28.2.10

Skosåle?

Eller deilig, nybakt grovbrød? Om dette blir nok Heidi og Mannen aldri enige.

Heidi sier nam!

27.2.10

Løp og kjøp!

Det er helt utrolig hvordan snøen fortsetter å DYNGE ned! Er det ikke kaldt, så snør det. Er det kaldt, så snør det jammen meg da også.

Uansett har yngstedatter og jeg kavet oss gjennom snøføyka for å ta en liten handlerunde på senteret i dag. Og hva møter oss der? Cubus har en hel vegg full av bikinier! Og i barneavdelingen var det stort sett kun capribukser og t-skjorter med bilde av solbriller å oppdrive. Erfaringsmessig er dette borte i løpet av mai, så løp og kjøp!

Med en datter som egentlig ønsket seg et digert skjerf, kan jeg fortelle at vi gikk tomhendt fra butikken. Jeg gidder ikke å gjenta meg sjøl, jeg har vel allerede ganske tydelige sagt hva jeg mener om den saken. Vi dro iallefall hjem og brygget oss hver vår digre kopp med kakao. Med marshmallows. Det er ikke heeelt tid for iste på terrassen ennå...

26.2.10

På besøk hos naboen

Til tross for at vi bor under to timer fra nærmeste kjøpesenter på andre siden av grensa, er det sjelden vi drar til Sverige på harryhandel. Jeg har liksom aldri helt fått til det der med svenskehandel. Vi har som regel plukka med oss litt bacon, et par kilo kyllingfilet samt litt varm spareribs som vi har fortært i bilen. Og det har vært det. I dag fikk jeg egentlig en aldri så liten oppvåkning. Altså, jeg har alltid visst at det er rimelig kjøtt i Sverige, jeg har bare egentlig ikke reflektert over det. Men etter en episode i fjor, da jeg skulle ha tak i lammekjøtt til en gryterett og det eneste jeg fant var to poser frossent fårikålkjøtt som jeg måtte rense for bein før jeg kunne bruke det, har jeg tenkt litt. Jeg bor i et område der jeg i en omkrets på under 500 m har både Obs, Rema, Joker, Kiwi, Ica og Meny og enda så er det vanskelig å få tak i det man skal ha. Hvorfor er det da sånn at bare vi kommer over grensa så finner vi meter på meter med kilovis med ferskt kjøtt? I dag fikk jeg iallefall med meg både lammekoteletter, kalkunfilet og kalvekjøtt hjem. I tillegg til bacon.

 
Meter på meter med ymse kjøttslag.

En annen ting vi som regel pleier å styre unna i Sverige, er godisbutikkene. Ikke i dag. Og når man først har begynt å fylle posen, er det vanskelig å stoppe! Og resultatet er selvfølgelig at man blir kvalm og uvel og godtebollen er allerede plassert laaangt unna! Og bare for å vise hvor uberegnelig man kan bli i gjerningsøyeblikket:

Én kilo minimarshmallows er MYE! Jeg ville egentlig bare ha litt som vi kunne ha i kakao. Jeg tror det må bli mye kakao på oss framover... Finnes det andre bruksområder for marshmallows?

Og så et lite tips til de interiørinteresserte: Ved Kongsvinger ligger det en sjarmerende interiørbutikk som heter Snoka Miljø. Jeg trodde egentlig det var en helårs julebutikk der, men akkurat nå solgte de iallefall ut juleartikler til halv pris.

Det var unektelig litt julesteming i slutten av februar.

Interiørutvalget forøvrig var veldig variert og i mange stilarter. Mannen og jeg fant en bestikkserie vi falt for og som fikk lov til å være med oss hjem.

Kniver og gafler. Store og små skjeer måtte bestilles og kommer senere.

Men som jeg sa til Mannen: Hvis vi kjøper dette bestikket så er vi faktisk nødt til å kjøpe nytt servise også. Dette matcher overhodet ikke Bogstad Mauden!

- Det er greit, sa Mannen...!!!

Percy Jackson og lyntyven


Med det samme jeg er i gang med omtaler, kan jeg ta med én til. En film denne gangen.

