18.7.17

One down, three to go!

Det er alltid rart det der med ferie. Tida går både veldig fort og veldig sakte. Og man har på samme tid gjort veldig mye og veldig lite. Allerede forrige mandag begynte jeg å få litt angst for at det snart var over, men i dag, ei uke seinere, klarer jeg å innse at jeg bare har unna gjort 1/4 av ferien. Jeg har altså hele tre uker igjen!

Når det gjelder feriemålene jeg har satt meg, kan jeg vel ikke si at de er helt i rute. Bortsett fra antall sette filmer. Der er jeg allerede i mål. Men, jeg holder forstatt på med den første boka, jeg har bare passert 10 000 skritt to ganger og manualene er brukt kun én økt. (Dårlige) jordbær er fortært én gang og melonen måtte hastespises før den ble dårlig. Så her er det altså stort forbedringspotensiale!

Men, noe vi har da fått gjort:

Vi har vært ute på en aldri så liten skogstur!

Vi KUNNE gått i denne retningen, men vi gikk til venstre i stedet...

Vi har OMSIDER fått olja kjøkkenbenken!

Nyolja og blank! Nå har oljen trukket inn og den er midre blank, men veldig glad! 

Og så har vi malt en mur blå:

Fargen er HELT umulig å gjengi på bilder...

Mannen mente at t-skjorta hans hadde samme farge som veggen. Det stemte selvsagt ikke! Men selv om t-skjorta ligner seg sjøl, ser jo veggen mintgrønn ut her!

Nei, veggen og t-skjorta har ikke samme farge!

Vi har vært kulturelle og vært på kunstutstilling:
Mannen ville se på et bilde av Kjell Nupen. Kunstverket henger til venstre for bildet her...

Jeg har gjenoppdaga en gammel favoritt: klikk og pek-spill!

The Book of the Unwritten Tales, - godt, gammaldags eventyrspill!

Vi har spilt badminton:

Når badmintonballen er større en racketten!

Og fått testa det nye tørkestativet

En gang i tida var mannens truser svarte. Og grå. Og blå...


Mulig dette ikke helt kan sammenlignes med alt det fantastiske som spammes ut over face, insta og snap for tiden! Men hey, dette er ferien vår i år! Sånn er det bare...


9.7.17

Staycation - dag 1

Jepp, da er ferien godt i gang! Og så langt kan vi vel si at den står til forventingene! Vi tjuvstarta allerede dag 0 (rett etter jobb på fredag) og så langt har vi rukket å spise ute (digg burger på Egon, altfor dyr...), vært på kino (Pirates of Caribbean - underholdende!), begynt på en sårt tiltrengt husrydding, bakt sukkerkringler og feiret 2-årsbursdag! Fortsetter vi i dette tempoet, kommer vi til å rekke MYE på disse fire ukene.

Digg burger

Sukkerkringler

2-åring
Dag 2 er ikke helt på plass enda. Det er mulig at vi drar og ser på ei hytte vi er litt nysgjerrige på - eller så blir vi hjemme og fullfører ryddingen, pusler i hagen og fortsetter soveromsoppussingen. Men helt sikkert er det at NOE kommer til å skje. Jeg har bestemt meg for at hver dag av ferien skal inneholde en liten happening som gjør at den skiller seg litt fra en vanlig hverdag. Og i tillegg er jeg i ferd med å lage ei liste over ting som skal gjennomføres i løpet av de kommende fire uker:

  • Strikke ferdig genseren til tenåringen som har ligget på vent alt for lenge
  • Hekle noe - grytekluter - et eller annet
  • Lese minst tre bøker
  • Se minst seks filmer (one down, five to go)
  • Dra på fisketur
  • Gå 10 000 skritt (nesten) hver dag
  • Gjøre daglige, enkle armøvelser med manualene mine
2-kilos manualer - easy peasy?
  • Spise mengder med jordbær, moreller, melon
  • Grille
  • Bake (mer!)
  • Lære noe nytt
  • Feire bursdag (min også)

Sånn - da har man litt å pusle med!



7.7.17

Staycation

I år har vi bestemt oss for å trå til og være skikkelig innovative og trendy. I år går vi for en ekte staycation! Eventuelt holistay, hvis det sier deg mer. Eller, for de som ennå ikke henger med: hjemmeferie!

Nå skal det innrømmes at det nok ikke er idealisme som gjør at vi har valgt denne formen for ferie i år. Og selv om vi for tida har mer enn nok annet å bruke pengene på, skulle vi nok klart å vrengt en eller annen konto så vi kunne ha sittet på et fly til et eller annet mer eller mindre eksotisk sted. Nei, det må nok innrømmes at årets kommende hjemmeferie er et resultat av særdeles dårlig planlegging. Islandsferie ble forkastet på grunn av tidspunkt, London-tur frista litt mindre etter diverse hendelser og mine forsøk på å få folket med til Irland og Dublin har av ukjent grunn fått litt lunken mottakelse. Og noe annet sted har vi heller ikke klart lande (selv om jeg ikke heelt har gitt opp håpet ennå).

