31.12.10

2010 i ord og bilder

En av de fine tingene med å ha blogg, er å kunne bla tilbake i den og se hva man gjorde for en tid tilbake. Og faktisk huske at man i det hele tatt har gjort det! 

På denne tiden av året er det tid for en liten oppsummering, og som "alle" andre bloggere kommer her en liten årskavalkade:

Januar

I årets første måned kjøpte vi oss ny bil. Min bil. I mitt navn. Som familien får lov til å låne når det trengs. Etter nesten ett års bruk er jeg fortsatt veldig, veldig fornøyd. Bortsett fra at varmeappartet ikke er helt innstilt på sååå kalde vintre. Da vi nevnte det for bilforhandleren, fikk vi bare beskjed om at "det blir ikke så kaldt i Tsjekkia, veit du".


Forøvrig blir man alltid ønsket velkommen:


Januar var forøvrig grisekald og vi målte under én plussgrad på soverommet:


Februar

I februar fikk jeg tydelig vist hvor god mor jeg er:

video

Og jeg strikket meg uglevotter:

 

Mars

I mars fikk vi en liten hundefrøken på besøk. Et besøk som seinere fikk følger...


Mannen gikk fra å være brilleslange til å bli lasermann:


Og vi filta ullegg til påske:


April

Når flertallet bestemmer, går det som det går. Og lille Cherry ble en del av familien:


Dessuten var det VÅR og vi kunne hilse hestehoven velkommen.


Mai

Dette året hadde vi russ i huset. Dog ikke av den spesielt utagerende typen:

 

Og jeg fikk endelig byttet ut elefantlampa mi på soverommet:


Juni

Jeg vant for første gang et blogglotteri og jubelen hos undertegnede var stor da det viste seg å være en ugle!


Juli

Juli var ferietid og vi for innom 6 land på 11 dager. Minnerik tur, men det blir nok en litt annen ferieform neste år:



August

Mannen prøvde å oppfylle sin kjæres bursdagsønske og bestilte et navnesmykke til henne på nettet. Resultatet var LITT annet enn forventet:


Og Linn valgte å kle seg i grønt. Krykker ingen hindring:


September

Heidi insisterer på at det fortsatt er sommer tross regn og lave temperaturer:



Oktober

Garasje rives, men Bob glimrer med sitt fravær:



Og jeg får beskjed om at jeg endelig har fått fast jobb!


November

Strikkekulefarsotten skyller over landet og jeg rekker å produsere fire stykker. Kun én av dem har fått hempe, de tre andre er skvist inn i ei osteklokke.


En annen Bob forbarmet seg over oss og fikk gravd hull til garasjen. (Det er forøvrig både støpt gulv og ringmur i ettertid, har bare ikke giddet å legge ut bilder av det...)


Årets julebord ble av den utradisjonelle sorten:


Og det tristeste av det triste: Vi måtte ta avskjed med en kjær, gammel venn!


Desember

Desember kom med et snev av julepanikk. 7 x 24 kalendergaver ble etterhvert pakket inn. Men jammen meg ble det ikke jul i år også. Med juletre:


Julenisser:


Og pent pynta døtre:


Og med det gjenstår det bare å si takk for det gamle!



27.12.10

Max Flax-flaks?

Det er alltid morsomt å vinne. Uansett! Derfor ble jeg, om ikke akkurat lykkelig, så iallefall begeistret da jeg skrapte fram tre like tall i første luka på Flax-kalenderen som lå i julestrømpa mi (eller rettere sagt "juleposen" siden Mannen aldri klarer å finne fram strømpa. Og ja - vi gir hverandre julestrømper her i huset...). Jeg regnet jo da med at løpet var kjørt og at 20 kroner var beløpet jeg var ment å vinne. Men man kan jo ikke la 23 luker bli stående uskrapet og det står utrykkelig at det er mulig å vinne flere ganger pr. kalender. Derfor skrapte jeg videre i vei. Og du verden, hvem hadde vel trodd det. Hele fire luker hadde 3 ganger samme beløp! 


