23.9.13

Konfirmasjon og sånn...

Nå er snart noen nødt til å stoppe tida for meg! En rask titt på kalenderen i stad konstaterte at det kun var drøyt 13 uker igjen til jul. 13 uker! Det er jo ingen ting! Og for de som sier at, joda, det er goood tid, dem om det! For det er allerede åtte uker siden vi kom hjem fra ferien i Spania og vi har jo bare så vidt kommet innenfor døra!

Men, nå er det verken jul eller sommerferie vi skal snakke om her. Nå skal det handle om konfirmasjon. Til datteren, den yngste. Som allerede ligger en uke tilbake i tid. Konfirmasjonene altså, ikke datteren.

Noen er ute i veldig god tid med ting, vi er (som muligens kjent) det ikke. Heidi hadde overlatt anskaffelse av lokale til Mannen. Han fikset det tross alt sånn at vi hadde forrige konfirmasjon på Akershus festning. Sånn ble det ikke denne gangen. Noe Mannen glemte å fortelle Heidi. For han tenkte da at vi liksågodt kunne feire dagen hos sin far, som for så vidt har plass nok. Men da satte Heidi seg på bakbeina. Det er fint hos svigerfar, men å fikse og ordne og styre og stelle med alt selv når man skal ha mange gjester, dét har man gjort før. Og dét hadde man ikke lyst til igjen. Så Mannen ble sendt ut med lua i handa rett før ferien og fikk heldigvis napp på første forsøk. Og vi fikk flotte lokaler på Aur gjestegård. Med super service og deilig mat i mengder. Og så vidunderlig det er å slippe både pynting og ikke minst rydding! Det svir ganske godt i nettbanken, men det kan det få lov til å gjøre i forbindelse med en sånn anledning!

Det ble litt dårlig med fotografering på selve dagen og en gjennomgang av kameraet i ettertid, viste store mangler. Ingen bilder av konfirmant med søstre, foreldre eller besteforeldre. Nesten ingen bilder av gjester. Dårlige bilder av kakebord osv. osv. Men noen bilder som bekrefter at dagen fant sted, kommer her:

Litt enklere borddekking enn om jeg hadde hatt full kontroll selv, men pent og ryddig.

Gaver til konfirmanten.

Vi husket å sende bilde til kakebakeren, men glemte helt å ta med tekst! Men kaka ble pent pyntet og smakte fortreffelig.

Litt vedmodig at yngstedatteren er i ferd med å tre inn i de voksnes rekker, men vi er uendelig stolte av den vakre datteren vår!

3.9.13

Blomkålsuppe

Etter utallige forespørsler (én!) om oppskriften på blomkålsuppa mi, legger jeg den selvfølgelig ut!


Blomkålsuppe med bacon
(2-3 porsjoner)

1 middels stort blomkålhode
1/2 løk
1/2 purre
6 dl vann
1 grønnsaksbuljongterning
1,5 dl matfløte
salt og pepper
1 pk bacon (ca. 150 g)

Del baconet i små terninger og stek det sprøtt i en tørr stekepanne. Legg det over på et stykke kjøkkenpapir for å trekke bort noe av fettet. 

Skyll og del opp blomkålen i mindre biter. Kok opp i vann sammen med buljongterning, purre og løk. La koke i 10-15 minutter til blomkålen er myk. Ta til side noen fine blomkålbuketter og mos resten av suppa med en stavmikser. Tilsett fløte og gi det hele et oppkok. Tilsett bacon og blomkålbuketter og smak til med salt og pepper.

God middag!



2.9.13

Hverdag 2

Da har faktisk hverdagen allerede vart i fire uker! Nå er det igjen helt normalt å stå tidlig opp, smøre matpakka og dra på jobb. Og glede seg til helga. Før det er jobb igjen. 

Men hverdagen er egentlig helt grei den. Det gjelder bare å finne lyspunktene i de små ting. Som å gå hele dagen og glede seg til man skal hjem og lage en god, gammeldags blomkålsuppe!

Ikke noe fænsi, smænsi, men skikkelig blomkålsuppe med bacon!

1.9.13

Måned med R

Nå har jeg ikke tenkt å nevne høsten med ett ord!(?) De som kjenner meg, veit at jeg kommer til å klamre meg til bare føtter og sandaler i minst en måned til (mens de som ikke kjenner meg like godt, er overbevist om at jeg er i full gang med juleplanleggingen...) 

Men uansett, om det nå er sommer eller h...  ei, så er det helt sikkert at det er en måned med R i seg. Og hva må man gjøre når man har en måned med R?

Samvittighetsfullt innkjøpt på siste dagen i måneden uten R

Nå har jeg egentlig aldri vært noen tranentusiast, men jeg tok det i hele siste vinterhalvår. Og egentlig har jeg aldri vært så forkjøla som jeg var i den perioden. Men det var jeg så absolutt ikke aleine om, så jeg skal gi Möller's én sjanse til...

Hilsen Heidi, den sunne.