I går var hele familien på kino og så på Percy Jackson og lyntyven. Historien var totalt ukjent for meg inntil vi så en forfilm på kino tidligere i år. Det viste seg at filmen er basert på den første av (så langt?) fem bøker i en svært populær og prisbelønnet fantasyserie av forfatteren Rick Riordan. Og serien virker spennende nok med gamle, greske guder og en nålevende gutt som er uvitende om at han er en halvgud. Første bok og altså filmen, handler om at Zevs beskylder Percy for å ha stjålet lynet fra ham og krever at det må leveres tilbake innen en tidsfrist for å forhindre krig.

Grunnlaget for filmen er altså helt klart til stede. Derfor blir jeg rett og slett lei meg når både manusforfatter og produsent tydeligvis skusler bort muligheten til å lage en GOD film. Filmen har fått 11-årsgrense, noe som kanskje er greit på grunn av noen litt skumle effekter. Men samtidig har filmen en OVERTYDELIGHET (som amerikanske filmer til tider kan ha) som tyder på at den kan være beregnet på langt yngre barn. Dialogen kan ikke sies å være spesielt god, satyren i filmen (spilt av Brandon T. Jackson) har fått tildelt en urtypisk SVART rolle ("yo man") og man burde kanskje valgt en litt mer rufsete framstilling av en ADHD-rammet hovedperson? Det er ikke noe ved den pene og hyggelige Percy som tyder på at han er i ferd med å bli utvist fra skolen. Og dessuten, man viser vel litt følelser når man mister moren sin?

Jeg kan ikke si at jeg kjedet meg under filmen, men innimellom var irritasjonen ganske stor. Med det materialet burde dette vært en så utrolig mye bedre film. Og dessuten, MAKAN til produktplassering fra Apple og Converse...

25.2.10

Dan og symbolene

Omsider har jeg blitt ferdig med Dan Browns Det tapte symbol. Jeg tør nesten ikke fortelle hvor lang tid jeg har brukt på boka, som min mellomste datter leste ut på to dager. Og mens jeg har holdt på med symbolene, har min yngste datter nesten fullført begge de to siste Twilight-bøkene, samt lest ut en haug med animorphs... Dette er ikke en bibliotekar verdig! Og målet mitt med å lese én bok i uka er relativt langt ute i det blå...

Vel, Det tapte symbol, altså. Jeg var blant dem som falt ganske grundig for Da Vinci-koden og dens teorier. Nok til at jeg kastet meg over Engler og demoner - og ble skuffet. For meg var de to bøkene altfor like. (Men som film fungerte Engler og demoner uendelig mye bedre enn Da Vinci-koden). Det tapte symbol skiller seg litt ut fra de to andre, selv om denne også holder seg godt innenfor religiøse temaer. Vi møter igjen Robert Langdon som blir forspurt av en gammel venn om å holde et foredrag i Washington. Ved ankomst til hovedstaden, viser det seg imidlertid at vennen er kidnappet og at kidnapperen trenger Langdons kunnskap for å løse en gammel kode.

Dan Brown skriver utvilsomt spennende og drivende fortellinger. Og korte kapitler gjør at boka er lettlest. Det er vanskelig å vite om Brown er særs god på research eller bare har en fantastisk godt utviklet fantasi. Teoriene er interessante og noen av påstandene skulle det være relativt lett å dobbeltsjekke hvis man gidder det. Selve handlingen i boka blir derimot litt for søkt for meg. Det er greit med gale mennesker, men det går grenser for galskap også.

24.2.10

Vinterferie! Og mammutkupp.

Vel, overskriften er muligens en liten overdrivelse. Men man skal slett ikke kimse av to dagers ekstra fri. Og når man får kjøpt en bok til under halv pris, så er jo det et lite kupp. Selv om det ble med den ene boka.

Det er litt rart å gå på mammutsalg nå. For bøker som nesten akkurat har ligget på ventelister på biblioteket, ligger nå til halv pris i butikken. Men selv med nedsatt pris, er mange bøker så dyre at man ikke helt får følelsen av å gjøre et kupp. Nå kom jeg meg ikke ut på salget før dag 3 og det kan selvfølgelig være grunnen til at jeg muligens har gått glipp av de største godbitene. Forøvrig skal det sies at de virkelige kuppene har jeg som regel gjort på restesalget etter mammuten, så kanskje det er håp i år også.