Og ikke nok med det! Da jeg begynte å telle symboler, viste det seg jammen at jeg hadde vunnet to premier der også! Totalt seks vinn på én kalender er da slett ikke verst?


Nå blir jeg neppe bombadert av tiggerbrev på grunn av en gevinst på totalt 200 kroner, men det holder jo til - hmm, et par kinobilletter iallefall!

25.12.10

Heidi og Mac

Jeg er veldig glad i tekniske dingser. Jeg er sikker på at jeg får en helt spesiell glans i øya når jeg holder i en ny teknisk duppedings. Men i år hadde jeg lagt ned forbud mot kjøp av julegave i form av en slik dingseboms til tross for at jeg har sikla på både ny smarttelefon og iPad. Mobilen min funker fortsatt helt greit og iPaden skal visstnok komme med en oppgradering i april, så det er greit å vente. Billigere blir det sikkert også etterhvert.

Men så hadde det seg sånn at vi måtte innom utskjelte Elkjøp før jul for å kjøpe noen julegaver. Riktignok før Elkjøp ble utskjelt og uten å vite at vi antageligvis kjøpte rådyre julegaver, men det er en helt annen sak. Og på Elkjøp fikk jeg sett litt nærmere på både iPad og - Mac. Jeg har egentlig aldri skjønt den greia med Mac, hva som er forskjell på Mac og pc - og hvorfor den ikke kan kalles pc når det jo så vidt jeg kan skjønne er det den er...? Men iallefall, spennende er den. Og ikke minst pen. Og ikke veldig annerledes, bare litt. Men jeg har egentlig aldri hatt noe spesielt ønske om å eie en. 

Men der, på Elkjøp bestemte Mannen seg plutselig for at Mac, ja DET var noe Heidi trengte. Og det var det Heidi skulle få i julegave. Etter et lite sekunds nøling sa Heidi NEI, NEI og NEI til en sånn julegave. Ikke snakk om at vi skulle bruke så mye penger på en sånn dingseboms til meg! Det ville jo sprenge både julegavebudsjettet og alle andre budsjetter til gangs! 

Men siden Mannen sjelden hører på det jeg sier og med begrunnelse i dårlig samvittighet for å overlate meg til nok et halvår i gressenketilværelse, sitter jeg nå selvfølgelig og blogger med en flunkende ny MacBook Pro på fanget. Jeg er ikke helt enig med dem som påstår at Mac er mye enklere å bruke enn pc, og Mac og jeg er ikke helt godvenner ennå. Men vi jobber med saken og skal nok komme til enighet. Men pen, DET er den iallefall.


God første juledags morgen!

Det er ikke helt vanlig at jeg sitter og oppe blogger før klokka seks om morgenen og kanskje spesielt ikke på en dag som denne. Men når Mannen nå en gang våknet på sin sofa klokka fire i dag morges og erklærte at han skulle opp og legge seg og dermed vekte Heidi fra sin søteste søvn på sin sofa og samtidig overlot et hus i fullt kaos og full lyssetting til sin frue, var plutselig Heidi lys våken og begynte å pusle rundt på samme måte som for temmelig nøyaktig ett døgn siden. Nå, to timer og to kopper te seinere, begynner jeg å kjenne at søvnbehovet kommer sigende tilbake og at dyna kaller. Hvis jeg ikke skal spise frokost først. Og sjokolade. Fordi jeg kan. Fordi det er første juledag og vi ikke skal noen ting. Annet enn å tusle rundt i pysjen og leke med gavene våre...

Julaften ble forøvrig en vellykket affære. Alle var fornøyde og ribba ble nøyaktig som den skulle. Jeg rakk akkurat andre bordsetting og må huske å lage mer saus neste år...

Et aldri så lite julepotpurri med både nisser og religiøse motiver inkludert.

