31.5.15

Symaskinisten

Man har symaskin. Man kan etter prinsippet bruke den. Iallfall til å legge opp bukser og sy i knapper. Men sånn ca. der stopper det. For sånne symaskiner har en tendens til å være litt egenrådige. Plutselig roter tråden seg til eller man tråkker litt for hardt på pedalen eller nåla knekker eller... Men så var det det med nyttårsforsetter, da. Og lysten til å beherske maskinen. Samt at noen legger inn et ønske om noe jeg skal lage.

Så da går man vel til innkjøp av noe stoff, da?

At ugler er involvert, skader ikke...

Det aller skumleste er når man skal begynne å klippe i stoffene:

Gjør jeg feil nå, så...

Ready, steady, go!

Være stø på hånda og rolig på foten!

Voilá! Ferdig produkt! Et mykt og lunt babyrede. Det bør ikke finkjemmes i sømmene, men undertegnede er relativt fornøyd med resultatet. Og nyttårsforsettet om å bruke symaskinen til annet enn opplegg og knapper - check!

Men hvorfor syr du babyrede nå da, Heidi? Er ikke barnebarnet ditt et halvt år gammelt allerede?

24.5.15

Det farlige Internettet

Man advares stadig om hvor farlig Internett kan være. Ikke del alt av bilder, ikke del opplysninger om deg sjøl, vær forsiktig med hvem du kommer i kontakt med osv. osv. I dette er det mye både viktig og riktig og dette er selvfølgelig noe man innprenter sine barn. Men nytter det noe særlig? Og hvor farlig er det egentlig?

For kort tid siden slapp husets tenåring bomben. Jo, hun hadde møtt en fyr på nett og nå ville han gjerne komme og hilse på! For å si det sånn, det er mange tanker som raser rundt i et mammahode i en sånn situasjon! Hva er dette, hvem er dette, hvordan skal vi takle det? Og så viste det seg å ikke være så skummelt i det hele tatt. Torsdag denne uka sto verdens hyggeligste, høfligste og ikke minst engelsk gutt ganske så plutselig i stua mi. 

Noen blir litt fortere husvarme enn andre!

Den unge engelskmannen hadde selvfølgelig ordnet seg husvære i Oslo, men etter ei dårlig natt der, tilbød jeg ham heller om å flytte inn til oss. Eller, iallfall "crashe" på sofaen her et par netter. Noe han tydeligvis foretrakk framfor å dele rom med seks russere på vandrerhjem.

Hmm, noen har okkupert sofaen min! Og Mannen sin!
(Nå må vi for svarte få fortgang i oppussingen, sånn at vi kan tilby folk anstendige soveplasser!

Nevnte jeg forresten at fyren jobber som kokk? Og hvor ofte får du en ukjent inn i huset som etter to dager tilbyr seg å lage middag til hele familien?

Hummus- en liten del av maten vi fikk servert, jeg glemte å ta bilde av resten...

Konklusjon: ikke alle på Internett er seriemordere, noen ER faktisk den de gir seg ut for, jeg har fått trimmet en noe skranten og ubrukt engelsk og ikke minst, verden er egentlig ganske liten...

17.5.15

Den syttende

Hipp hurra og gratulerer med dagen!

I dag slo 17. mai-været virkelig til! Med styrtregn og synkende temperatur(!), ble det første heldags innendørsfeiring av dagen ever. Men med korps og barnetog som går rett forbi huset, ble det mulig å suge til seg litt stemning uansett. Og med NRKs generøse 17. mai-sending, gikk man ikke glipp av så mye (Mannen ble så lei til slutt at han skifta kanal til Sinnasnekkern...).

4,7 grader er ikke rekord, men guffent nok!

Vi hadde selvsagt invitert til tradisjonell 17. mai-lunsj. Og målet her er egentlig å gjøre det så enkelt som mulig. Spekemat, eggerøre, ost - det skal ikke så mye til. Minipaiene var litt mer fikling.

Tradisjonelt og enkelt...

Ikke fullt så tradisjonelt, men dekorativt og fargemessig korrekt.

Kaker hører selvsagt med:

Minipavlovas med bær og vaniljekrem

Sjokoladekake med krem og bær - får det blitt mer 17. mai?

Også er man jo så heldig å få besøk av barnebarn! Dagens absolutt finest kledde i nydelig farmor-strikket nordlandsbunad med kyse og cape.

Hedwig i finstasen. Flankert av pappa Benjamin og tante Ida.


10.5.15

Konfirmasjonstid

Jepp, det er konfirmasjonstid. De to siste dagene har det strenet bunadskledde mennesker forbi huset vårt på vei til kultursenteret der den borgerlige - eller mer korrekt - den humanistiske konfirmasjonen foregår. Selv har jeg aldri overvært en humanistisk konfirmasjon, men i følge ryktene skal det være både høytidlig og stemningsfullt og jeg tviler ikke på det. Dessverre er det begrenset med plasser under seremonien, så kun nærmeste familie kan delta. Vi var imidlertid invitert i selskapet til en av konfirmantene i går og det var selvfølgelig vel så trivelig. Flott og snart voksen konfirmant, fine taler, god mat og hyggelig selskap. Siden jeg ikke har innhentet tillatelse til å legge ut bilder av konfirmanten, lar jeg selvfølgelig være å gjøre det, men kortet jeg lagde til konfirmanten føler jeg at jeg trygt kan dele. (For dette er jo bevis på at jeg fortsatt jobber med nyttårsforsettene mine...)

Forside

Bakside

3.5.15

Godfilmer!

Så langt i år har jeg sett drøyt 50 filmer. Og det er slett ikke bare gull jeg har brukt tida mi på (Netflix har noen godbiter, men uendelige mengder med fyllstoff!). Derfor er det så deilig når man kommer over filmer som virkelig treffer!


Pride: Vi snakker 1984. Gruvearbeiderne i Storbritannia er i streik, noe som begynner å tære på familiene deres. De homofile kjemper sin egen kamp og en gruppe homofile assosierer gruvearbeiderfamilienes problemer med sine egne og bestemmer seg for å samle inn penger til de streikende. Problemet er å få noen til å frivillig ta imot donasjonene. Til slutt er det et gruvesamfunn i Wales som takker ja og det er duket for en kulturkollisjon uten like. Dette er en skikkelig godfilm! Jeg synes ikke den er så hysterisk morsom som den blir annonsert som, men det er lun humor, fine personligheter og lærdom om at man ikke skal skue hunden på hårene!



Interstellar: Jeg ble svært begeistret for filmen Gravity i 2013, Interstellar er en sci-fi i samme kategori. Men mens Gravity er basert på eksisterende romfartsforutsetninger, er Interstellar mer basert på teorier og framtidsvisjoner. Det blir en del teorier om ormehull og tidsreiser samt fagspråk jeg ikke har peiling på, men filmen blir ikke mindre spennende for det. Og jeg blir alltid imponert over hvordan man trakterer romferger i kritiske situasjoner og er veldig glad for at jeg aldri kommer til å komme i en sånn situasjon selv. Eneste ankepunktet mot Interstellar, er at den kanskje er litt lang med sine 2 timer og 48 minutter. Vi måtte dele den opp over to dager.