Enn så lenge skal jeg sette meg under mitt tredoble pledd og kose meg med å planlegge årets (eller neste års, evt. nesteneste års) hage.

Fin hagebok. Nedsatt fra 399,- til 169,-.

22.2.10

Såpe og bakkels

I går skulle vi feire min mors bursdag og hvis dere har en mor som min, så ønsker hun seg ingen ting. Bare "snille barn" samt at vi kunne hjelpe til én time hver i hagen hennes til sommeren.

Selvfølgelig kan vi gi bort litt hagearbeid, men det er litt vanskelig å overrekke vinterstid. Og siden man er et "snilt barn" er det ikke noe morsomt å komme i en bursdag uten gaver. Det er da man får den gode ideen om å lage ting selv! Og jeg tenkte jeg kunne lage såpe, vannbakkels og et fantasifullt kort.

De som kjenner til mine prokrastineringsproblemer, kan jo tenke seg når jeg startet med prosjektene. På søndagsmorgener har man jo goood tid, noe som selvfølgelig førte til at jeg ti minutter før vi skulle være i bursdagen sto og klippet ut deler til det svært enkle kortet som jeg ikke rakk å ta bilde av en gang (uten at det var noe tap). Men såper fikk jeg laget! Opptil flere ganger...

Det var det der med å lese bruksanvisninger, da. Jeg har nemlig kjøpt såpestempler. Og jeg skjønte aldri når jeg skulle bruke de stemplene. La jeg dem på såpene for tidlig så sank de jo nedi, la jeg dem på for sent, ble det ikke avtrykk i det hele tatt. Etter to forsøk, var jeg litt furt. Det var da min geniale datter sa: Du mamma, du skal ikke legge stempelet i formen før du heller såpen i, da? Selvfølgelig! Hadde jeg brukt 2 minutter på å lese pakkevedlegget til stemplene, hadde jeg sluppet å smelte om såpen to ganger... Nå fikk iallefall jeg også til helt greie avtrykk på såpene mine.

Kremsåpe med "fresh" duft, kjøkkensåpe med kaffe og sitron og rosesåper av transparent såpemasse tilsatt rød farge og roseduft.

Og så var det vannbakkels da. Min mor er veldig glad i vannbakkels. Hun pleier å få det på morsdagen. I år ble det fastelavnsboller istedet. Derfor skulle hun få det i går. Og jeg er god til å bake vannbakkels. Jeg mislykkes ALDRI med vannbakkels. Vel... Inntil i går. For det er nemlig IKKE sånn vannbakkels skal se ut. Og selvfølgelig manglet jeg ingredienser til å lage en porsjon til.

Flatbakkels

Bra moren min hadde klart å bake kake selv.

20.2.10

Samlivets konsekvenser - og en åpenbaring

I dag fikk jeg en åpenbaring i butikken. Ikke av de helt store, men allikevel med følelsen av et usedvanlig klart øyeblikk. Og med undring om hvorfor i huleste har man ikke tenkt på det før?

Altså, man deler hus og hjem, i Heidi og Heidimannens tilfelle i mer enn 20 år. Og man tilpasser seg hverandre og hverandres smak. Sånn er det bare. At den ene liker syltetøy og den andre foretrekker skinke, gjør at man kjøper syltetøy og skinke. Men så er det de tinga man liker som er felles, sånn som for eksempel gulost og brød. Og tannkrem. Da bør man prøve å bli enige. Heidi foretrekker Norvegia, Mannen påstår at han ikke liker Norvegia og at det bare er Jarlsberg som gjelder. Derfor har Heidi i alle år funnet seg i å spise Jarlsberg fordi hun tross alt synes Jarlsberg er helt greit. Heidi liker grove brød, gjerne med masse korn og frø. Toppen av grovhet for Mannen ligger på kneippbrødnivå. Derfor er det helst den halvgrove brødtypen som havner her i huset. Og når det gjelder tannkrem, så er det noe Mannen sjelden får lov til å handle. Nettopp fordi han ofte kommer hjem med vond tannkrem.