Men altså, hjemmeferie. Det er jo egentlig ingen katastrofe. Selv om sosiale medier nå flommer over av sandstrender og palmer og hav og opplevelser, er det mye man kan finne på i sitt eget nærområde som både koster lite og mye. Jeg full forståelse for dem som aldri har råd til å gjøre noe som helst, men opplevelsene finnes ikke nødvendigvis på andre siden av flyturen. Eller på hytta. Eller i opplevelsesparken.

Jeg har iallfall tenkt å gjøre mest mulig ut av årets staycation (som sagt, hvis vi ikke allikevel skifter mening og overtrekker en eller annen konto...). Og jeg har faktisk tenkt å legge planer for den! Og vi begynner når vi logger ut fra jobben i ettermiddag. Med middag ute og kino!


Plankemannen og jeg kommer til å tilbringe tid i samme by i ferien...

1.1.17

Ett år seinere...

*prøver å late som ingenting*

Så var vi her igjen: nytt år og nye muligheter! 

2016 vil for mange gå inn i historien som et "annus horribilis". For egen helt personlige del har året som har gått vært helt på det jevne. Derfor kan vi ikke gjøre annet enn å sette vår lit til 2017. Kan ikke påstå at jeg er helt klar ennå (jula har da vært fryktelig kort??), men prøver å samle i hop hjelpemidler som skal gjøre 2017 til en klar vinner! Eller noe sånt....

Dette må jo bare bli bra?


Riktig godt nytt år til den eller de som av en eller annen tilfeldig grunn skulle slumpe til å dumpe innom bloggen min! Og så ses vi igjen om - ett år? 



Heidi - en frafallen blogger(?)

1.1.16

I all anstendighets navn!

Jeg må jo huske å ønske alle et riktig godt nytt år
med de beste ønsker om et flott og innholdsrikt 2016!


(Så skal jeg så snart som mulig prøve å samle trådene og fortsette der jeg slapp...)

25.10.15

Innreise, utreise - og andre problemer

OK, navnefest er overstått og vi er tilbake i New York. Sånn bloggmessig, altså.

Alle som har reist til USA veit at det ikke er helt bare bare. En kollega som har vært både i USA og Kina, kunne fortelle at innreise til Kina gikk vesentlig lettere enn innreise til USA og at den jevne amerikaner er en smule flau over hvordan turister blir tatt i mot i landet deres. Men regler er regler og man gjør jo det som må gjøres. Så elektronisk skjema fylles ut etter beste evne og man bekrefter at man er et hederlig menneske uten skumle baktanker. Og etter å ha betalt inn et bestemt beløp, får man bekreftelsen:


Dette gjaldt da tenåringen og meg. Mannen derimot, han kunne ikke søke om innreise uten visum. Siden han i et par perioder har hatt utenrikstjeneste, ble han anbefalt å søke ordinært turistvisum. Dette var til dels mer omfattende. Men etter et par dager med frustrasjon og verbale kraftuttrykk, ble søknaden sendt. Og vi lente oss tilbake og regnet med at alt nå var klart og i orden. 

Men tiden gikk og Mannen fikk aldri noen bekreftelse på at visumsøknaden var godkjent. Han tok derfor kontakt med den amerikanske ambassaden. Og fikk bekreftet at joda, søknaden var mottatt, men det manglet ni (9) øre på betalingen! Vel, etter en omstendelig prosess fikk vi betalt inn beløpet vi skyldte og Mannen fikk bekreftet at han kunne komme på intervju 1. oktober. Problemet var bare det at 1. oktober var datoen før dagen vi skulle reise hjem fra New York...

Nå kom vi oss til New York i tide, så det meste kan ordnes bare man står på litt. Og flyreisa gikk jo greit, det har jeg allerede skrevet om. Og så hadde vi heldigvis bestilt hentebil på flyplassen da vi ankom... Eller? (Fortsettelse følger)

18.10.15

Navnefest

Da jeg fikk barn for (hjelpes meg) snart 27 år siden, tror jeg flertallet valgte å døpe barna sine. Som knapt 20-åring tror jeg ikke at jeg tenkte på noe annet alternativ, visste vel knapt at noe annet fantes. Mannen, som noen år tidligere hadde valgt å ikke konfirmere seg, var muligens inne på tanken om å la være, men nå ble det kirkelig dåp for den førstefødte. Og den andre- og tredjefødte. 

Det er litt annerledes nå. Nå er det stadig flere som velger alternativer til dåp og i dag har jeg for første gang overvært en humanistisk navnefest. En absolutt flott og høytidelig markering, som jeg uten tvil kunne ha valgt selv hvis jeg skulle ha valgt om igjen. I dag var det mitt yngste barnebarn som ble feiret i en verdig seremoni.

Mor og datter (evt. datter og barnebarn)

Henriette har stort sett tatt dagen med stoisk ro.

Ingen stor forskjell på et navnefestgavebord i forhold til et dåpsgavebord.

Til og med kakebordet er til forveksling likt dåpskakebordet.

Selveste kaken!

Far, mor og Henriette.  

