Inglourious Basterds

Ingen kan vold som Quentin Tarantino. Og komme så ubesudlet fra det. Vi snakker om mannen bak filmer som Pulp Fiction og Kill Bill og nå altså Inglourious Basterds.

Vi befinner oss i et krigsherjet Frankrike under 2. verdenskrig. Vi møter supernazisten og jødeutrydderen Hans Landa i Christoph Waltz skikkelse, vi møter en nærmest komisk framstilt Brad Pitt i rollen som løytnant Aldo Rayne, lederen for "The Basterds" som er en jødisk gruppe med mål om å utrydde flest mulig nazister og vi møter den jødiske kinoeieren Shosanna Dreyfus som er villig til å ofre alt for å hevne sin drepte familie.

Filmen foregår på tre (fire) språk, noe som kanskje kan framstille den som autentisk, men den er overhodet ikke basert på sanne hendelser. Hvis den hadde vært det, ville krigens utfall muligens vært noe (men kanskje ikke så mye) annerledes. Den er svært voldelig og det er et kunststykke å slippe unna med dét uten at det bare blir ekkelt (selv om jeg helst så en annen vei under skalperinger...). Det er festlig å se Brad Pitt i roller av denne typen og å høre han snakke "italiensk" må oppleves! Men filmens superstjerne er uten tvil østeriske Cristoph Waltz. Jeg har en tendens til å falle for onde rolleskikkelser (Jack Nicholson i diverse roller, Alan Rickman i for eksempel Robin Hood) og nå har jeg fått en ny helt i Waltz. Hans gjennomført onde rolle som SS-offiseren Hans Landa er strålende. Ikke mindre imponerende er det at mannen snakker fire språk flytende. Waltz var for meg et totalt ukjent navn fram til nå, noe som kan ha sammenheng med at han så vidt jeg har funnet ut, stort sett har spilt i tysktalende filmer så langt. Jeg tipper vi kommer til å se ham i flere engelsktalende filmer heretter. Han er forøvrig Oscar-nominert for rollen og uten å ha sett noen av de andre kandidatene, tildeler jeg han statuetten.