31.8.10

Det heter håNNverker!


Neida, jeg vet utmerket godt at det ikke SKRIVES sånn. Det skrives fortsatt håNDverker. Men hvorfor sier da minst 80% av befolkningen håndTverker? Hadde DU for eksempel håndTarbeid på skolen? Ikke?

Språket er i endring og det er godt mulig at språkrådet må gi oss håndtverkere i framtiden. Men enn så lenge kommer jeg til å kaste bort energi på å irritere meg over alle som sier (og ikke minst skriver- fy, Kamille) det, og andre ting feil. Men jeg må innrømme at jeg ble litt i stuss da avkommet her forleden spurte hvorfor det da heter venstrehendt. For det er da vel ikke hendter vi har? Eller...?

30.8.10

En hund etter pasta

Her i huset lages selvfølgelig alle retter fra grunnen av, sunne, næringsrike og naturlige. Bikkjene derimot hender det vi tar på fersken med litt raskere og mer lettvinte løsninger...
Thank you, Toro

29.8.10

Klikk-klakk

Mannen visste ikke hva det var, mellomsøster mente hun hadde hatt det da hun var liten, men for meg er det barndomsminner. Og når man finner barndomsminner i butikken til den nette sum av kr 3,50, da man jo bare kjøpe?! 

Klikk-klakk - eller muligens click-clack - er kuler som gjør akkurat det; klikker og klakker. Det gjelder å finne en rytme så man kan holde på leeenge. Kanskje ikke uten grunn at det står i bruksanvisningen: Bruk ikke Click-Clack tidlig om morgenen, sent på kvelden eller på steder du kan forstyrre andre.

Nostalgilykke med tids- og stedsbegrenset bruk.

26.8.10

Ida og Eskimonika

Forrige uke var i grunn ei uke med til dels store forandringer her i huset. Storesøster dro avgårde for å tjene konge og fedreland, det var skolestart og lillesøster startet på det siste året på barneskolen, Heidi og Mannen begynte på andre arbeidsuke etter ferien  og lillehunden ble tenåring. I tillegg skulle mellomsøster starte på sin to-årige lærlingkarriere. Først var vi ørlite skuffa for at læringplassen på Freia ble snappa rett foran nesa hennes. Men så har vi blitt enige om at Diplom-Is slett ikke er noe dårlig alternativ. Så sant vi blir bestukket med godsaker med jevne mellomrom.

Visste dere forresten at maskoten til Diplom-Is heter Eskimonika? Jeg må innrømme at jeg egentlig alltid har trodd hun var en gutt. Men det er hun altså ikke. Dessuten symboliserer hun ild mot is - kulde mot varme.

Venner for livet, Eskimonika og Ida.
(Jada, en fantastisk fotomontasje...)

25.8.10

Hormonhund


Vi har plutselig fått en tenåringshund i huset. Og med tenåringshund følger løpetid...

Med en gammelhund som har fjernet en del innvoller, hadde vi glemt hvilket styr en løpetid kan være. Men vi begynner å huske nå. For mens gammelhund var relativt flink med personlige hygiene til daglig, ble dette glemt da hun fikk løpetid. Og vi gjorde et forsøk med bruk av truser og saba selfsit. Et mislykket forsøk, må vite.

Tenåringshund har egentlig aldri vist spesiell interesse for personlig hygiene overhodet. Vi mistenker at dette kan skyldes en oppvekst sammen med far og hans partner. Som kanskje manglet kunnskap om hvordan døtre skulle oppdras. Og mens gamlehund er svart, er tenåringshund blond. Litt innvendig, men iallefall utvendig. Og er man lys så synes ting så godt.

Men enn så lenge får vi bare fortsette som nå. Fly etter bikkja med sprayflaske og tørkerull (til gulvet altså...) og om noen dager skal dyret få seg en real dusj. Og så er det forhåpentligvis et halvt år til neste gang.


23.8.10

Som snytt ut av nesa...

Det var aldri tvil om hvem vår eldste datter lignet da hun ble født. Mannen kunne ha protestert det han var god for hvis han skulle hatt lyst; ingen ville trodd ham uansett. Og selv om folk etter som årene har gått også har funnet likheter med mor, er og blir det sin far hun ligner mest. Selv en festlig ekstrasving med venstre fot når hun går, har hun etter faren sin.

