31.10.09

Halloween light

Da er kvelden her som så mange elsker å hate. Nå har jeg vært innom et par forum og ser at den årvisse diskusjonen er i gang. Om de feirer halloween? Nei, de kler ut unga, kjøper inn godis og huler kanskje ut et gresskar. Og jeg lurer, er det egentlig så mange andre måter å feire halloween på? Man kan kanskje lage noe spesiell mat og ha party, men det er vel egentlig ikke så mye mer enn det, er det vel?

Og så har du dem som hater dagen. Og ikke skjønner hvorfor denne (u)skikken har fått innpass i vårt land. Vi som har så koselige tradisjoner med julebukk! Yeah, right, julebukken var en skikkelig koselig kar: På 1700-tallet var julebukken blitt en skremmende, nærgående skikkelse, som ofte krevde mer enn litt godteri. Han dukket opp plutselig i selskapet, og selv om alle visste at det bare var en kjenning som hadde kledd seg ut med hode og horn, var det en truende skapning som skremte barna, og til og med "kunne gjøre fruentimmere med barn, uten at de visste det". (Wikipedia)

Jeg er da blant tilhengerne av halloween. Jeg synes det er festlig med en liten markering på den tiden av året hvor det ofte er mørkest, når det er en stund siden sommerferien og det fortsatt er nesten to måneder til jul. Vi feirer ikke dagen (se lenger opp), men har hult ut et gresskar, fylt godtebollen og byttet noen brune lys ut med svarte. Thats it! Pia, som har en sykdomsuke bak seg, valgte å ikke gå knask og knep-runden i år. Istedet kledde hun seg i sort og var døråpner for stort sett søte og greie og litt småskumle monstre som ringte på døra.


Det er ikke så mye som skal til for at det skal bli litt halloweensk i heimen. Sorte lys og oransje M-er.


Velfylt snopbolle. Kjøper kun innpakket godis.


Tenk om man ikke hadde fått tak i juletre på lille julaften? Sleit litt med å få tak i gresskar i dag. Endte opp med noen små pyntegresskar.  Men disse gikk også fint an å uthule. Men visste ikke om de var gode matmessig, så det ble ingen gresskarpai i dag.


Testing av Jack før han med kompiser ble plassert ute.


I år "skeiet" vi ut med et spøkelse i epletreet. (Og Heidi må begynne å gidde å bruke stativ sånn at det blir fine nattbilder også. Men det blir litt spooky uten, da...)

Kuleste veske ever?

Kanskje ikke den aller kuleste, men iallefall et morsomt prosjekt! Her har jeg både strikket og heklet før veska fikk seg en omgang i vaskemaskinen for toving. Jeg var veldig spent på det med tovingen, det er noe jeg kun har gjort (frivillig) en gang før med blånisseluer. Men resultatet ble så bra! Veska ble tett og kompakt og i akkurat riktig størrelse.


Garnet heter Rosendahl og er kjøpt på Nille. Skulle kanskje ønsket at innfarvingen var litt annerledes, men pytt, pytt...


Bare for å vise at veska har krympet betraktelig!

27.10.09

Rosa og grå patent

Nok en lue ferdig. Enkel patentstrikk i grått og rosa ullgarn.


Syk, men like blid Pia.


Sett fra siden og i "helfigur". Fargene er valgt for å matche ny dynejakke.

25.10.09

21

Selv om noen i huset ligger nede for telling (og har i samråd med lærer fått karantene fra skolen neste uke), er det andre som faktisk har bursdag i dag!

Søteste Linn fyller år og det er ganske skummelt for en mamma å plutselig ha så voksne døtre!


Noen ganger tar det lang tid å lage selv de enkleste kort...

De av oss som var friske nok, tok med bursdagsbarnet ut på en bedre middag på Big Horn. Og vi kommer alle til å være gode og mette til langt ut i neste uke.


Hyggelig selskap, god mat og gaveoppakking.

Gratulerer med dagen, ungen min!
Håper du har hatt en fin dag!

Har vi nå startet grisefarm?

Ikke før har jeg skrevet et innlegg for eller mot svineinfluensavaksine før jeg plutselig har et, muligens to barn med feber. Og spesielt Pia har da i tillegg hodepine, vond hals og generelt dårlig almenntilstand.

Jaja, mor i huset er nå en aktiv bruker av antibakteriell håndvask og krysser fingrene for at hun har et relativt godt immunforsvar.



