30.6.10

Musikk som sier sommer - del 3

Mer agurktid, mer musikk - og mer kinnskjegg å ta tak i. Bokstavelig talt. Jeg synes det er festlig å oppdage disse gamle videoene!

Mannen synes ikke låta er noe særlig, jeg synes absolutt den hører med i en sommermeny.

29.6.10

Fjortis - uten tenåringsnykker!

Det høres vel nærmest ut som utopi å ha en fjortenåring uten nykker, men heter man Vicky, har fire bein og hale, er det faktisk mulig. 14 år er en anselig alder når man er en hund. Hvis man omregner fra menneskeår til hundeår (uten at jeg egentlig skjønner vitsen med det) tilsvarer det faktisk 98 år!

Mannen kaller bikkja ei mandagsbikkje, for det har vært en del feil med henne oppover. Halt på et bein, hudproblemer, livmorbetennelse, svulster. Men til tross for dét, har hun egentlig aldri vært ordentlig sjuk. Bortsett fra da hun fikk livmorbetennelse. Nå er hun gammel dame som er grå i pelsen, noe stiv i kroppen og antageligvis stokk døv. Men fortsatt en glad og trivelig hund som jeg håper vi får beholde en stund til.

Dagens fjortis til venstre, fjortisnykkene til høyre...

28.6.10

Musikk som sier sommer - del 2

I denne agurktiden - og i påvente av at jeg skal komme på noe bedre å skrive om - fortsetter jeg å legge ut litt mer sommermusikk. Nå er vi kommet til In The Summertime med Mungo Jerry. Det finnes versjoner av låta med mye bedre lyd enn denne, men jeg tror dette må være den originale musikkvideoen. Med helt, helt fantastisk kinnskjegg!

Musikk som sier sommer

Sånn bortsett fra jul, er det vel ingen årstider eller perioder som er mer musisert en nettopp sommeren. Og det er uten tvil mye musikk som setter en i sommerstemning og får en til å tenke sol, blå himmel, late dager og fluesurr. Cliff Rickard med Summer Holiday er en sånn låt. Her representert med en karaokeversjon av låta med dårlig synkronisering mellom en ung og vakker Cliff og tekst. Syng med!

27.6.10

All alone




Uvented luksus på en søndag: Hele familien inklusiv bikkjene er på tur. Minus mor. Det vil si at jeg har huset HELT for meg selv! Men hva skal man da bedrive?
  • Kaste seg over den hurtigvoksende skittentøyshaugen i kjelleren?
  • Prøve å skape orden i det huslige kaos?
  • Fjerne innpåslitne hybelbøfler og deres slektninger?
  • Pleie et uteområde som sårt trenger litt omtanke?
  • Eller slett ingen ting?
Jeg tror jeg begynner med det siste først...

Stråbærri dækkæri

Sånn rent bortsett fra at porsjonene var alt for små og pynten litt sånn tilfeldig - Strawberry Daiquiri går godt an å drikke. Og med all den jordbæra er det jo reineste helsedrikken! Kan hende det blir et glass til eller to i løpet av sommeren. Større glass, vel og merke...

25.6.10

Uglebugle har kommet hjem!

 
Uglebugle har inntatt epletreet.

Jeg er en sånn som aldri pleier å vinne noe. En sånn som ved enhver tilstelning der det er loddsalg, sitter igjen med mange fargerike lapper. Mens familien på nabobordet håver inn den ene premien etter den andre. Men så skulle den godeste Pia holde en aldri så liten gi-bort i anledning 100 000 besøkende. Og blant premiene var det UGLER! 

Nå pleier jeg egentlig aldri å melde meg på sånne giveaways. Jeg har bare gjort det én gang før. Og da var det mer for å gi tilbakemelding på en flott blogg enn for å vinne premie. (Forøvrig samme blogg som tidligere er nevnt i dette innlegget...) Men denne gangen bare måtte jeg melde meg på. Og så vant jeg! Og i dag har søteste lille Uglebugle kommet hjem til meg!

Tusen takk Pia!

Og Uglebugle er forresten sydd av dyktige Barbro.

Uglebugle lukter på blommorna.

24.6.10

For relativt lang og tro tjeneste

I dag er det St. Hans-aften. Det vil si at det er ca. 23 år siden Mannen og jeg ble sammen. Jeg sier ca. fordi vi ikke har en eksakt dato for når vi egentlig ble et par.  Det begynte med at vi ved en tilfeldighet havnet i samme gjeng som skulle kjøpe russebil sammen. Deretter fulgte en periode der han godt visste hvem jeg var, mens jeg aldri skjønte hvem han var når han hilste på meg. Men så, i løpet av en - hmm - berusende russetid, fallt jeg visst grundig. For ham altså. Og deretter gikk vi gradvis over til å bli et par. Noe vi stort sett har vært siden. Og siden vi fortsatt lever i synden etter så mange år, har vi heller ingen bryllupsdag å feire.

