Altoposi

-Hva er altoposi på engelsk, kom det fra 12-åringen for et par uker siden.

-Altoposi? Eh, nei.... Hva er det for et ord, spurte vi og følte oss skikkelig dumme.

Vi har en ganske språkmektig 12-åring i huset. Hun er av typen som kan utbryte at "her var det en vidunderlig atmosfære!" når vi er på steder med nettopp - en vidunderlig atmosfære. Mulig det er vanlig språkbruk blant aldersgruppen, men jeg er litt i tvil. Det er iallefall ikke spesielt vanlig i min aldersgruppe. Så derfor, når jenta nå spør om hva altoposi er, blir vi litt i stuss.

-I hvilken sammenheng bruker vi ordet, da? Spør vi, og lurer på hva vi ikke har fått med oss nå.

-Åh, vi bruker det jo ofte, sier 12-åringen lettere irritert. Vi bruker det jo hver gang vi sier noe annet enn det vi egentlig skulle si.

Sakte, sakte går det opp for oss hva hun egentlig mener. Og det festlige er jo at vi aldri har lagt merke til at hun har sagt det feil før. At hun rett og slett har dratt sammen flere ord og laget dem til ett. Og "ordet" hun nå spør om den engelske glosen på, er enkelt og greit "Holdt jeg på å si".

Etter litt søk på nettet fant vi ut at "altoposi" muligens kan ha noe med høyttalere å gjøre. På italiensk...

Språk er en festlig greie. Og det er slett ikke alltid lett å holde tunga rett i munnen. Eller på papiret hvis man kan si det på den måten. Min egen språkblemme kommer av feillesing. Og når man først har begynt å si eller lese et ord feil, så bare blir det sånn. Jeg VET i dag at forlaget Aschehoug uttales Askehaug. Men inni meg sier jeg det sånn det egentlig skal være, nemlig ASKJONG!

Alle ser at det egentlig står Askjong her?

Edit: Familien ha bedt meg understreke at uttalen min er a-sjong og slett ikke ask-jong, hvis noen skulle tolke det sånn...