12.10.15

Om å fly

Jeg er ikke veldig glad i å fly. Jeg var ganske voksen første gang jeg plasserte meg i et flysete, fast bestemt på å ikke være redd før jeg visste hva jeg snakket om. Første flytur gikk veldig bra (og andre, tredje, osv.), men allikevel vokste en irrasjonell frykt. Å fly er unaturlig. At en tung metallkropp skal holde seg oppe i lufta er naturstridig. Selv om jeg har blitt forklart hvordan oppdrift og vinger og blabla fungerer. Men så kom jeg over en god artikkel om flysikkerhet og risiko som satte mye på plass for meg. Jeg fant ikke akkurat den artikkelen da jeg lette nå, men det ligger mange gode sikkerhetsforklaringer ute på nett (og noen dårlige!). Men det jeg husker best fra artikkelen jeg leste for noen år siden (skal linke til den hvis jeg finner den igjen), var overlevelsesprosenten. Og det var høye tall! Og uten at jeg nå husker det korrekt, så var det noe sånt som over 90% sjanse for å overleve en flystyrt. Til og med om et fly skulle eksplodere var det noe sånt som over 50% sjanse for å overleve. 

Til tross for at artikkelen hjalp ganske mye, har frykten for lange flyturer sittet i. Tre timer er greit, åtte timer høres litt mer uoverkommelig ut. Derfor kviet jeg meg lenge for å bestille tur til New York. Men så var det nå sånn at Mannen lovte tenåringen at New York-tur skulle det bli. Mulig på grunn av et veddemål han tapte(?). Så da når sommerferien 2015 forsvant i andre gjøremål enn ferie og reise, ble det bestemt at høstferien - det var New York-tid!

Nå har jeg en kollega som har en viss aversjon mot Norwegian (ironisk nok var det SAS som for ei drøy uke siden gjorde at han fikk et døgn ekstra i Tromsø...), men reisebyrået anbefalte på det varmeste Dreamliner som framkomstmiddel. Og Dreamliner det ble!

Dreamliner er det største flyet jeg har vært inne i. Motorene var store som hus!

Vi ble for så vidt forespeilet at Dreamliner skulle ha bedre seter og bedre plass enn andre fly, selv på økonomiklasse. Det kan jeg på det sterkeste avvise. Setene var akkurat så brede og akkurat så langt unna setet foran som i andre fly. Men det var ni seter i bredden, da, så flyet i seg sjøl var jo betraktelig bredere...

Familien Glum snart klare til take off!

Men underholdningspakka som satt i seteryggen foran hvert sete, var til å leve med. Mange filmer, (også ganske nye), serier, musikk og spill som definitivt gjorde at åtte timers flytur var levelig. Personlig ble jeg veldig fascinert av programmet som gjorde at man kunne følge flygningen via egen skjerm (mulig at dette også eksisterer på andre fly, men jeg har ikke opplevd det før!)

Et fly er et fly.

Mange skjermtroll. Bestilling av snacks etc. og til og med betaling ble foretatt på egen skjerm.

Av en eller annen grunn grudde jeg meg aldri til denne flyturen. Og med god grunn! Kun én gang i løpet av den til sammen nesten 16 timer lange flyturen (bortsett fra ved take off og landing) kom varsel om at man måtte feste setebeltet. Turbulensen som da evt. skulle være, merket vi knapt. Det ble aldri kaldt i flyet, som som jeg har opplevd på de fleste andre (kortere) flyturer. Det skal visstnok også være mindre støy i Dreamlineren i forhold til andre fly. Det merket jeg ikke noe til. Flylyd er flylyd. Hvis jeg skulle komme med et ønske til Norwegian, så måtte det være at de tekstet filmene sine (om så bare på engelsk). Som sagt, flylyd er flylyd, det overdøver filmlyd.

Og forresten, jeg har fortsatt aldri benyttet meg av toalettilbudet på et fly, hadde trodd jeg måtte ta jomfruturen denne gangen...

Edit: Og her er lenke til flyartikkelen! Takk til Mannen som fant den igjen! (Og jeg var ikke helt på jordet da jeg gjenga tallene.)

4.10.15

New York!

Been there, done that!




OK, skal lage et ordentlig innlegg om det neste uke!

Hilsen Heidi, som er på vei ut av jetlaget

25.9.15

Disse fine små!

Det har blitt litt for lite barnebarnsoppdateringer her på bloggen! Det blir litt sånn når de fleste av bildene man mottar, kommer på snap og når man sjøl er sammen med de søte små, er man mer opptatt med å se beundrende på dem ennå ta bilder. Men tida går, og jammen gror ikke nurkene til.

Hedwig begynner å nærme seg 10 måneder. Aktiv, "skravlete" og nysgjerrig. Et av hennes daglige gjøremål er å hjelpe til med å rydde på kjøkkenet:

Og når man først rydder, skal det gjøres skikkelig!

Henriette er snart 3 måneder. Jeg tror hun er i gang med gymnastiske øvelser som å snurre rundt...

Og smile kan hun iallfall! Bestefar dro sikkert en god vits!