Allikevel var det en overraskelse for oss begge da jenta i fjor bedyret et ønske om å følge i sin fars fotspor karrieremessig. Vi hadde ikke sett den komme i det hele tatt. Mannen ble selvfølgelig fra seg av begeistring, Heidi ble vel, om ikke akkurat skeptisk, så iallefall en smule avventende.

Nå har det tatt relativ lang tid fra interessen meldte seg og prosessen ble satt i gang til hun for en uke siden forlot sin mors trygge favn til fordel for kongens grønne klær.  Og det var i går en begeistret jente som kunne fortelle sin mor om at de skulle ut i bassenget for å trene på å fylle bihulene med vann. Dette for å lære å unngå panikk hvis stridsvogna skulle havne i vannet.  Løytnanten hadde sagt det ikke var farlig. Fint det, løytnant. Dette skal nok bli et morsomt år. For mor...

Rekrutt Linn på stedet hvil - eller noe sånt.

22.8.10

Lat søndag

Det er sånne dager man liker. Da man ikke har noen ting som MÅ gjøres. Men allikevel får gjort en hel del. Som å vaske og henge ut klær som tørker i løpet av dagen fordi det er varmt nok. Rydde og kassere ferdigbrukte ting i skuffer og skap. Ha tid til å se en hel rekke episoder av en tv-serie. Og ikke minst bake og smake på en eplekake bakt av hagens gammeldagse glassepler.

Saftig og god eplekake. Og oppskriften kan du finne her.

18.8.10

Kulturell opptur

I går hadde vi kick-off på jobben. Nå har jeg riktignok vært på jobb én uke etter ferien allerede, men jeg får vel i den anledningen understreke vært på. Hvor effektiv første arbeidsuke egentlig var, kan vel diskuteres... Men uansett, det var iallefall stor stas å bli invitert med på tur. Inklusiv middag og underholdning.

Jeg har aldri vært på Oscarsborg festning før og jeg skjønner egentlig ikke hvorfor. Rett utenfor Drøbak som jo er en opplevelse i seg selv. Tror jeg bor såpass nær at man tenker at det kan jeg gjøre siden. Uansett, øya festningen ligger på er fin og frodig og absolutt verdt et besøk.

Pent og pyntelig. Og litt militært.

Hele seansen startet med et lite miniseminar med Anders Tangen. Nå må jeg ærlig innrømme at jeg ikke ante hvem Anders Tangen var, men han er i tillegg til stand up-komiker og foredragsholder, også en kjent radiostemme og vert for ekstratrekningen på NRK.

Liten mann med mye humor og kirsebærskjorte. Kanskje litt over the top etter min smak.

Etter seminaret ble det tid til litt øyvandring og galleribesøk. Og øya(ne) er så liten at det ikke er mulig å gå seg bort. Selv om noen nesten klarte det også...

Vinkende kolleger som ikke har gått seg bort.

Middagen ble inntatt på selve festningen og var for det meste en bra opplevelse med god vin, ikke så god vin og god vin. I tillegg kan jeg dy meg for rå and, kjenner jeg.

Rå and til forrett, filet av et eller annet til hovedrett og deilig pistasjdessert.

Selve hovedunderholdningen foregikk ute i borggården. Nå er Aida en opplevelse i seg selv, men det føltes ganske unik å overvære en utendørsopera! Det var plass til 1500 tilskuere og det var så og si fullt. Og når mørket kom sigende, steg ståpelsfølelsen. Fantastisk med mannskor rundt hele toppen av borgen!

 Nå er librettoen i Aida ganske enkel, sånn det vel er med de fleste operaer. Men det er jo musikken som er det viktigste. Dessuten er det imponerende hva man får til selv uten voldsomme kulisser og overdådige drakter. Forresten så er Oscarsborg imponerende nok i seg selv...  

Bare man husker sitteunderlag, pledd og regntøy, fungerer utendørsforestillinger bra på kjølige sensommerkvelder. Regntøyet forble forøvrig værende i sekken.

15.8.10

Litt bedre samvittighet

-eller når Mannen er borte, danser jentene i skogen.


I dag har vi vært på årets første skogtur. Og ja, jeg skriver ÅRETS. Ikke sommerens og SLETT ikke høstens, men årets. Og det er jo alt for dårlig. Men med Mannens fravær (guttetur til Sverige) og strålende sommervær, snørte vi på oss turskoa og rusla i vei. Og du verden, stakkars kropp! Min altså. Dette var uvante greier. Hadde et lite håp om at Krapylet skulle hjelpe til med å trekke meg opp bakkene, men det er noe begrenset hva ei 5 kilos bikkje kan klare. Det positive tross alt var at det ble lettere å gå etterhvert som kroppen ble varm og slett ikke tyngre sånn som jeg var redd for. Så derfor sier vi at DERR var vi  i gang med en ny og sunnere hverdag på seinsommeren.