24.10.09

Mmmmm

- i enda lengre baner!

I februar i år var Ida utplassert på Freia, noe som resulterte i at hun kom hjem med rosa Non Stop i lange baner, nærmere bestemt 9 kg Non Stop. Nå har hun vært utplassert på Freia igjen. Og denne gangen har hun vært med på å produsere M. Og disse M-ene er da spesiallaget. De har fått et ekstra lag med sjokolade slik at de er større enn enn vanlige M. Glassuren er farget oransje og tilsatt ørlite appelsinsmak som man så vidt kan smake hvis man suger på dem. Hvor mye hun fikk med hjem? 12 kg! 12 kg oransje M!


Halloween M? Kan man si noe annet enn mmmmm....

Bursdag hos sjonkel

I går var vi i hyggelig selskap hos svoger og samboer i deres flunkende nye leilighet. Vi fikk servert en aldeles nydelig elggryte, og jeg som har flere kilo elgkjøtt i fryseren har absolutt noe å lære der. Dessuten var det selvfølgelig gode kaker etter middagen.


Sjonkel, fint dekket middagsbord og ostekake med mango.

Jeg lagde et enkelt posekort til bursdagsbarnet. Noen ganger er pent papir pynt nok.


Litt mørkt bilde, men veldig fint papir.

Skal - skal ikke

Det er få ting jeg er mer lei av å høre om i mediene enn svineinfluensaen. Det måtte i så fall være den mye omtalte Kongo-saken... Fra første øyeblikk vi hørte om influensautbruddet i Mexico, har jeg hoderystende fulgt med på det jeg vil kalle helsemyndighetenes heseblesende opphausing av saken. Den minner veldig om de første reaksjonene vi fikk da HIV og AIDS for første gang kom i søkelyset. Jeg husker jeg i den forbindelse så på en paneldebatt der jeg er temmelig sikker på at en av legene (en kvinnelig sådan) bedyret at hun ikke på vilkår ville behandle en pasient som hadde fått påvist HIV-positiv diagnose. Det var den gang. I dag vet vi bedre. Eller?

Jeg har fram til nå vært overbevist om at jeg vil takke nei til å ta den nye influensavaksinen. Men jeg må innrømme at jeg blir påvirket av den pågående skremselspropagandaen. Helsemyndighetenes reaksjon under en radiodebatt der de indignert utbryter at folk er moralsk forpliktet til å ta vaksinen for å hindre at våre medmennesker skal bli smittet, dagens anbefaling om at ALLE i landet bør la seg vaksinere samt utvidelsen av sykedager med egenmelding fra 3 til 8 dager. Og dette må jo bety noe?

Men så begynte jeg å tenke litt. På influensa. Generelt. Og det at det dør mennesker hvert år som følge av influensa. Vet du hvor mange det er? Som hvert år dør av influensa i Norge? De jeg har spurt hittil, har alle tippet rundt 100. Men i følge Folkehelseinstituttet dør over 1000 mennesker hvert år som følge av influensa. I Norge! På verdensbasis regner man med at et så svimlende tall som opp mot en halv million mennesker dør av influensa eller som en følge av den hvert år. Og dette er altså såkalt vanlig influensa.

Så skal man da ta den mye omdiskuterte vaksinen? Jeg havner foreløpig på et klart og tydelig TJA. Jeg har muligens (jeg er ikke helt sikker) hatt influensa én gang i livet. Jeg er stort sett sunn og frisk og har jo til og med begynt å ta tran! Og kanskje var den forkjølelsen jeg hadde for et par uker siden en ørliten og lett svineinfluensa?

Nå er ikke jeg blant de første som kommer til å få tilbud om å ta vaksinen. Så foreløpig kan jeg sitte på gjerdet med dinglende bein. Og kanskje håpe på at så mange rundt meg kommer til å la seg vaksinere, at viruset forsvinner helt av seg selv. Hvis det da ikke skulle finne på å bli resistent og begynne å mutere...


22.10.09

Makramert!

(Er egentlig å makramere er verb?)

Jeg lærte egentlig å knyte makramé for mange år siden og har trolig et oppheng til en blomsterpotte på et eller annet lurt sted. Men så ble teknikken glemt for min del og først gjenoppdaget da Linn for en tid tilbake begynte å knyte armbånd i hamp. Og da jeg i forrige uke kom over en materialepakke til fire armbånd på Panduro, klarte jeg ikke å dy meg.

