I dag har vi vært i begravelse. En relativt ung nabo har gått bort. Det føles naturstridig at en tilsynelatende frisk person på 38 bare plutselig ikke er mer. Kirken var stappfull og presten holdt en fin og rørende minnetale. Og selv om vi ikke var nærmere enn det en hyggelig nabo er, ble vi sterkt beveget.
Jeg gjengir et vakkert dikt fra talen.
Gud har plukket blomster.
han så seg om og sa:
den vil jeg ha-og den!
Jeg vet nok at det smerter, for dem som er igjen.
Men jeg har mine planer, som bare jeg forstår,
men kanskje noen aner, ettersom tiden går.
At Gud er glad i blomster, er både visst og sant.
Nå har han atter plukket den fineste han fant.
Så trist.
SvarSlettSamme alder som meg.
Tenker i grunnen mye på døden jeg.
Jeg kan tenke..tenk om jeg bare sovner og aldri våkner igjen.
Grøssende tanke. (Er nok preget av slektsforhold, både nært og fjernt fra barndommen og oppover)
Begravelser er tunge synes jeg, men de kan samtidig ha noe vakkert over seg.
god klem til deg.
*mange dødsfall i sektsforhold* skulle det være..
SvarSlettSå trasig, på min alder og. Begravelser er både bra og tungt, masse følelser. Håper du får en fin helg tross alt.
SvarSlettHuff så trist! :( Varme tanker til dere og de andre pårørende.. verden er brutal av og til. :/
SvarSlett