Julie & Julia

Mandag denne uka  dro en god kollega og jeg på kino. Jeg hadde ikke hørt særlig mye om filmen på forhånd, men siden Heidi og film er en relativt  god kombinasjon, var jeg ikke spesielt vanskelig å overtale til å bli med.

Filmen omhandler i korthet to adskilte, men allikevel sammenfallende historier. Den ene historien handler om Julia Child som på slutten av 40-tallet flytter med sin mann til Paris. I mangel av noe bedre å ta seg til, havner hun til slutt på et fransk kokkekurs, noe som etterhvert fører til bokutgivelse og en karriere som tv-kokk for amerikanerne à la vår egen Ingrid Espelid Hovig. Den andre historien er flyttet ca. 50 år fram i tid til 2002. Julie Powell er nesten 30 år gammel og føler at både jobb og livet generelt har gått litt i stå. Da får hun ideen om å gå i gang med et prosjekt. (Altså en dame helt etter min smak!) I løpet av 365 dager skal hun lage alle oppskriftene i Julia Childs kokebok. Og hun skal blogge om det. (Bloggen hennes kan du forøvrig finne her.)

Filmen er lun, jevn og hyggelig. Ordentlig noe kose seg med i høstmørket. Og man får nesten garantert lyst til å lage mat. Julia Child var nok en noe spesiell personlighet og i begynnelsen av filmen synes jeg nærmest hun blir framstilt som en karikatur. Inntil jeg fant en videosnutt på youtube som viste at dama faktisk var som hun ble framstilt og at Meryl Streep nok en gang har gjort en fremragende rolletolkning.

Julia Child lager omelett:

Etter å ha sett filmen, begynte det å summe litt oppe i hodet mitt. Hadde ikke jeg en fransk kokebok en gang? Og jo, selvfølgelig hadde jeg det! Forvist til bokhylla på barnerommet fant jeg (eller da egentlig Linn) den. Det er nemlig den kjedeligste kokeboka jeg har i hus! Iallefall utseendemessig. Tjukk som bare det og uten et eneste bilde! Det vil si, bortsett fra enkle tegninger i svart-hvitt om hvordan bene ut fugler etc.

Kjedelig utseende, men kanskje ikke innhold?

Nå har jeg funnet fram boka igjen og studerer den med litt større interesse. Og leser i forordet at "dette er en bok for mennesker som fra tid til annen kan se bort fra husholdningsbudsjett, kaloritelling, dårlig tid, barnemat og alt annet som kan stå i veien for gleden ved å lage noe riktig godt å spise." Jeg har ikke tenkt å følge i Julie Powells fotspor og lage 536 oppskrifter på 365 dager. Men kanskje jeg kan ha en fransk uke? Men det får bli etter at Mannen har dratt igjen. Han har nemlig signalisert at han ønsker å få servert hjemmelaget pizza, spaghetti med kjøttsaus, hamburgere og pannekaker når han kommer hjem.