I dag har vi vært på lørdagshandel. Og det gikk bra. Helt til vi kom til brødhylla. Da begynte diskusjonen. Mannen ville slett ikke kjøpe det grove brødet, eller "skosåla" som vi akkurat hadde hatt i brødboksen. Heidi argumenterte med at det slett ikke var så grovt, det hadde jo ikke en gang full skår på brødskala'n. Men nei, brødet var for mørkt, det måtte bli et annet. Og Heidi kapitulerte. Landbrød er tross alt veldig godt det også. Men så slo det meg, hvorfor kan vi ikke bare kjøpe det grove brødet og landbrødet? Hvorfor kan vi ikke kjøpe både Jarlsberg og Norvegia? Ikke bare i dag, men på permanent basis? Mulig at dette er noe som er helt normalt å gjøre i andre hjem og at det bare er Mannen og Heidi som er usedvanlig lite intelligente, men seriøst, tanken har ikke slått meg før. Til tross for at vi i alle år har kjøpt ulik melk for eksempel. 

Uansett, heretter tror jeg vi skal la de store diskusjonene dreie seg om sofaer. Og høyttalere! Spesielt størrelse på disse...


Mens man snakker om drømmer...

Jeg må innrømme at jeg kjenner en svak misunnelse over dem som nå kan fylle bilen med ski og vinterutstyr og reise til hytta på fjellet. Det må være så uendelig mye bedre å kunne nyte snøen enn å bare kave og kjase med den i byen.

Men den egentlige drømmen dreier seg nok mye heller om et aldri så lite sommartorp, gjerne over hos "naboen"...

Sommeridyll

19.2.10

Soveromsdrøm

- eller, det er kanskje mer riktig å si drømmen om et soverom for å ikke bli misforstått?

Iallefall, bare tiltakslysten svinger innom og energinivået begynner på en oppadstigende kurve (se forrige innlegg), skal husets soverom til pers! Og ved nærmere ettertanke så vil vel nettopp det å ha et fint soverom være et energigivende tiltak. Vel, enn så lenge får man nøye seg med å surfe rundt etter gode løsninger og ideer.

Fortsettelse følger...

Time goes by

Nå begynner man å bli lei snø, kulde og vinter. Og med en nærmest total mangel av tiltakslyst og et energinivå på minussiden, skulle man tro tiden gikk laaangsomt. Istedet oppleves det som om uka raser av sted  og kun består av to dager; mandag og fredag.

Derfor er det godt at det nå er vinterferie og at det medfører et par ekstra fridager. Og om drøyt ei uke går vi faktisk inn i den første vårmåneden!

17.2.10

Utrydningstrua arter

Det var med sjokk jeg hørte nyheten i Norgesglasset på P1 i dag. Og et raskt søk på nettet viste at Dagbladet visste om saken allerede i 2008! Hvor er facebookgruppa og dyrebeskyttelsen? Hvem skal redde stakkars Pthiridae?

Et flott eksemplar av arten!

Hva jeg egentlig snakker om? Vel,  flatlusa er en truet dyreart, iallefall i Norge. Og synderen er enkelt og greit denne:

Tenk om alle skadedyr hadde vært like enkle å utrydde! Og jeg har en strålende idé angående hodelus!

Have a nice shaving!


Godlukt

Egentlig så forbinder jeg Old Spice med litt godt voksne menn. Altså à la bestefar eller noe sånt. Nå derimot, er jeg villig til å revurdere den meningen:

15.2.10

Inglourious Basterds

Ingen kan vold som Quentin Tarantino. Og komme så ubesudlet fra det. Vi snakker om mannen bak filmer som Pulp Fiction og Kill Bill og nå altså Inglourious Basterds.

Vi befinner oss i et krigsherjet Frankrike under 2. verdenskrig. Vi møter supernazisten og jødeutrydderen Hans Landa i Christoph Waltz skikkelse, vi møter en nærmest komisk framstilt Brad Pitt i rollen som løytnant Aldo Rayne, lederen for "The Basterds" som er en jødisk gruppe med mål om å utrydde flest mulig nazister og vi møter den jødiske kinoeieren Shosanna Dreyfus som er villig til å ofre alt for å hevne sin drepte familie.

