31.3.10

Togegg

Vi har en viss tradisjon for eggmaling her i huset. Det skjer kanskje ikke hvert år, men det har skjedd såpass ofte at unga forbinder eggedosis med påske. Vi skal trolig i gang med maling i år også, men denne gangen blir det på egg av keramikktypen (kjøpt på Kid).

Mannen er selvfølgelig også med på eggmalingen, men det hender at hans kreasjoner blir litt annerledes enn de tradisjonelle. Og når man da har en interesse for tog, hvorfor da ikke lage et togegg? Vet ikke helt om det er en skiftetraktor eller en annen type lokomotiv, men egget har iallefall stått i skapet vårt i flere år.


Og når vi nå først er inne på egg; en viss datter ble noe fornærmet da jeg i forrige innlegg la ut Pias og mitt ullegg UTEN å vise fram hennes! Så derfor Linn, her er det fantastiske egget du laget! Veldig fint det også!

29.3.10

Ullegg

Etter en seanse med noen juleengler for et par år tilbake, bestemte jeg meg for at jeg ALDRI noensinne skulle nålefilte igjen. Men "aldri" er vel ikke et konstant begrep?

Iallefall, med halv pris på hobbypakker på Kid, faller man for fristelsen til å prøve igjen. Og med bare to egg i pakka, føles det adskillig mer overkommelig enn de 12 englene (eller muligens bare sju...) jeg var nødt til å lage sist.


Det er egentlig ganske enkelt å nålefilte. Man bare surer litt ull rundt isopor og foretar så en massiv prikking med nål på ulla slik at den filtrer seg sammen og fester seg til isoporen. (Man trenger egentlig ikke isopor, ulla filtres om man bare lager en kule av ull og prikker den med nål også. Men det tar MYE lengre tid - hersens engler...)


Og resultatet kan ende opp som dette her. Oransje egg med gule dotter er laget av mor selv, mens Pia gjorde seg mer flid med oppgaven og laget et intrikat mønster.

28.3.10

Slipp Heidi løs med et bankkort

- og VIPS! i løpet av et par timer har hun klart å brenne av - 209,- kroner!

Shoppegenet mitt er ikke like dårlig uviklet som husmorgenet. Men noen storshopper har jeg egentlig aldri vært. Jeg har mange ganger vært med venninner i butikken og blitt oppriktig imponert over innkjøpsiver og -evner. De trenger ditt og behøver datt, og den matchet det andre og sånn har de vært på utkikk etter lenge osv, osv.

Men mine 209,- kroner da altså. Først falt jeg for en bakebok med enkle grunnoppskrifter til den nette sum av 69,-


- med festlige eksempler på kaker jeg trolig aldri kommer til å lage. Blant annet fordi jeg har unger som vel har vokst fra sånne kaker for lenge siden.

Deretter bar turen til Kid hvor det nå var halv pris på påskeartikler. Og de som er relativt raske i hoderegning, kan fort finne ut hvor mye jeg la igjen her. Iallefall ble det både påskeduker, et ullete egg og hobbyartikler.


Resultatet av hobbyartikkelinnkjøpene kommer seinere. Følg med, følg med!

Mannen med lasersyn

Vi er et hus fullt av linselus og brilleslanger. Nå har også yngste blad i familien nettopp fått konstatert noe redusert syn med anbefaling om å begynne med briller etter hvert. Det viser seg imidlertid at dette yngste bladet har gått litt motsatt vei av oss andre og istedet for å være mysende nærsynt, er hun ørlite langsynt på det ene øyet. Dette har selvfølgelig medført skulende blikk på mor og jeg ser at tankene spinner rundt hvem som kan ha vært postbud i dette området for snart 13 år siden. Jeg later selvsagt som ingenting... 

