24x7

24x7= 168 

Hva jeg snakker om? Jo, min fantastiske idé om å lage pakkekalender ikke bare til (store) barn og mann, men også til min mor og to gode venninner. Og joda, ideen og tanken er god den. Men jeg er liksom ikke helt ferdig enda. Og de fleste er vel klar over at 1. desember nå snart er passert?

Men altså, jeg leverte fra meg en og en halv kalender i går og fikk i dag sendt avgårde en hel til ei venninne som ikke veit noe. Min mor, som da fikk en halv av meg i går, klarte dog å kvittere med at "jeg hadde tenkt å si fra til deg at du ikke skulle lage sånn stor kalender til meg i år". Dah! Jepp, si det når jeg står på trappa med 13 gaver du!

Men altså, jeg er nesten i mål. Jeg har kjøpt det meste. Tror jeg. Men det har bare stoppa litt opp på innpakkingsfronten i kveld. Jeg har utsatt og utsatt og kjenner nå at det er mye nærmere sovetid enn pakketid. Men det henger noe klart på kalenderen til i morgen, Mannen kommer ikke hjem før i morgenkveld og Bodø-væringen får bare pent sitte og vente for å se om det dukker opp ei pakke før jul...

Litt tynt i pakkerekkene foreløpig. Men jeg kan egentlig drøye helt til fjerde med å fortsette opphengingen...

Men jeg fikk en særdeles hyggelig opplevelse da jeg kom inn på kjøkkenet i dag morges! For der, på benken lå jammen meg en kalendergave til mor! Og på lappen til høyre sto denne kryptiske beskjeden:

Den første gaven er lett å finne. Hvor vil den neste gjemme seg?

MIN kalender!

Kanskje man rett og slett skal ta seg sammen og pakke inn et par gaver til de søte "små" før man legger seg?