Filmen foregår på tre (fire) språk, noe som kanskje kan framstille den som autentisk, men den er overhodet ikke basert på sanne hendelser. Hvis den hadde vært det, ville krigens utfall muligens vært noe (men kanskje ikke så mye) annerledes. Den er svært voldelig og det er et kunststykke å slippe unna med dét uten at det bare blir ekkelt (selv om jeg helst så en annen vei under skalperinger...). Det er festlig å se Brad Pitt i roller av denne typen og å høre han snakke "italiensk" må oppleves! Men filmens superstjerne er uten tvil østeriske Cristoph Waltz. Jeg har en tendens til å falle for onde rolleskikkelser (Jack Nicholson i diverse roller, Alan Rickman i for eksempel Robin Hood) og nå har jeg fått en ny helt i Waltz. Hans gjennomført onde rolle som SS-offiseren Hans Landa er strålende. Ikke mindre imponerende er det at mannen snakker fire språk flytende. Waltz var for meg et totalt ukjent navn fram til nå, noe som kan ha sammenheng med at han så vidt jeg har funnet ut, stort sett har spilt i tysktalende filmer så langt. Jeg tipper vi kommer til å se ham i flere engelsktalende filmer heretter. Han er forøvrig Oscar-nominert for rollen og uten å ha sett noen av de andre kandidatene, tildeler jeg han statuetten.

14.2.10

3 i 1

Vet ikke hvor ofte det klaffer at man får tre "høytidsdager" på samme dag, men det er iallefall ingen årlig foreteelse! Jeg kan se for meg hvordan handelstanden har vridd seg i gremmelse, og da spesielt blomsterhandlerne, fordi morsdag og valentinsdagen har funnet det for godt å falle på samme dag. Her i huset markerer vi alltid morsdag (og farsdag), mens mine spede forsøk på å innføre litt valentinsfeiring så langt ikke helt har slått an.

Nå ble det ingen frokost på sengen på meg, siden mor var den som sto først opp av alle og var godt i gang med dagens gjøremål innen resten av familien åpnet øynene. Men når de først sto opp, fikk mor både gaver, blomster og frokost.

Noen av dagens gaver: Et nydelig hjertesmykke fra Mannen (han skyldte faktisk på valentinsdagen...), en yndig ugledings som nå henger på veska mi og den nesten litt onde gaven, et puslespill med sjokolademotiv...

De seneste årene har det blitt en tradisjon at jeg inviterer min mor hit på middag på morsdagen. I dag slo jeg til med en tre-retters og tenk, hun kom ikke med et eneste spørsmål om maten var hjemmelaget eller ikke (noe den selvsagt var)! 

Dagens tre-retters: Lefseruller med røkt ørret/røkt kalkun, kjøttdeigform og appelsinfromasj.

Og siden det nå også var fastelavn (ja, det skrives uten e på slutten!), avsluttet vi selvfølgelig dagen med boller med krem. Og kan konstatere at vi ble rimelig mette i dag også.

I fjor manglet vi kjøkken og måtte kjøpe på Narvesen, i år bakte vi deilige boller selv!

Morsdag, farsdag og andre helligdager

Jeg er veldig klar over at morsdag og farsdag og lignende ikke er helligdager, men jeg irriterer meg alltid over alle som irriterer seg over sånne dager! Og klager over handelsstanden som utnytter muligheten til å kunne selge litt ekstra.

For det første, man behøver ikke kjøpe eller gjøre noen ting i forbindelse med disse dagene hvis man ikke har lyst. For det andre, er det ikke hyggelig med dager hvor man kan feire kjærligheten eller gi mor en oppmerksomhet?

Det hender Mannen brummer litt i forbindelse med nettopp for eksempel morsdag. Og sier at han synes at man heller skal gi hverandre oppmerksomhet innimellom ellers i året. Men så er det det da, hvor blir det av den ekstra oppmerksomheten, liksom? Jeg trenger ikke så mange fingre for å telle hvor mange blomsterbuketter jeg har fått overraskende uten spesiell anledning opp gjennom årene. Og for øvrig så er det samme mann som kan spørre hva jeg ønsker meg til morsdagen (etter å ha understreket at jeg ikke er mora hans og egentlig ikke skal ha noe av ham…). Og jeg svarer som alltid at jeg slett ikke ønsker meg noe til morsdagen. Man skal ikke ønske seg noe til morsdagen. Men jeg vil gjerne komme ned til dekket frokostbord.