Nå har forøvrig Mannen bestemt seg for at han vil ut av de bebrilledes rekker. Han påstår hardnakket at dette ikke er en utseendemessig greie, men at det dreier seg om jobb. Men etter å ha levd med en mann med mer eller mindre konstant 40-årskrise i 20 år, er jeg ikke helt sikker. Ikke for det, Mannen har pene, blå øyne med en uforskammet tett, mørk og lang krans av øyevipper, noe som helt klart kommer bedre til sin rett uten ramme rundt. Så derfor, uansett jobb eller utseende, for snart to døgn siden lot Mannen seg laseroperere. Hele seansen tok godt under en time, men timene etterpå har vært på grensen av hva en stakkars mann kan tåle. Det sier sitt når han stort sett tilbringer tiden på et mørkt soverom med mørke solbriller på, fordi han for øyeblikket er ekstremt lysømfintlig. Og han kun våger seg ut en liten tur etter mørkets frembrudd for å få litt frisk luft. Smertene han beskriver er som om noen konstant står og kutter opp løk.

Vel, enn så lenge sitter Heidi i stua og er ene og alene konge over fjernkontrollen. Og jeg behøver ikke å fortelle at det er jeg nesten alltid uansett...

Ikke helt brilleløs enda. Og jeg er veldig nysgjerrig på hva slags dokument jeg har klart å fange nederst på brilleglasset der...

27.3.10

Og så var gulen i gang!

Da regner jeg med at de fleste nå har avviklet sine respektive gulefester? For gulefester er et must for å markere inngangen til guletiden!

Enhver gulefest med respekt for seg selv har et godt og gjennomførbart program:


Enkelte drar den noe lengre enn andre hva antrekk angår! Og kreativiteten er stor. Til og med øredobber blir laget spesielt for anledningen:


Et ekte gulebord må være guledekket. Og det serveres gulebrus, gulemat, gulefrukt og gulekake. Bordkortene er selvfølgelig hardkokte egg:


Og som seg hør og bør på et gulebord, kommer gulenissen og deler ut guleposer med gulegodis:


Og selvfølgelig er det gulturelle innslag!


En liten snutt fra gulebandet her:

video

Og med dette kan jeg ikke gjøre annet enn å ønske alle
en riktig god gul!


25.3.10

Klar for årets guleste fest!

Da kan vi fastslå at årets gulebordsesong er i gang! Og vi skal selvfølgelig ha gulelunsj på jobben i morgen. Dermed tror jeg også at vi snart må innse at romjulen er over (puh, den har vært lang i år!)og ta noen grep i den forbindelse. Men det er en annen sak... 

Men nettopp på grunn av den lange romjulen, var fjorårets guletopp en smule ubekvem. Så derfor takk til H&M som hadde et lite utvalg i guleklær.   

Guletopp for kyllingfans.

Og når man først har gått til anskaffelse av en ny guletopp, må man jo ha matchende tilbehør! Gulebriller er jeg litt usikker på behovet for, men man kan aldri vite hva man trenger på en gulelunsj. Men guledobber og gulekjede er et must! Nå påstår riktignok familien at jeg har investert i gule perlekjeder før, men altså, kan man egentlig få for mange guleperler?

Gult er kult!

Nå ser det dessverre ut til at vi ikke finner igjen gulelakken jeg brukte i fjor, men jeg har ikke gitt opp helt ennå. Til nød vet jeg at vi har en gul markeringstusj et eller annet sted.

Perfekt gul manikyr.

Andre som er klare til gulebordsesongen?

22.3.10

Om blogging for bloggingens skyld

Det er merkelig dette her med blogging. Dette behovet for å meddele seg til verden både titt og ofte. Akkurat nå har jeg egentlig ingen ting å blogge om. Allikevel sitter jeg her og skriver. Og ikke nok med det, jeg har allerede forkasta minst ett innlegg fordi det vandra så langt ut på viddene at jeg ikke fant noe som lignet en rød tråd i det lenger. For så vidt ingen tråd i noen annen farge heller når jeg tenker meg om.