12.8.10

Altoposi

-Hva er altoposi på engelsk, kom det fra 12-åringen for et par uker siden.
-Altoposi? Eh, nei.... Hva er det for et ord, spurte vi og følte oss skikkelig dumme.

Vi har en ganske språkmektig 12-åring i huset. Hun er av typen som kan utbryte at "her var det en vidunderlig atmosfære!" når vi er på steder med nettopp - en vidunderlig atmosfære. Mulig det er vanlig språkbruk blant aldersgruppen, men jeg er litt i tvil. Det er iallefall ikke spesielt vanlig i min aldersgruppe. Så derfor, når jenta nå spør om hva altoposi er, blir vi litt i stuss.

-I hvilken sammenheng bruker vi ordet, da? Spør vi, og lurer på hva vi ikke har fått med oss nå.
-Åh, vi bruker det jo ofte, sier 12-åringen lettere irritert. Vi bruker det jo hver gang vi sier noe annet enn det vi egentlig skulle si.

Sakte, sakte går det opp for oss hva hun egentlig mener. Og det festlige er jo at vi aldri har lagt merke til at hun har sagt det feil før. At hun rett og slett har dratt sammen flere ord og laget dem til ett. Og "ordet" hun nå spør om den engelske glosen på, er enkelt og greit "Holdt jeg på å si".

Etter litt søk på nettet fant vi ut at "altoposi" muligens kan ha noe med høyttalere å gjøre. På italiensk...

Språk er en festlig greie. Og det er slett ikke alltid lett å holde tunga rett i munnen. Eller på papiret hvis man kan si det på den måten. Min egen språkblemme kommer av feillesing. Og når man først har begynt å si eller lese et ord feil, så bare blir det sånn. Jeg VET i dag at forlaget Aschehoug uttales Askehaug. Men inni meg sier jeg det sånn det egentlig skal være, nemlig ASKJONG!

Alle ser at det egentlig står Askjong her?

Edit: Familien ha bedt meg understreke at uttalen min er a-sjong og slett ikke ask-jong, hvis noen skulle tolke det sånn...

9.8.10

Ei hel uke...???

Jeg klikka meg sånn helt "tilfeldig" innom bloggen min og oppdaget plutselig at jeg ikke har blogget på ei uke! Er det mulig? Det kan jo ikke være sunt?

Jeg har riktig nok en viss anelse om hva forrige ukes nettvegring skyldtes. Jeg måtte nemlig i nettbanken. Og jeg grudde meg til å se resultatet av årets ferie. Og hvis jeg bare holdt en viss avstand fra pc og nett, så kunne jeg jo ikke få sjekket banken.... Nå viste det seg imidlertid at gruinga var ganske ubegrunnet. Euro-kursen var slett ikke verst, ingen av kontiene var overtrukket og det er fortsatt penger til det aller nødvendigste fram til lønningsdag. Som jo er i overimorgen.

Med forrige uke var forøvrig ferien ugjenkallelig slutt. Og i dag var det første dag på jobben igjen. Og siden man ikke er heeelt ute av feriemodus ennå, blir man jo så sliiiten. Og da bare fader man ut på sofaen når middagen er fortært....

Med hyggelig selskap, selvfølgelig...

Legg merke til kvisa på nesa.

Og nå burde vi stå opp for å bake ei kake. Kanskje...

3.8.10

Kunstnerisk frihet

Jeg har ønsket meg navnesmykke lenge. Og da Pias verden la ut dette innlegget på bloggen sin i mars, fikk jeg blod på tann. Navnesmykke skulle jeg ha og her var det lenker til diverse smykkemakere. Jeg surfet, ønsket meg og laget en skisse over hvordan MITT navnesmykke skulle se ut. Sånn ca. Og så overlot jeg skisse og lenker til Mannen og sa at SÅNN ønsker jeg meg til bursdagen min. (I tillegg til DS...)