I går lagde jeg det første armbåndet, et rosa et, til Pia. Og makramé er morsomt, lett og veldig fort gjort. Selv om jeg ikke helt vet hva jeg skal bruke teknikken til når de fire armbåndene er ferdig. Serviettringer, kanskje...?


Veldig rosa og skinnende armbånd i makramé.

18.10.09

UFO

For de unividde så står altså UFO i håndarbeidsverdenen ikke for uidentifiserte flygende objekter, men UFerdige Objekter. Dette er et særdeles kjent begrep (montering for eksempel er k j e d e l i g !) og jeg er en stor synder i så måte. 

Sommeren for - jeg tror det må være tre år siden - ønsket Ida seg en kort jakke/bolero. Og selvfølgelig, det kunne mor strikke! Og det gikk jo ganske raskt, ikke store arbeidet og ganske tykke pinner. Og med raglansfelling på armene, ble det ikke særlig monteringsarbeid heller. Til og med heklekanten rundt gikk overraskende greit. Men så stoppet det opp. Å feste tråder tar laaang tid. Faktisk helt til vårparten i år, altså nesten tre år etter påbegynt arbeid. Da bestemte jeg meg. Nå! skal jakka bli ferdig. Tråder ble festet, jakka ble presset... Og der stoppet det. Det eneste som gjensto var å lage knyting på jakka. Og det tar visst enda lengre tid enn å feste tråder... Men så var jeg så dum/lur at jeg nevnte jakka på jobben. Og da får man unektelig litt pepper. Velfortjent pepper! Og jeg lovte at jeg skulle gjennomføre projektet denne helga. Som sagt, så gjort!

Ti minutter tok det meg. 10 (!) minutter! Heldigvis passet jakka fortsatt. Og den er jo egentlig ganske fin?


To tvinnede tråder var alt som skulle til!


Jakke sett bakfra.

Loppemarked

Det er ikke spesielt ofte jeg frekventerer loppemarkeder. Det hender jeg har lyst til å gå, men så er det noe med det at jeg ikke føler at det helt er min greie. Jeg er alltid mektig imponert over folk som klarer å grave fram skatter fra det jeg kanskje mest av alt vil kalle - søppel? Men denne helga var det stort loppemarked i Skedsmohallen og flere av husstandens medlemmer ytret et ønske om et aldri så lite besøk.


Plastikk, nips og LP-plategjennomgang.

Nå ankom vi loppemarkedet to timer før slutt andre dag og til og med jeg skjønner at da er nok de aller gjeveste godbitene forsvunnet. Men Linn var på utkikk etter noen fine rammer og hun fant et par som falt i smak til den nette sum av kroner 5,- pr stk. Jeg var egentlig ikke på utkikk etter noen ting, helt til jeg plutselig kom på at jeg kanskje skulle kikke etter noen glassflasker. Og du verden, når man først vet hva man leter etter, kan man jammen meg finne noe også. Seks glassflasker, 35,- kroner og Heidi var godt fornøyd med fangsten.


En omgang eller to i oppvaskmaskinen og flaskene vil være klare til å fylles opp med ymse.

Selvdyrket høstbukett

Fanget opp på nytt kamera.


17.10.09

Tre filmer å glede seg til

+ en jeg kanskje er litt mer i tvil om.

En av første filmene å glede seg til  kommer i november og er A Christmas Carol med en animert Jim Carrey i hovedrollen:



Deretter får vi vampyrelskere tilfredsstilt noen av våre behov med New Moon. Også i november:



Mens vi må vente helt til mars neste år for å fryde oss over Johnny Depp i Alice In Wonderland:



Filmen jeg derimot er noe mer skeptisk til, er Sherlock Holmes med Robert Downey Jr. i hovedrollen. En rufsete Sherlock i en actionpreget film... Hmmm, skeptisk. Filmen har premiere i januar:

15.10.09

I am spoiled

Mannen kom hjem fra det store utland i dag. Og med seg i bagasjen hadde han med seg min nye lekre, lille, røde dingseboms. Si hei til Panasonic!

Har tatt noen bilder med det og resultatet er lovende. Dessuten blir det litt lettere å dra med seg på tur enn speilrefleksen.


Fin og rød!

Dessuten har jeg fått en aldri så liten dose med verdens dyreste krydder:


Blir det ekte safran i lussekattene i år?