Men jeg har sett litt nærmere på noen av disse dagene som mange mener handelsstanden har stelt i stand for å tyne mest mulig penger ut av oss. Og ikke overraskende har alle dagene helt annet utspring enn pengegriske kjøpmenn.

Morsdag: Feires over hele verden, men til varierende dato fra land til land. Begynte med Anna Marie Jarvis som ca. ett år etter sin mors død holdt en minnemarkering for henne den 12. mai 1905. Deretter begynte hun å arbeide for en offisiell minnedag for mødre. Første morsdag ble feiret i 1908. Skikken spredte seg over hele USA og i 1912 ble dagen erklært som offisiell helligdag. I Norge ble den første morsdagen feiret i Bergen 9. februar 1919.(Wikipedia)

Farsdag: Markering av farsdagen er i USA nesten like gammel som morsdagsfeiringen. Det var fru John B. Dodd som i 1909 ønsket å ære sin far, William Smart, som var en veteran fra borgerkrigen. I Norge ble feiring av dagen først vanlig etter 2. verdenskrig. (Wikipedia)

Fastelavn: Er som mange andre kristne tradisjoner basert på hedenske ritualer. Fastelavnsriset ble brukt til å rise kvinner, dyr og trær for å øke fruktbarheten. Fastelavn betyr egentlig dagen før fasten, men blir brukt om alle de tre dagene i fastelavnsperioden: Fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag. (Caplex)

Valentindagen: I Norge også kalt Alle hjerters dag og i følge tradisjonene skal man denne dagen sende kort til den/de man er glad i. Dagen kan ha opprinnelse i flere gamle tradisjoner, men den mest populære er legenden om presten Valentin. I det tredje århundret skal han ha trosset keiser Claudius den ondes forbud mot giftemål (ekteskapet gjorde menn til dårlige krigere) og viet par i hemmeliget. For dette ble Valentin dømt til døden og fra fengselet skal han ha sendt det aller første valentinsbrevet undertegnet Fra din Valentin. (forskning.no)

Valentinsdagen er nok en av de dagene som irriterer de irriterte mest (ved siden av halloween) og selv om dagen har lange tradisjoner i engelsktalende land, er den ganske ny i Norge. Og det er et faktum at handelsstanden utnytter dagen det den kan og man kan oppleve at blomsterbutikker tredobler prisen på for eksempel roser. Under har jeg laget et forslag på hvordan man kan gi noen en billig oppmerksomhet i forbindelse med dagen:

God feiring!

13.2.10

Våkenatt


Jeg hadde ikke planlagt det og jeg hadde heller ikke trodd det, men her sitter jeg altså. Klokka ti på tre på natta og venter på åpningssermonien til vinter-OL 2010. Sånn går det når man kommer hjem fra jobben, spiser middag og så bare tar seg en ørliten hvil på sofaen før fredagskvelden kan starte. For deretter å våkne 2,5 time seinere! Vel, det er jo litt morsomt å få det med seg på direkten, selv om jeg ikke kan love å holde meg våken gjennom hele sermonien. Og derr er vi i gang!

11.2.10

Om å føle seg velkommen

Jeg skal ikke skryte av å ha en veldig luksuriøs bil, selv om den har Elegance i navnet. Men jeg føler meg uansett ganske velkommen når jeg setter nøkkelen i tenningen om morgenen og får opp denne meldingen på skjermen:

Welcome on board, ready for take off!

9.2.10

Kjære Lindex, Cubus, H&M og andre kjedebutikker det måtte gjelde!