Og akkurat her hadde jeg begynt å vandre ut på viddene igjen. Men klarte å treffe delete-knappen tidsnok til å spare verdsveva for enda mer vås. Derfor avslutter vi dagens blogging nå. Presis her. Men kan jo legge ut et bilde før jeg stopper? Sulten?


20.3.10

Hils på Sherry!

For noen uker siden ble vi tilbudt å overta en hund, en liten valp av typen kinesisk nakenhund med hår(!). Vi tenkte litt, men valgte å si nei. For det første har vi hund, vi har egentlig ikke lyst på ny hund enda og vi har lyst til å velge rase på evt. ny hund selv. I går fikk vi derimot forespørsel om vi kunne passe den nå 11 uker  gamle valpen mens de som har den er i selskap. Og det kunne vi jo ikke si nei til. Men kanskje vi burde ha gjort det? For selvfølgelig er Sherry aldeles bedårende. Liten, spretten, kjærlig og leken. Og alle som én i huset er selvsagt solgt. Bortsett fra Vicky da, selvfølgelig. Som har gjort sitt beste for å overse inntrengeren hele kvelden.

Er jeg ikke skjønn kanskje?

Nakenhund med pels og "genser".

Kose kose kose kose!

Gamle hunder vil også kose! Samt vise at man ikke bryr seg det minste med små, masete hårtuster. Da er det greit å ha Benjamin som foretrekker gamle kommodebikkjer framfor feminine veskehunder.

18.3.10

Eventyrland?


Det er egentlig litt underlig at historien kalles Alice i eventyrland siden stakkars Alice egentlig befinner seg i et mareritt! Men dette er en digresjon allerede før jeg har begynt å fortelle om filmen...

I anledning bursdag, dro vi tirsdag på kino for omsider å se Alice in Wonderland. En film flere i familien hadde gledet seg lenge til å se. Vi valgte å se den i 3D-versjon, selv om det koster skjorta for en familie på fem. (Pluss på en middag på Egon og man har fort vinka farvel til et par tusenlapper.)

Hadde Alice vært den første 3D-filmen jeg hadde sett, hadde jeg trolig vært fra meg av begeistring. For 3D er fascinerende og effektfullt. Og det er pent selv om det til tider også er litt marerittaktig. Men så var det historien da. Av en eller annen grunn så blander jeg sammen Trollmannen fra Oz og Alice, men sistnevnte er altså den hvor Alice faller gjennom et hull i bakken og havner i riket der Hjerterdronningen regjerer og belønner all motstand med hodeavkutting. Og forøvrig får jeg egentlig ikke særlig tak i historien bortsett fra at det dreier seg om kampen mellom det gode og det onde.

 Johnny Depp har flere ganger før spilt sære figurer, så intet nytt her egentlig. Alan Rickman er behagelig tilstede som kålorm. (Jeg likte Dagbladets omtale der de beskriver stemmen hans som fløyelssarkastisk!) Filmen i seg selv er slett ikke dårlig. Det er bare det at den liksom mangler litt. Det tar aldri helt av og man venter på en måte på noe mer, selv om jeg ikke klarer å definere hva det er. At Mannen duppet av et par ganger under filmen, er kanskje ikke spesielt god reklame. Men da snakker vi om en mann som lett sovner med fingrene på piltastene mens han surfer...

17.3.10

Bursdag med tortur

I går var det minstejentas tur til å feire år. Eller minst og minst, hun rager iallefall snart over sin eldste søster. I anledning dagen skulle hun omsider få hull i ørene. Og med to storesøstre som ondskapsfullt fortalte skrekkhistorier om ørehullstaging, var det nesten så bursdagsbarnet trakk seg fra hele seansen. Men etter å ha gått noen runder med seg selv og muligens hørt på sin småkjeftende (på de to eldste) og trøstende mor, lot hun det stå til.

Noe nervøs bursdagsjente i torturstolen.

 
Klar for skudd!

Ferdig og med øredobber. Og det hele var mye mindre vondt enn fryktet.