Vi har egentlig ingen tradisjon for å gi hverandre gaver i forbindelse med vår ca. dag. Men da vi hadde holdt ut med hverandre i 20 år, fant jeg ut at det jammen meg var verdt en markering. Og overrasket Mannen med en gave. Og for å si det sånn, han ble like overrasket etter 21 år og 22 år... Men i år, etter 23 år, har han endelig tatt hintet. Og når han først kjøper gaver, er han veldig flink, selv til mann å være. Og Heidi fikk et nydelig armbånd som matcher et smykkesett hun tidligere har fått av Mannen. Fine Mannen!

Armbånd i matt sølv med stener.

23.6.10

Om blogging - og oreokake

Blogging er en interessant sport. Selv har jeg bedrevet idretten i over tre år nå og det er intet som tyder på at jeg kommer til å slutte med det første. Noe av det mest fascinerende med blogging er hvor mange som faktisk begynner å blogge. Hvis man for eksempel sjekker på blogg.no, kan man se at over 1000 oppretter ny blogg hver dag. Noen blogger mye, andre blogger lite, enkelte stopper bloggingen etter kort tid til tross for utidig, men berettiget mas fra meg. Selv er jeg av dem som skriver jevnt og trutt. Kanskje ikke hver dag, men iallefall flere ganger i uka

Besøkstall og kommentarer er en annen interessant greie. Jeg er innom bloggere som skriver sjelden, men allikevel har vesentlig høyere besøkstall enn meg. Jeg er også innom blogger med færre besøk, men med adskillig flere kommentarer. Det er spesielt to ting som ser ut til å øke kommentarmengden. Det ene er hvis man avslutter et innlegg med et spørsmål. Det andre er å kjøre i gang en give away. Jeg er ikke spesielt god til noen av delene...

For et drøyt år siden satte jeg inn en teller i bloggen min. Og tenkt, i løpet av tiden som har gått siden har jeg hatt mer enn 10 000 besøkende. Jeg synes egentlig det er et ganske imponerende tall. Tenk, 10 000! Men så begynner man å sammenligne seg med andre, og da er plutselig 10 000 lite. For eksempel har Pias verden i samme periode hatt 10 ganger så mange besøk, altså over imponerende 100 000! Men selv dét blir jo peanuts hvis man sammenligner med norges mest leste blogg som har over 70 000 treff hver eneste dag! Og jeg trenger neppe å nevne navnet på den bloggeren...

Nå blogger jeg verken for å få besøk eller kommentarer, men begge deler er veldig hyggelig. Men mest av alt synes jeg det er fint å bla tilbake i egen blogg for å se hva vi gjorde for eksempel for et halvt år siden. Det blir som å ha et lite, interaktivt fotoalbum.

Hva alt dette har med oreokake å gjøre? Jo, ifølge logger og statistikk viser det seg at det er nettopp ordet oreokake som leder flest nye besøkende innom bloggen min. Jeg har til og med funnet igjen mitt bilde av min oreokake på fire forskjellige blogger, hvor forøvrig kun én linket tilbake til meg. Derfor lurer jeg på om jeg heretter skal flette inn oreokake i hvert eneste innlegg...

Og for dere som nå nettopp har funnet fram til bloggen min på grunn av oreokake, oppskriften kan dere finne her.

Min oreokake, bakt av meg. Bruk gjerne bildet, hyggelig om du linker tilbake.

19.6.10

Med tiaraen på plass

Da var man riktig så klar for kungligt bröllop! Tiaraen er festet i den intrikat oppsatte frisyren, ordensbåndet henger avslappet fra høyre mot venstre og septeret ligger klart for å viftes med i passende anledninger. (Vifter man egentlig med et septer?)

Pink Cake Box Cake

Jeg mangler vel egentlig bare et snev av bryllupskake. Jeg tror ikke jeg rekker å bake selv, så kanskje jeg skal sende min egen prins ut for å handle et stykke?
Dette er uten tvil en stor dag for mediene! Og ja, selvfølgelig også for broderfolket og det kommende ekteparet.

Selv er jeg en litt sånn schizofren monarkist. På den ene siden synes jeg monarkiet er en utdøende og uforståelig tradisjon i dagens samfunn, på den annen side synes jeg det er festlig at vi faktisk ønsker å beholde det! Og vi MÅ jo tenke på levevilkårene til for eksempel VG og Se & Hør! Jeg er iallefall helt sikker på at jeg heller vil ha et kongehus som støttes av 70 prosent av befolkningen enn en president som er støttet av 32...

Men i dag er det Vickan og Daniels dag. Tre ganger tre hurra for brudeparet:

Hurra hurra hurra!   Hurra hurra hurra!   Hurra hurra hurra!

17.6.10

BzzzZZZzzzzBzzzzzZZZZZZBZZZ....


Det er én ting jeg alltid glemmer i yr og berusende glede over at det SOMMER! Den forbaskede MYGGEN! Spesielt den FLOKKEN som har tilholdssted på soverommet vårt. Og som først begynner å  ZZUMME i det øyeblikket vi skrur av lyset. ZZUM - stille - ZZUM - stille...