Og han hadde med seg en artig sak med noe lav bruksverdi. Men jeg har aldri sett noe lignende:


Et fat som med et enkelt håndgrep forvandles til - tja - en (tre) severingsbolle(r) til feks. twist?

13.10.09

Hank von Superstar



(Bildet er frekt og freidig lånt fra Det Norske Teaterets hjemmeside)

Hadde nesten lyst til å bruke overskriften Jesus von Helvete, men fant ut at det ble litt for drøyt. Men uansett, i dag har jeg vært på teater og sett musikalen Jesus Christ Superstar og må få si at det var en stor opplevelse. Kulissene var tøffe og dratt inn i nåtidens undergrunnsmiljø med uteliggere, narkomane og prostituerte og det fungerte bra. Jeg var før forestillingen og er fortsatt etter forestillingen noe usikker på valget av Hank von Helvete alias Hans-Erik Dyvik Husby i rollen som Jesus. Hank er rå og når det rocker fungerer han greit, men i sarte partier synes jeg ikke det blir helt bra. Og jeg må jo også si at han gjør at det Jesus-bildet man kanskje har skapt seg, blir noe forvrengt. Men det er helt greit. Den andre ørlille skuffelsen er rollen til Maria Magdalene og framførelsen av en av de fineste sangene I don't know how to love him. Dette er en følelsesladet sang som jeg synes blir noe anonymisert i forestillingen.

Men så har vi Judas da, i Frank Kjosås skikkelse. Og jeg må bare si at han bærer mye av forestillingen og rett og slett eier scenen. En fantastisk sanger.

Alt i alt en flott forestilling som spesielt tar seg opp i andre akt og har en gåsehudaktig avsluttning på det hele.

Legger ved en videosnutt av den "ekte" Jesus fra filmen fra 1973:


12.10.09

Også var det disse forsettene, da...

Skal vi se, hvordan går det med disse forsettene mine, egentlig? Det er vanskelig å spise nærmere en kilo grøntfôr i døgnet, men bevisstheten for å få i seg mer av naturens vekster er vel tilstede. Dørstokkmila er innimellom fryktelig lang og det irriterer meg veldig. Det er bare snakk om å bevege seg en halvtime, liksom. Pc- og Internettbruken? Tja, nettet er fortsatt veldig tiltrekkende og det hender jeg nesten må bende fingrene vekk fra pc-en, men det hjelper definitivt å ha en god bok eller et strikketøy i nærheten. Det som er enklest av de fire forsettene til nå, er å legge seg tidligere! Det blir kanskje ikke nøyaktig klokka 23.00 hver kveld, men det blir iallefall ikke 01.30 flere ganger i uka heller. Skal nok ikke se bort fra at høstmørket påvirker søvnmønsteret noe.

Siden jeg ikke kom med noe nytt forsett forrige uke (noe jeg egentlig tror var like greit), er det iallefall på tide å komme med et nå. Tran! Bare ordet gir meg egentlig grøsninger. Og jeg minnes barnehagen hvor de dyppet skjea i melk før de fylte den med tran som vi måtte innta før formiddagsmaten. Jeg avskydde det. Jeg avskydde det så mye at da jeg selv fikk barn, valgte jeg å se bort fra alle anbefalinger om tranbruk og puttet i dem Biovit i stedet.

Men nå har det seg sånn at jeg tror på at tran er sunt. Og at det kanskje ikke er så dumt å få i seg en daglig dose. Og nå er jeg tross alt voksen... (?) Derfor, én teskje tran om dagen må jeg vel kunne klare? Og forsett nummer 5 er på plass.


Det er tross alt bare en liten teskje som skal til!

11.10.09

Du vet du begynner å bli en gammel dame

- når du foretrekker sikkerhet og komfort framfor utseende! Ikke for det, når det gjelder fottøy har jeg vært en gammel dame i mange år allerede. Vanskelige føtter krever gode sko og da må man bare kjøpe det som sitter godt.

Men i går kjøpte jeg meg nye vinterstøvler. Helt geniale vinterstøvler! Og jeg synes slett ikke de er verst å se på heller:


Ganske pene de?

Men det geniale sitter under foten!



Ved hjelp av et lite, medfølgende verktøy



kan man vippe opp og snu de innebygde ispiggene



og gamle damer kan gå vinter og ishålke trygt i møte. Med håp om at lårhalsen skal holde denne vinteren også!