Mannens juleplaymobilfigurer, nye av året (ja, han samler på playmobil - også...). Hvorfor den mer lettkledde Mathilda har sneket seg med på bildet, er usikkert.

Et vakkert julepyntet trekløver.

Forøvrig fortsatt god jul til alle!


23.12.10

Snart i mål!

Her i huset er vi så absolutt i rute! Dagens kalendergave til mor og årets fineste juletrepynt henger trygt plassert på en gren:

Det bestrides i heimen om det er en ugle eller en pingvin. Kanskje det er en ugvin?

I tillegg er årets første julemiddag inntatt med andakt i kveld:

Ingen simpel grandiosa her i huset, nei. En ekte Dolly!

Og nå er det bare resten som gjenstår... Fortsatt god førjulskveld til alle!




19.12.10

Hva er vel mer naturlig å gjøre ved midnattstider en lørdagskveld

- enn å steke medisterkaker? Fasongen er så fantasifull og variert at kun moren min kommer til å spørre om de er ferdigkjøpt. Men fettosen som ligger tett rundt i huset og garantert har festet seg i hår og klær, kan bevitne at det er de iallefall ikke!

Nå kan jeg fornøyd lene meg tilbake i sofaen og krysse av ett gjøremål til på julelista. Mens jeg skuer ut over ei stue som - om mulig - er enda mer kaotisk enn da jeg omsider begynte å rydde på torsdag.

Og det er 4 dager og 22 timer igjen til julaften...

Medisterkaker. Hjemmestekte.


16.12.10

Julekort og korrekturlesing

Som tidligere nevnt  fikk jeg tatt julekortbilde på søndag. Samme kveld gikk jeg inn på FotoKnudsen sine sider og klikk klikk så var et ferdig julekort produsert. Allerede på tirsdag ankom kortene butikken og kunne hentes. Jeg var fornøyd! Kortene var litt mørkere på papir enn på skjerm, men det fikk passere og..... NEEEI! 

Jeg sverger på at jeg korrekturleste kortet før jeg bestilte. Ida korrekturleste før jeg bestilte. Og en boks på siden advarer om at man må korrekturlese før man bestiller. Derfor korrekturleste jeg én gang til. Minst! Allikevel, allikevel hadde jeg klart å skrive Mannens navn feil. En n var byttet ut med en m. Og han har altså ikke et spesielt vanskelig navn å stave...

Har prøvd å skjule halve m-en med rød penn, men et navn med ordelingsfeil ser like dumt ut som et feilstavet navn. Så vi får heller gå for en amputert utgave av julekortet. Og skamme oss langt inn i det nye året!

Fint kort, dog amputert. Og julehilsen bare fra datter og bikkje...


Ready steady go!


I dag har jeg fri fra jobb for å gjøre juleforberedende arbeid hjemme. Det er mye som skal vaskes og ryddes og handles. Til nå har jeg:
  • Spist frokost og drukket to kopper te
  • Sett på God morgen, Norge (nå er det forøvrig QuizShow, hurra!)
  • Lest ferdig noen ukeblader
  • Lekt litt med DS-en
  • Sjekka facebook, blogger og e-post samt annen nødvendig surfing (blant annet julekalendere på nett)
  • Dusja
  • Skrevet liste over alt jeg skal gjøre
Så langt er jeg veldig fornøyd med utnyttelse av dagen!

14.12.10

Julekortbildemotivjakt

Siden datter med ny kjæreste stort sett glimret med sitt fravær hele helgen og datter i Bodø riktignok var hjemme en snartur, men allikevel ikke hjemmehjemme, ble det datter med hund som ble årets utvalgte julekortmotiv. Men hund som julekortmotiv er ikke alltid like uproblematisk. For hund som opplever matmor sittende på gulvet oppfatter det hele som lek og må med jevne mellomrom bort for å gnafse på fotografen.

Og matmor ble plutselig en hånd mindre...