Mannen tok oppgaven alvorlig og ringte til epla.no for å få hjelp til å finne en smykkedesigner. Kontakt ble opprettet og Mannen regnet med at de skulle ha dialog om hvordan smykket skulle bli seende ut. Men nei, fikk han beskjed om, det var ikke på den måten hun jobbet. Hun jobbet på frihånd og hadde derfor ingen skisser i forkant. Han måtte stole på henne og han kom helt sikkert til å bli fornøyd.

Vel, i går fikk jeg resultatet. Og for å si det mildt, resultatet er noe helt annet enn det jeg (og Mannen) hadde sett for oss. Jeg hadde forestilt meg litt kraftige og jevne former, hjerte og pil. Istedet har jeg fått noen usymetriske, tynne metallplater med gjennomslag. Og ikke et snev av pynt. Med en sterk følelse av at dette kunne jeg gjort bedre selv. 

Jeg har vært inne på epla sine sider og sett på smykkene til designeren og der ligger det mye fint som tyder på at hun er dyktig. Men hva er det jeg har fått da? Er det bare jeg som ikke klarer å se skjønnheten i smykket?

Om ikke annet så er det kanskje unikt?

2.8.10

Når er man egentlig for gammel?

Førti er tydeligvis ei magisk grense og i blogglandia er det mange som bekymrer seg for akkurat den grensa. For hvordan skal man kle seg. Og hvordan skal man oppføre seg. Og hjelp, hva gjør man egentlig når man har passert førr?

Jeg har venninner som syntes det var grusomt å måtte begynne å skrive 4 først i alderen sin. Selv var jeg avventende. Akkurat som første gang jeg skulle ut og fly. Jeg kunne jo ikke vite om jeg hadde flyskrekk eller ei før jeg hadde flydd for første gang. I ettertid kan jeg nevne at jo, jeg har et ørlite snev av flyskrekk. Men det å passere førr derimot, var fullstendig smertefritt. Det rare er jo at man fortsetter å være seg selv! Uansett! Selv om jeg gjerne skulle vært litt mer voksen, elegant og fornuftig. Tror jeg...?

I dag har jeg altså bursdag. Og blir 42 (litt patetisk da at jeg går rundt å hevder at jeg er 39, men det har ingen ting med ALDEREN å gjøre. Det kommer av det at 40-årsdagen min ENDA ikke er behørig feiret...). Og hva ønsker en dame på 42 seg? Jo, selvfølgelig en Nintendo DS! Og med en mann som min, så får en dame på 42 en Nintendo DS! Hvorfor må man være 12 for å ha det moro?

Voksenutgaven av DS, Nintendo DSi XL. Og selvfølgelig Flåklypa-spillet. Akkurat noe for en dame på 40+!

1.8.10

Vidundermiddel


Vi skulle kjøre langt. Og lengre enn langt. Og med en 12-åring som klager over at hun til tider blir både kvalm og uvel av bilkjøring, måtte vi ta visse hensyn. Vi har riktignok aldri opplevd at hun har blitt virkelig bilsyk, bortsett fra én gang da hun var ganske så liten, men det er iallefall en episode hun ikke har glemt selv. Derfor, som de gode foreldre vi er, gikk vi på apoteket for å kjøpe reisesyketabletter. Nå viste det seg imidlertid at den type reisetabletter man kunne få kjøpt tidligere, var tatt tilbake for å merkes om (for muligens å bli reseptbelagt?), så det eneste apoteket kunne tilby var ingefærkapsler. Humbug, sa Mannen, selv om Heidi ikke var helt enig i det. Hun vet fra før av at ingefær (og kanel?) kan hjelpe mot kvalme.

Men uten alternativer, ble det til at vi kjøpte kapslene. Og siden sjøsyke aldri har vært noe problem, ble de ikke funnet fram før vi nærmet oss land i Kiel. Men da så til gjengjeld 12-åringen storøyd på de digre kapslene og gjorde et tappert forsøk på å svelge én. Det gikk ikke, hun fikk det absolutt ikke til. Men virkningen derimot lot ikke vente på seg. Spesielt ikke da hun fikk vite at hun måtte ta to kapsler hver fjerde time.

Vi har ikke hørt et knyst om verken kvalme eller uggenhet på hele ferien. Og vi har, som tidligere nevt, kjørt over 300 mil. Så jeg er veldig imponert over effekten av middelet. Hold bare én kapsel i munnen i to sekunder. Spytt den ut og du er kurert for bilsyke for alltid!

Digre, grønne ingefærkapsler. Med langtidseffekt.