10.10.09

You're in the army now...

Det er ikke bare Mannen som er antrukket i kongens klær for tiden. Linns kjære Mr. B har nettopp startet førstegangstjenesten sin på Madla og er denne helgen hjemme på sin første perm. Og den nyklipte soldaten med uniformsplikt tok seg tid til å komme på en aldri så liten visitt til svigermor.


Luftforsvarets mann.

Julie & Julia

Mandag denne uka  dro en god kollega og jeg på kino. Jeg hadde ikke hørt særlig mye om filmen på forhånd, men siden Heidi og film er en relativt  god kombinasjon, var jeg ikke spesielt vanskelig å overtale til å bli med.



Filmen omhandler i korthet to adskilte, men allikevel sammenfallende historier. Den ene historien handler om Julia Child som på slutten av 40-tallet flytter med sin mann til Paris. I mangel av noe bedre å ta seg til, havner hun til slutt på et fransk kokkekurs, noe som etterhvert fører til bokutgivelse og en karriere som tv-kokk for amerikanerne à la vår egen Ingrid Espelid Hovig. Den andre historien er flyttet ca. 50 år fram i tid til 2002. Julie Powell er nesten 30 år gammel og føler at både jobb og livet generelt har gått litt i stå. Da får hun ideen om å gå i gang med et prosjekt. (Altså en dame helt etter min smak!) I løpet av 365 dager skal hun lage alle oppskriftene i Julia Childs kokebok. Og hun skal blogge om det. (Bloggen hennes kan du forøvrig finne her.)

Filmen er lun, jevn og hyggelig. Ordentlig noe kose seg med i høstmørket. Og man får nesten garantert lyst til å lage mat. Julia Child var nok en noe spesiell personlighet og i begynnelsen av filmen synes jeg nærmest hun blir framstilt som en karikatur. Inntil jeg fant en videosnutt på youtube som viste at dama faktisk var som hun ble framstilt og at Meryl Streep nok en gang har gjort en fremragende rolletolkning.

Julia Child lager omelett:



Etter å ha sett filmen, begynte det å summe litt oppe i hodet mitt. Hadde ikke jeg en fransk kokebok en gang? Og jo, selvfølgelig hadde jeg det! Forvist til bokhylla på barnerommet fant jeg (eller da egentlig Linn) den. Det er nemlig den kjedeligste kokeboka jeg har i hus! Iallefall utseendemessig. Tjukk som bare det og uten et eneste bilde! Det vil si, bortsett fra enkle tegninger i svart-hvitt om hvordan bene ut fugler etc.


Kjedelig utseende, men kanskje ikke innhold?

Nå har jeg funnet fram boka igjen og studerer den med litt større interesse. Og leser i forordet at "dette er en bok for mennesker som fra tid til annen kan se bort fra husholdningsbudsjett, kaloritelling, dårlig tid, barnemat og alt annet som kan stå i veien for gleden ved å lage noe riktig godt å spise." Jeg har ikke tenkt å følge i Julie Powells fotspor og lage 536 oppskrifter på 365 dager. Men kanskje jeg kan ha en fransk uke? Men det får bli etter at Mannen har dratt igjen. Han har nemlig signalisert at han ønsker å få servert hjemmelaget pizza, spaghetti med kjøttsaus, hamburgere og pannekaker når han kommer hjem.

9.10.09

På 'an igjen

Nytt garn og nytt prosjekt. Her skal det både strikkes, hekles og toves. Spennende! Jeg har forøvrig aldri strikket på så tjukke pinner før, men det er klart at med pinner nr. 8 vokser arbeidet fort!


Spennende ullgarn i bruntoner.

Sirup!


Denne uka har vært treeeig! Fra tirsdag og fram til i dag har tiden gått ueeeendelig sakte. Ikke at jeg trenger at den skal gå så fort, jeg har jo ikke dårlig tid. Men det er jo greit at det går framover uansett, liksom. Istedet har følelsen vært litt Trond Viggosk med  orker ikke, gidder ikke passer mæ'kke, raker ræ'kke vikke, hakke, måkke, skakke, fåkke, bøkke, takke, tøkke osv. osv.

Men nå er det uansett helg, jeg har en god del ting på gjøre-listen som jeg håper jeg får gjennomført og neste uke kommer Mannen hjem på en aldri så liten visitt før han går inn i den siste perioden utenriks. Og det blir jo kos. At han kommer hjem, altså...