Men med mild overtalelse og et snev av tvang, ble nå iallefall ett av bildene såpass vellykket at FotoKnudsen fikk i oppdrag å masseprodusere julekort. Så om forhåpentligvis få dager vil familie og venner få et vakkert motiv dumpende ned i postkassa.

Datter og hund.
Selve julekortbildet er ikke blant disse, men jeg tror de fleste vil skjønne sånn ca hva julekortmotivet viser.

13.12.10

De fire slaga

Når Heidi først setter i gang kan hun (med trykk på kan) være veldig effektiv(gammelt jungelord)! Så derfor ble det fylt opp intet mindre enn fire slags kaker i kakeboksene i går. Hvis jeg nå bare klarer å få miksa sammen både vørterkake og julekake (uten sukat!) samt kjøpe inn smultringer fra en eller annen bod, tror jeg vi sier at årets sju slag snart er i boks. Bokstavlig talt.

12.12.10

Endelig ferdig!

Nå er det sikkert enkelte som vil tolke overskriften min som om jeg var ferdig med julevask og pynting, gaveinnkjøp og baking osv, men det er jeg altså ikke! Det jeg snakker om er selvfølgelig de evige julekalenderne. I går fikk jeg kjøpt de siste fem gavene og det gjenstår bare å pakke dem inn. Vi snakker tross alt bare 12. desember her!

I dag står forøvrig baking for tur. Deriblant pepperkaker. Deigen skulle selvsagt vært laget i går, men er det noen som blir overrasket over at den ikke ble det? Men det går sikkert greit hvis jeg smeller den sammen nå  og lar den stå litt. Det betyr vel heller ikke noe at fløten jeg skal bruke har gått ut på dato...? Næh, til verket!

Festlige pepperkaker, dog ikke mine. Bildet er lånt fra Asker kommune sine sider.

5.12.10

Kodeknoting

Jeg har alltid vært familiens ubestridte finansminister. Noe som tilsier at jeg alltid har styrt familiens økonomi via Mannens nettbanktjeneste. (Mannen aner knapt hvordan han logger seg på nettbanken, men det er en annen historie...) Men siden institusjoner som Lånekassen nekter å opprette e-faktura på andre enn nettbankeier til tross for at utgiftene betales fra min konto og at kommunen påstår at e-fakturaen allerede eksisterer til tross for at det er forskjellige tjenester og derfor allikevel sender vanlige papirfakturaer, har tvunget fram at jeg har bestilt min egen nettbanktjeneste. Noe som egentlig bare vil si at jeg har tilgang til de samme kontiene fra ett sted til.

Men uansett, fram til nå har jeg brukt denne lille kalkulatoren for å logge meg på nettbanken. Tast inn en pin-kode og påloggingskoden popper fram.


Med min nettbanktjeneste fulgte denne hendige, lille kodebrikken som mange, ja sikkert de fleste kjenner til. Bare å trykke på knappen og påloggingskoden dukker opp.


Jeg anser meg selv som relativt oppegående og tekniske duppeditter er bare morsomme. Denne lille saken var jo "piece of cake", kan vel neppe kalles en teknisk duppeditt en gang og å logge seg på nettbanken er iallefall noe jeg kan! Jeg trykket på knappen og stusset litt over nummeret som sto der. For var det ikke bokstaver der også? Jeg tenkte at dette sikkert bare var en finesse ved første gangs pålogging. Og tastet koden. Hmm, feil passord, prøv igjen. Nye tall og bokstaver dukker opp, hvordan skal man tolke en bokstav som ser ut som en omvendt J. Som en L? Og taster det jeg tror det er. Feil kode. Til slutt har jeg tastet feil så mange ganger at jeg ikke får flere muligheter og får dermed beskjed om å kontakte kundeservice.


Irritert tenker jeg at det er noe feil med kodebrikken og slenger den bort til Mannen og spør hvordan han tyder bokstav/tallkombinasjonen. Hvorpå han enkelt og greit bare snur kodebrikken på hodet og det er bare tall som viser seg i displayet.


