden går.

At Gud er glad i blomster, er både visst og sant.
Nå har han atter plukket den fineste han fant.



17.1.12

For bokelskeren. Ukens ugle #18

Nå er det sjelden at jeg bruker bokmerke. Jeg har en tendens til å bare lukke boka for så å åpne den på omtrent samme sted for å fortsette å lese. Men det vil ikke si det samme som at jeg ikke kan eie et bokmerke eller fler. Spesielt hvis de er en smule uglete.

Én av opptil flere uglebokmerker.

13.1.12

20 den 13.

På denne fredag den 13. er det temmelig nøyaktig 20 år siden et vakkert pikebarn så verden for første gang. Vel, vakkert og vakkert, det var vel kanskje ikke førsteinntrykket. Dessuten "så verden" kan vel også modifiseres i og med at hun valgte å komme med bakenden først. Men med tiden vil jeg påstå at hun har grodd seg til og blitt et vakkert pikebarn.


Som slett ikke møter verden med bakenden til.


Men har blitt målbevisst, selvdisiplinert og egenrådig.



Og selvfølgelig helt unik.


Gratulerer så mye med 20-årsdagen til verdens beste Ida!

10.1.12

To be prepared - ukens ugle #15, #16 og #17

Neida, jeg venter slett ikke små. Selv om jeg selvfølgelig er ung og sprek nok til det! Ikke heller er det barnebarn nær forestående så vidt vites. Men jeg HAR to voksne døtre, og med tre døtre totalt regner jeg det som relativt sannsynlig at minst én av dem med tid og stunder kommer til å formere seg. Og hva er det viktigste når jeg i framtiden får barnebarn? Jo selvfølgelig å få uglifisert dem så fort som mulig. Før idretten og korpset tar dem!

3 X uglebody for drøyt hundrelappen, en framtidig uglemormor klarte ikke å dy seg. Gal, jeg?

8.1.12

BRB

Jeg lover å komme sterkere tilbake med bloggingen bare jeg har fått unna noe nødvendig og viktig arbeid! 

4.1.12

Nattkunst

Det har visstnok lenge vært planer om å opprette en kunstpark i nærområdet vårt. Og i 2009 kom det første objektet på plass. Men så skjedde det ikke noe mer og Hammering Man har lenge stått alene og hamret.

Hammermannen

Men så, i desember skjedde det noe. Plutselig kunne vi skue en lysinstallasjon på andre siden av elva. Veibrua er opplyst med rødt på undersiden, jernbanebrua lyser blått og midt mellom der lyser et enormt sagblad opp i hvitt. Rett og slett et flott syn i nattemørket!

Lysende sagblad

Andre som har opplyste nærområder?

3.1.12

Uglejulesmykke. Ukens ugle #14

Ukens ugle er litt julete. Men siden jula nå er på hell og jeg ikke rakk å bruke den denne jula, tror jeg at jeg kaller den et helårsuglejulesmykke. Og bruker den når jeg har lyst.

Rød og litt morsk. Kjøpt på Liseberg.

2.1.12

Nedtur? Eller opptur?

At vekten viser noe mer nå enn for ei uke siden, er det en nedtur eller opptur?


Godt man ikke har noen (offisielle) nyttårsforsetter på det området. Og at det kjennes greit ut at det nå er nesten helt hverdag igjen...

1.1.12

Tjälknöl, godteskåltømming - og nyttårsforsetter

Først og fremst - 

Riktig godt nytt år, folkens! 

Håper alle hadde en hyggelig feiring fri for øyeskader og andre uhumskheter.

Rakettbilde tatt med kompaktkamera - øyeblikksflaks, kalles det.

Nyttårsaften ble ei rolig feiring i det heidiske, med datter, svigersønn og svoger på besøk. Begrensede mengder alkohol ble inntatt, selv om dagens hodepine skulle tilsi adskillig større mengder. Til mitt forsvar kan jeg legge til at hodepinen begynte før gårsdagens feiring, og kun det at det var nettopp dagen det var,  hindret undertegnede i å krype til køys i ti-tiden.

Og fra en feiring til den andre, 1. nyttårsdag pleier vi alltid å invitere til middag. Og i dag serverte jeg den velkjente retten tjälknöl. Hva? Ikke hørt om det før, sier du? Det er rett og slett langtidsstekt steik av okse (eller feks. elg) som etter stekeprosessen legges noen timer i lake. Veldig godt og kan virkelig anbefales hvis man har god tid. Jeg slang steika inn i ovnen klokka 02.00 natt til fredag og regnet med at den skulle være ferdig i god tid lørdag formiddag. Da klokka begynte å nærme seg seks på nyttårsaften og steika ennå ikke hadde nådd riktig kjernetemperatur begynte jeg å bli ørlite bekymret. 16 timer i ovnen burde strengt tatt holde. Og den ble ferdig og den ble god, men som sagt, god tid må beregnes!

Tjälknöl med fløtegratinerte poteter, grønnsaker og baslamicosaus.

Resten av 1. nyttårsdag har forøvrig gått med til iherdige forsøk på å tømme godteskåler og kakebokser. Det er viktig at det er TOMT før hverdagen begynner igjen. Men hard jobbing til tross, det er ALTFOR mye godis igjen. Og da får man heller sette inn det som visstnok kalles selvkontroll. Jaja, vi får se...

Og så over til det aller viktigste: Nyttårsforsetter! I fjor hadde jeg ett helt nyttårsforsett. Det gikk ut på at jeg skulle bli uendelig mye bedre til å planlegge. Og jeg kan vel meddele at jeg har strøket med glans! Nei, jeg har ikke blitt det snev bedre til planlegging. Derfor gir jeg meg selv ett år til med akkurat dét forsettet. Og kan nevne at jeg allerede har tenkt ut NÅR jeg vil he ferie og omtrent HVOR vi har lyst til å reise i år. Så da er jeg iallefall i gang!

Nytt år, ny bok, men foreløpig ikke ett ord skrevet. Men det kommer! For 2012 skal bli planleggingens år!

Og forresten, én annen ting ble innført i heimen i fjor. Det var riktignok ikke et nyttårsforsett, men det kunne like gjerne ha vært det. Nemlig gjeninnføring av lørdagsgodis. Ikke konsekvent og ikke uten unntak, men som en god regel og se, det har faktisk gitt positive utslag! Så det er noe som skal videreføres i 2012!