Forøvrig har Heidi nå nådd bunnen hva kortlaging angår. Men jeg har laget det selv. Puttet papir i skriveren og kuttet til. Rulleskøytejenta på kortet indikerer at Pia skal få rulleskøyter når disse er å finne i butikken. For rulleskøyter må vite, er et sesongprodukt som selges når det er rulleskøytesesong. Hører dere det, Cubus?

15.3.10

Før og nå

At tidene forandrer seg er udiskutabelt. Og for å si det sånn, kanskje ikke alltid til det verre. Jeg kom over noen gamle ukeblader fra begynnelsen av 60- og begynnelsen av 70-tallet som har ligget her og støvet ned en stund. Jeg hadde egentlig tenkt å kaste dem, men etter å ha bladd litt, fant jeg ut at de har såpass stor affeksjonsverdi at de kanskje er verdt å ta vare på.

Den gang som nå hadde ukebladene bli ny-spalte og i Alle Kvinner fra 1974 var det Eldbjørg sin tur til å bli oppgradert. Dette er altså etter-bildet hvor damen har blitt antrukket i beige langbukser, vest til 95,- kr og bluse til 119,- kr. Og så over til 1000-kroners spørsmålet: Er det noen som tør tippe damens alder?

Eldbjørg moteriktig antrukket etter 70-tallets normer.

Edit: Dere som har kommentert innlegget har selvfølgelig forbausende rett. 19 var kanskje litt ungt, men Eldbjørg som er antrukket omtrent som min mor på 74 kunne finne på å kle seg, er hele 34 år gammel. Nå skrives det i artikkelen at ukebladet la opp til en ung og smart mote! Det er også forbausende hvor ofte det trekkes fram at damen har fyldig og vanskelig fasong. Tror ikke det hadde blitt skrevet på den måten i dag.

Moren min var forøvrig 32 da jeg ble født. Hvis hun fulgte den unge og smarte moten, er det kanskje ikke til å undres over at noen lurte på om hun var bestemoren min?

14.3.10

Jentene på tur

Siden Mannen foretrakk å dra på skitur uten meg i dag (vel, en sannhet med visse modifikasjoner...) kom vi jentene oss istedet ut på en etterlengtet søndagstur i det nydelige vårværet.

Det er så deilig når det sildrer og renner og smelter på alle kanter!

I tillegg er det relativt greit med søndagsåpne (blomster)butikker sånn at man kan få kjøpt de frøene, blomstene og ikke minst påskeegget man hadde sterkt behov for å kjøpe akkurat i dag!

Påsken har såvidt begynt å gjøre sitt inntog i huset.

Og sist, men ikke minst, etter middagen fant jeg det for godt å smelle sammen ikke mindre enn to kaker. Begge nye oppskrifter, begge vellykket. Yum!

Sjokoladekake og banankake med valnøtter.

Vårblues


Høstdepresjon er for meg et totalt ukjent begrep. Jeg liker høst, mørket plager meg ikke og jeg synes det er mye å se fram til. Når våren kommer derimot, har tungsinnet en større tendens til å sige inn. Ikke voldsomt og ikke altoverskyggende, men merkbart tilstedeværende i form av tiltaksløshet og mangel på energi.


Nå er det slett ikke sånn at jeg vil tviholde på vinteren, for jeg fryder meg over sollys, lengre dager og dryppende istapper. Og jeg holder skarpt utkikk etter gule bustehoder i form av årets første hestehov.


For noen år tilbake leste jeg et innlegg skrevet til en spørrespalte i Norsk Ukeblad, der innskriveren beskrev nøyaktig de samme "symptomene" som jeg selv føler. Stor var derfor overraskelsen da jeg leste svaret fra psykologen som mente at dette var noe hun aldri hadde hørt om før! Hun mente derimot at det innskriveren beskrev, var angsten for kommende bikinisesong!