I dag skriver vi 9. februar. Altså 9. februar i NORGE. Og det kommer til å være vinter lenge ennå! Det er nesten to uker til vinterferien og sju uker til påske. Og dere har ikke votter til store barn i butikken! Cubus hadde, i rettferdighetens navn, hansker på tilbud, men alle vottene var små. På H&M var det ingen i det hele tatt. Det er nemlig VÅR i klesverdenen! Egentlig burde ikke dette overraske meg særlig mye, i og med at jeg tok DETTE bildet på Lindex i midten av desember:

I stedet ble jeg som fryktet, henvist til sportsforretningen istedet. Altså, nå er jeg ikke redd sportsforretninger, men erfaringsmessig koster alt så uendelig mye mer der. Mulig jeg er en sær mamma, men jeg synes det å betale 800,- kroner for et par votter er i overkant! Spesielt siden votter erfaringsmessig har en tendens til å forsvinne. Men vi var heldige. Vi fant hansker som var satt ned fra 599,- til 399,-, samt votter til 299,-. Og med et par tynne ullsokker i tillegg, har skolens skidag i morgen kostet meg den nette sum av 797,- kroner.

Dette bør være gode hansker og votter.

Og med det samme jeg er i sytehjørent: Kjære Rema, Kiwi, ICA og dets like. Når jeg kommer innom etter jobben sånn i halv fem-tida, og har lyst til å kjøpe med for eksempel skolebrød hjem til kvelden, så er det alltid, ALLTID tomt!  Og det selv om det er seks og en halv time igjen til dere stenger! Det hender nemlig man har lyst på skolebrød. Det hender nemlig man virkelig TRENGER skolebrød. Og det selv om man er på jobb på dagtid.

SKOLEbrød. Bare for SKOLEungdom som handler i SKOLEtida?

Og selv om man også trengte en ny deodorant, så er det slett ingen god erstatning for skolebrød....

Ny og uprøvd deodorant.

7.2.10

Skøyter - og ond mor

Ikke lange stubben fra huset vårt har vi en fin, liten skøytebane. Pia er der ofte og da jeg gikk bort for å ta bilder av henne i dag, var det morsomt å se hvor flink hun er blitt.

Det er bare det at når mor skal filme, må det selvfølgelig gå litt galt. Og Pia deiser i bakken. I følge henne selv, var det den eneste gangen hun datt den dagen. Men det er jo slett ikke pent av en mor å le så rått når det skjer...

video

6.2.10

IKT = data


Etter et vellykket seminar med jobben, er det nå bestemt at vi skal begynne å jobbe etter en litt annen metode enn det som er gjort til nå. Vi skal begynne å jobbe i team.

På onsdag ble alle fordelt på de forskjellige teamene og jeg skal inn i IKT-teamet. Noe som i utgangspunktet burde passe bra. Men så satt jeg der da. På onsdag. Og kunne SLETT IKKE komme på hva IKT står for. Jeg vrei hjernen - men nei. Inne i hodet mitt var IKT synonymt med data. Jeg fant ut at jeg ikke ville lene meg over mot en kollega og spørre:

 -Du, hva betyr egentlig IKT?

Det ville være for dumt. Og ikke minst flaut. Så jeg lot det være og regnet med at det rett og slett var et forbigående jernteppe. Og så glemte jeg det. Helt til jeg sto på badet i dag tidlig. Da slo det meg igjen - hva i HULESTE står IKT for? T for teknologi, men hva med resten? Som en halvtulling, stormet jeg ned trappa - bare for å oppdage at min mor var innom en tur. Men da HUN var ute av huset, kastet jeg meg over pc-en og tastet inn IKT. Og fikk svaret med én gang. Ja! Selvfølgelig! Informasjons- og kommunikasjonsteknologi!

Det morsomme var da jeg skulle gjenfortelle historien for Mannen. Han kom heller ikke på hva IKT sto for...

5.2.10

10 glade ting

Norges morsomste(!) mammablogger 2009, Pia, har gitt meg en utfordring. Og det av den hyggelige typen. Man skal rett og slett fortelle om 10 ting som gjør en glad. Og det skulle vel være ganske grei skuring:

1. Tulipaner! Hyggelig å få, men jeg blir glad av dem om jeg må kjøpe dem selv også. Røde til jul, gule til påske, alle farger resten av året!