Under her ligger en aldri så liten videosnutt som kan illudere denne ukas følelser:


 
Den er jo så god at man bare får lyst til å knuseklemme den!

7.10.09

Ferdig!

Svart strikkeprosjekt ferdig! Og det ble en mønsterstrikket lue med beretfasong, etter Pias ønske. Veldig greit med små strikkeprosjekter som faktisk blir ferdig!


Pia med mønsterberet.


Litt vanskelig å se mønsteret på en svart lue. Men det er der!

Hmmm, hva skal jeg strikke nå, tro?

4.10.09

Kveldstur i skumringen


Siden store deler av dagen i dag har gått med i strikkingens tjeneste, var det deilig med en kveldstur i skumringen.


Mørk og litt spøkelsesaktig høstkveld.

Og turen endte på Narvesen for innkjøp av litt lettere lesestoff.  Og med det kan man regne årets høstferie som et forbigått kapittel.


Tidsskriftshamstring.

Bitt av basillen

Det er ikke bare mor i huset som er engasjert i strikking for tiden. Ida har planer om å strikke seg en lue, men før man kommer så langt, må man jo faktisk lære seg teknikken!


Greit å begynne med en prøvelapp.


Det kreves en viss konsentrasjon for å holde orden på rett og vrang.


Og Heidi er selvsagt i gang med et nytt prosjekt...

Matprat uke 40

Kjenner at jeg begynner å bli ørlite lei av å ta bilde av middagsmaten vår hver dag, det blir et forstyrrende element under måltidet. Men, jeg har uansett gjort det denne uka også, så here we go!

Denne ukas meny er basert på oppskrifter fra en bok med den originale tittel Min første kokebok. Og siden det er Pia sin kokebok, har hun stort sett vært medvirkende på tillagingen av hver rett. Flinke jenta!


Pia og kokeboka.


Og bare så det er sagt, det er mange gode oppskrifter i boka. Over på bildet her ser vi rocka ris, perfekt pasta, super suppe, ovnsbakte poteter, fajitas og havreknekk. Det sistnevnte er da ingen middagsrett...


Søndagsmiddag bestående av kjappe grillspidd og sjokolademousse.

Outfitblogg 2

Jeg vet at jeg har sagt at jeg ikke skal ha en outfitblogg, men selvsagt må man det! Iallefall en gang i blant...

Rødt strikkeprosjekt, påbegynt i går,  ferdig i dag! Og det passet perfekt! Vicky viser herved fram høstens antrekk.


Like fotogen som matmor...

Noen her i huset antydet at hun kanskje så litt feit ut i rødt og den gamle damen er nok ikke så slank som hun en gang var. Så kanskje jeg burde ha strikket i svart? Men hvis jeg ikke sier noe til damen, forblir hun sikkert fornøyd. Og man sier at den som er antrukket i rødt, alltid får danse!

Nå er jeg egentlig ikke veldig fan av hunder i klær, men dachser er varmekjære dyr og det kan nok bli lettere å få med dyret ut på tur når hun er riktig antrukket og det blir kaldt for alvor. Og det er jo ingen som reagerer når en hest får på seg et dekken?

3.10.09

Det klør i kreativiteten!

Og det er en ganske intens kløe! Som selvfølgelig gjør at jeg får lyst til å gjøre alt mulig på én gang! Scrappe, strikke, hekle, perle, lage kort (julekort?) osv, osv... Resultatet så langt i dag ble at jeg styrtet ut i butikken og kjøpte garn (Hysj! Ikke si noe til Mannen!) til to prosjekter, hvorav jeg nå er godt i gang med det første. Hva det skal bli? Tja, det får man vente og se...


Rødt strikkeprosjekt

Jeg holder også fortsatt på med hekleprosjektet som ble påbegynt i juli, men etter å ha rota bort heklenåla en gang (det er veldig langt å gå fra stua og opp i andre etasje for å finne ei ny...) samt hekling av et par sett grytekluter i mellomtiden, har prosjektet dratt litt ut i tid. Dessuten, i går oppdaget jeg en fatal feil på begynnelsen av arbeidet, noe som fører til et litt komplisert opprekningsarbeid. Som jeg må være i godt humør for å utføre...


Lilla, grått og hvitt under bearbeiding.