Ikke visste jeg at vårslapphet var et ukjent begrep og ikke har jeg voldsom angst for bikinisesongen heller av den enkle grunn at bikini og dets like er IKKE-plagg for meg uansett. Hadde bikini vært obligatorisk, derimot...

Erfaringsmessig er mitt lille vårproblem et snarlig forbigått fenomen og mitt sprudlende og energiske (hahaha...hrkf...) alter ego tilbake på plass. Derimot er det noen andre her i huset som har tatt vårens komme adskillig tyngre enn meg:


GOD SØNDAG OG FORTSATT HYGGELIG VÅR ALLE SAMMEN!

13.3.10

Mimrestund


I kveld har jeg benket familen sammen for å se på det som jeg husker som en av de fineste TV-seriene ever. Centennial kom på norske TV-skjermer i 1979 og for de som hverken husker den eller har hørt om den, kan jeg fortelle at serien omhandler amerikansk historie fra slutten av 1700-tallet og fram til 1970-årene. Mannen og jeg har mimret og moret oss over gjensyn med en relativt ung Richard Chamerlain samt vakre Barbara Carrera i Clay Baskets skikkelse. Og det er overraskende hvor mye vi husker av serien selv etter så mange år!

Nå skal det innrømmes at unge nr. 1 ga opp serien etter en halvtime (MÅ jeg se på dette her?) og unge nr. 2 når første episode hadde vart halvannen time (kunne ha sett på det hvis episodene hadde vart litt kortere...), så Mannen og jeg må nok fortsette mimringen alene. Og vi har god tid på oss, siden serien varer i over 20 timer. Personlig ser jeg fram til gjensyn med Jim Lloyd (William Atherton) som jeg var dypt og inderlig forelsket i for 30 år siden...

11.3.10

Man trenger ikke dra til Sverige...


Lønningsdag og tid for litt impulsshopping!

Man kan for eksempel bråbestemme seg for å kjøpe en ny vaskemaskin:
 

Eller iallefall en boks til vaskepulver!


Og når man kommer på Rema og finner kakestrøssel i dinosaurusfasong, så man jo kjøpe! Og siden det er bursdag her i huset neste uke, passer det jo bra. At jenta blir 12 og at det er ca. 8 år siden hun elsket dinosaurer over alt på jord, er ikke så nøye.


Og sist, men ikke minst så fant Heidi ut at det var tid for økning av uglebestanden i heimen. Derfor fikk denne glamorøse (?) ugla fra Cubus lov til å bli med hjem i dag.


At jeg i tillegg i det siste har gått til anskaffelse av en haug interiørblader, kan vi kanskje komme tilbake til ved en annen anledning...

10.3.10

Størrelse og forvirring


Altså, alle vet at det viktig å mosjonere. På den ene eller andre måten. Nå skal ikke jeg akkurat skryte på meg at jeg trener noe særlig. Men jeg liker å gå tur. Og det var jo også et av nyttårsforsettene mine selv om det virker som om det tar veeeldig lang tid å komme i gang. (Er romjula over, sier du?)

Når man skal trimme, er det kjekt å ha et passende antrekk å trimme i. Nå går det fint an å gå tur i olabukse, det er ikke det. Allikevel, et skift hadde vært greit å ha. Men så er det det da, hvis man er noe over middels størrelse, så er det jammen ikke lett å få tak i klær til treningsøktene! Sportsforretninger, kan det virke som, selger kun treningstøy til de som allerede er veltrente. Og altså ikke til de som virkelig trenger å trene. Og når vi så går inn på størrelsestabellen i sportsforretninger, kan man også begynne å undre seg litt.

H&M er kanskje snille når de definerer størrelse 44-46 for L:
Men G-sport og Intersport er ikke snille og kaller str. 46 for XXXL! (Hvor blir det av EUs rettningslinjer for størrelser?)

Og for å si det kort, det er slett ikke festlig å spørre den unge, spreke ekspeditøren bak disken etter størrelse XXXXXXXXL (OK, litt overdrevet...), noe de helt sikkert ikke har uansett.