2. Sjokolade! I dag var det altfor mye sjokolade på jobben. Og man klarte ikke helt å la være...

3. Komplimenter. Overraskende, men gjerne når de er velfortjente.


4. En god film. En film man blir glad av. Engasjert av. Rørt av. Her representert ved Lars and the Real Girl.

5. Overraskelser. Hyggelige sådanne. Som å komme hjem fra jobb og oppdage at noen har ryddet. Eller laget middag (hint hint). Uten at jeg har bedt om det.

6. Penger. Gjerne mange. Men jeg blir veldig glad hvis jeg finner en 50-øring også, jeg. Eller vinner 50 kroner i Lotto.

7.  Å plutselig få på seg et klesplagg man trodde var ren utopi at man noen gang igjen skulle klare å presse seg inn i.

8. Å ha det rent og ryddig rundt meg! Det skulle man kanskje ikke tro når man ser hvordan jeg virkelig har det (hei, mamma!), men jeg liker virkelig å ha det ryddig rundt meg. Det er ikke dermed sagt at jeg er noe glad i å rydde...

9. Ugler! Vet ikke hvorfor, men ugler i alle fasonger er FINE! Og jeg ble veldig glad da jeg fikk en uglerefleks av ei god venninne/kollega på jobben i dag!

10. Å legge seg i en nyoppredd seng med rent og utetørket sengetøy.


Jeg kunne selvsagt nevnt én ting til. Men siden dette er en sømmelig og relativt barnevennlig blogg, lar jeg det være...

Dermed var ti glade ting nevnt. Og jeg sender det glade budskap videre til:

Sonja - du var så rask og flink og (så langt) den eneste som svarte på min forrige utfordring.
Line - nå er det på tide at du blogger igjen!
Therese - jeg håper stadig at du skal komme på banen.
Marianne - som ga meg så fin uglerefleks i dag!
Greta - som takk for forrige utfordring fra deg!

3.2.10

Ekstrablogg

Jeg har funnet ut at mitt eksponeringsbehov er så stort at jeg har vært nødt til å produsere flere blogger. Eller for å si det på en annen måte: Jeg legger ut en del bilder av mat jeg lager og det hender jeg får spørsmål om oppskrifter på de avbildede rettene. Derfor har jeg rett og slett laget en matblogg hvor jeg legger ut bilder og oppskrifter. Så får vi se hvor aktiv jeg blir der. Bloggen finner du her: 



Eksempel på oppskrift man kan finne i matbloggen.

I tillegg har jeg valgt å publisere 1001-bloggen min. Men der gjenstår det mye arbeid.

2.2.10

1001 mot nye høyder

Jeg trekkes mot bøker med "1001" i tittelen som fluer mot - vel - hestemøkk. De to bøkene jeg har hatt med meg hjem nå, er heldigvis ikke bøker som inneholder prosjekter jeg må fullføre, spesielt siden titlene er henholdsvis "1001 motbydelige historiske fakta" og "1001 forferdelige fakta". Nå har jeg kikket litt i begge bøkene og jeg er kanskje ikke helt enig i alle de motbydelige historiske faktaene. For det er da virkelig ikke motbydelig at Storbritannia var det første landet som utgav frimerker? Eller at Thomas Edison fant opp fonografen som kunne spille musikk i 1877? Men at det under beleiringen av Paris i 1870-71 var matmangel i byen og at restaurantene dermed serverte hund, katt og rotte, det kan jeg innrømme som relativt motbydelig.

Og for å ta med noe fra forferdelige fakta-boka også:

- Når vi snakker, spytter vi ut 300 små spyttdråper hvert eneste minutt.

- Mennesker blir født uten kneskåler. De utvikler seg mens barna er mellom to og seks år gamle.

- En restaurant i Changsha, Kina, tilbyr mat som er kokt i brystmelk fra mennesker.

Her skal det bli mye underholdning i familieselskaper!

1.2.10

Uglevotter

Jeg har lenge sikla på noen uglevotter jeg har sett på nettet. Men jeg har ikke funnet noen oppskrift, bortsett fra en engelsk jeg ikke skjønte bæret av. Og da blir det bare å prøve og feile. To votter ble strikket og forkastet før jeg kom fram til dette resultatet som jeg er tålelig fornøyd med.