Det var en noe slukøret Heidi som ringte kundeservice for å få låst opp kodebrikken igjen. Jeg fortalte ikke hvorfor jeg hadde klart å taste feil kode for mange ganger...


4.12.10

Kalenderglede


Heidis kalendergave nr. 4
(og eventuelle flekker sitter på skjermen din!)

Først og fremst må jeg stå fram og innrømme det: Nei, jeg er ikke ferdig med alle kalendergavene ennå. Men alle kalendere som skulle sendes er sendt og alle andre har fått gave på riktig dag. Og sånn skal det fortsette. Jeg blir kanskje ferdig i løpet av helga, til og med. Og kan begynne på de ORDENTLIGE julegavene...

Men i år er jeg altså så heldig at jeg at jeg ikke bare får gi bort julekalendere, men jeg har fått en selv også! Og gavene dukker opp på uventede steder hver dag. På dag 2 tenkte jeg ikke så mye på at jeg hadde kalender. Før jeg åpnet skapet mitt på badet - og så at det sto en liten gave der. Som forøvrig inneholdt gul neglelakk med tanke på gulefesten. Dag 3 må jeg innrømme at jeg leita litt etter gaven. Var den i skapet? Nei. Kjøleskapet? Nei. Brødboksen? Nei. Veska mi? Nei. OK, kanskje det ikke var noe gave på dag 3, tenkte jeg og var ørlite skuffet. Men siden jeg hadde litt god tid på morgenkvisten, fant jeg ut at hadde tid til en liten snartur innom verdsveva før avreise til jobben. Og i det jeg åpner pc-en min, finner jeg selvfølgelig gaven, et griseflaxlodd!

I dag hang enkelt og greit gaven på kjøleskapsdøra og jeg tenkte jeg skulle ta et bilde for å forevige den. Men du verden så godt flekker synes på bilder av hvite skapdører! Jeg måtte tørke og ta bilder fire ganger før det så greit ut. Og eventuelle flekker du skulle oppdage nå, sitter på skjermen din! Og gaven var forøvrig en liten sjokolade...


1.12.10

24x7

24x7= 168 

Hva jeg snakker om? Jo, min fantastiske idé om å lage pakkekalender ikke bare til (store) barn og mann, men også til min mor og to gode venninner. Og joda, ideen og tanken er god den. Men jeg er liksom ikke helt ferdig enda. Og de fleste er vel klar over at 1. desember nå snart er passert?

Men altså, jeg leverte fra meg en og en halv kalender i går og fikk i dag sendt avgårde en hel til ei venninne som ikke veit noe. Min mor, som da fikk en halv av meg i går, klarte dog å kvittere med at "jeg hadde tenkt å si fra til deg at du ikke skulle lage sånn stor kalender til meg i år". Dah! Jepp, si det når jeg står på trappa med 13 gaver du!

Men altså, jeg er nesten i mål. Jeg har kjøpt det meste. Tror jeg. Men det har bare stoppa litt opp på innpakkingsfronten i kveld. Jeg har utsatt og utsatt og kjenner nå at det er mye nærmere sovetid enn pakketid. Men det henger noe klart på kalenderen til i morgen, Mannen kommer ikke hjem før i morgenkveld og Bodø-væringen får bare pent sitte og vente for å se om det dukker opp ei pakke før jul...


Litt tynt i pakkerekkene foreløpig. Men jeg kan egentlig drøye helt til fjerde med å fortsette opphengingen...

Men jeg fikk en særdeles hyggelig opplevelse da jeg kom inn på kjøkkenet i dag morges! For der, på benken lå jammen meg en kalendergave til mor! Og på lappen til høyre sto denne kryptiske beskjeden:

Den første gaven er lett å finne. Hvor vil den neste gjemme seg?


MIN kalender!

Kanskje man rett og slett skal ta seg sammen og pakke inn et par gaver til de søte "små" før man legger seg?