Derfor, mitt tips til sportsforretningene: Skaff litt grilldresser i festlige farger (eller vanlig treningstøy i nøytrale farger) til oss som virkelig trenger mosjon og vi vil alle legge lykkelig ut på våre vandringer.

8.3.10

Små og store prinser

I helga som var, leste jeg hele to bøker. Og det er ganske imponerende for ei som faktisk klarte å bruke 2 måneder på Dan Browns Det tapte symbol. Nå er det kanskje ikke de største og tyngste verkene jeg har pløyd igjennom, men to bøker er to bøker!

Den lille prinsen er en av mine absolutte favorittbøker. Jeg har lest den flere ganger og kommer sikkert til å lese den igjen. Og jeg håper at jeg aldri vil komme over en analyse av boka... For de som ikke kjenner historien, så handler den kort og godt om en liten prins som bor alene på en liten planet sammen med tre vulkaner og en blomst. Etter en uenighet med blomsten, bestemmer han seg for å reise og havner til slutt på jorda. I Sahara møter han en pilot som har vært nødt til å nødlande med flyet sitt.


Denne utgaven er en pop-up-utgave og jeg er litt usikker på hvor nødvendig det er. Men heldigvis er det originaltegningene som er brukt, noe som også egentlig er ganske nødvendig for handlingen. Er den ulest, så sørg for at den ikke forblir det. Les den, med eller uten pop-up!

Forfatterens egne, litt naive tegninger.

Å kalle Kristopher Schau en prins, er vel kanskje en sterk overdrivelse, men at mannen har flere sider kan det ikke være tvil om. Nå har jeg i utgangspunktet ingenting i mot Kristopher Schau, men med boka På vegne av venner tror jeg han vil vinne sympati hos langt flere. Det er rett og slett nært og deltagende uten at det blir sentimentalt om ensomme menneskers avslutning av livet.

Fra en nattøvelse til en annen


Ikke før er OL over, så har man atter benket seg opp i sofaen med pledd (som om det hadde vært noe nytt denne vinteren...) for en ny nattøvelse. Oscar-utdelingen går for første gang direkte på NRK i natt og i skrivende stund er det enda godt over to timer til selve utdelingen begynner. Det er vel ren utopi at man skal klare å holde seg våken så lenge, men med fjernsynet durende i bakgrunnen, kan det hende at man i glimt får med seg store øyeblikk.

Jeg har med skam å melde så langt kun sett tre av de ti filmene som er nominert til beste film. Men som sagt tidligere, jeg tror prisen for beste mannlige birolle går til Christoph Waltz (Inglourious Basterds).

Edit: Og Christoph Waltz vant selvfølgelig Oscar!

7.3.10

Listemennesker og andre mennesker


Jeg er en sånn person som liker å lage lister. Ikke bare handlelister, men lister over hva som skal gjøres, hva som skal leses, hva som skal pusses opp, større anskaffelser, gaveinnkjøp osv. Spesielt før jul og  ved andre større anledninger er disse listene et must. Og ikke er jeg bare glad i å lage lister for meg selv, Mannen blir også til tider bombadert med to do-lister som jeg selvfølgelig forventer at skal fullføres.


I hele dag har jeg forsøkt å skrive en liste. Heidi-heimen blir håpløst rotete på et blunk og vi må (atter) skaffe oss en oversikt over hva og hvem og når ting må gjøres. Problemet ar bare at nå har prokrastineringsspøkelset også inntatt listeskrivingen min! I løpet av dagen har jeg klart å skrive opp én (1) ting på lista. Og den ene tingen vil garantert ikke føre til særlig mer orden og system!

Derfor skal jeg nå lage en helt egen liste som jeg legger ut her på bloggen. Og den lista skal kun inneholde ett punkt:
  • Fullføre to do-lista!
God søndagskveld, alle sammen!