Først kryper jeg så langt under dyna som mulig i et forsøk på å skjule enhver bit av naken hud. Men det blir selvfølgelig for varmt. Deretter slenges det ut en arm i håp om at fru Mygg kan innta nattmåltidet sitt og bli FERDIG! Men nei, det er slett ikke armen myggdjevelen vil ha! Det er føtter og ankler som er attraktive. Og siden dyna i løpet av natta selvfølgelig blir sparket så langt vekk som mulig, våkner jeg hver morgen med nye, kløende byller nær bakkenivå...  

Be prepared!


Til og med før skoleferien har starta, dumper det ned en aldeles upassende reklame i postkassa. Skolestart? SKOLESTART?? Skolestart = HØST!

Kjære Bok&Media, bortsett fra overivrige 6-åringer, er de aller fleste nå klar for en laaang og fin sommerferie. Og det er sju uker MINST før vi begynner å tenke på skole igjen. 

Hilsen ei som fortsatt har drøyt fire uker igjen å jobbe før hun kan gå ut i sin SOMMERFERIE! 

Som man roper i skogen...

På søndag begikk Heidi og Mannen en aldri så liten kjøretur inn i de dype hurdalske skoger. Og er det et sted man kan få kontakt med NATUREN, så må det være her. Det er for eksempel slett ikke uvanlig å møte større eller mindre flokker av framtidig fårikål rekende langs veiene.

Fru Sau lot oss aller nådigst forevige seg og familien.

Kuer har også relativt fritt leide i området og det samme gjelder ELG:

Om ikke akkurat i solnedgang, så iallefall elg!

Ser du ingen elg på bildet, sier du? Vel, nå har det seg sånn at elg synes biler som kjører fort forbi er HELT greit, men hvis bilen STOPPER! Det er skummelt det. Og da må man løpe så fort man kan!

Jeg påstår fortsatt at det er elg på bildet...

Du ser fortsatt ingen elg? Jeg skal gi deg elg, jeg!


ELG!

15.6.10

Ugledamen goes miljøbevisst

Alle vet at bæreposer i plast er ut og handlenett i stoff  inn. Selv har jeg ikke vært verdens flinkeste på det området.  Men jeg er veldig, veldig flink til å bruke plastposer om igjen og har nesten alltid med pose når jeg går i butikken. Dessuten har jeg ikke helt klart å løse problematikken med hva-gjør-vi-med-søpla-uten-plastpose. Men det må jeg kanskje finne ut av nå. For nå er handlenett innkjøpt. Og hvilket handlenett! Litt ironisk at jeg fikk uglenettet i en pose i butikken. Dog en papirpose.


Uglenett for ugledamer. Kjøpt på Accessorize.

Uniformering

Sjefene på jobben har vært på en aldri så liten studietur til Nederland. For å kikke litt nærmere på bibliotek. Nå skal jeg ikke komme inn på noen av resultatene av studieturen her (kanskje først og fremst fordi jeg ikke vet så mye om dem), men jeg kan fortelle at enkelte av de nederlandske bibliotekene har begynt med en liten form for uniformering av bibliotekarene sine. Bare sånn for å skille de kunnskapsrike fra de kunnskapstørste (kremt)...

Hvis dette skulle bli innført her i landet også, er mitt forslag at vi kan ha uniformer omtrent som denne:




Og herreutgaven ser slik ut:



13.6.10

Bye, bye byfest!



Så var den 13. byfesten et tilbakelagt stadium. Og jeg kan - som vanlig - sende en aldri så liten klage til værgudene. Og de som sa til meg at jammen i fjor var da ikke været så ille? kan jeg bare svare at joda, det var det! Og billedbeviset ligger under her:

I fjor som i år regnet det under byfesten.

Det var ikke før på byfestens fjerde dag at jeg i år trosset været og kom meg ut på byen og fikk med meg noen arrangementer. (Nå ja, det har ikke vært bare været som har vært til hinder, det har vært litt skoleavslutning og kino etc. som foregått også...)

Først var det Pias eminente kor som måtte beskues. Og i pøsende regnevær var vi omtrent 100 tilhørere. Koret er i utgangspunktet lite og i går var det ytterligere redusert, men uansett fikk vi høre et lite utdrag fra konserten vi var på forrige søndag.

Et lite og sjarmerende skolekor.

Senere på kvelden fikk jeg med meg Postgirobygget på hovedscenen, en forestilling som trakk fullt torv og allsang på flere av låtene. Som en kuriositet kan jeg jo nevne at jeg gikk på videregående sammen med Arne og at vi til og med var med i samme skolerevy. Han hadde vel neppe kjent igjen meg i dag...


Som avslutning på byfesten, tok jeg med meg Mannen på midnattskonsert i kirken. Uendelig vakkert med kun orgel og saxofon. Litt ødeleggende å vandre ut i gatene etterpå hvor det fortsatt var partyparty, men egentlig litt deilig å kjenne at det er fest for alle.

Til slutt kan jeg vise fram byens nye skulptur som ble avduket på onsdag. Den ligger lettere henslengt i gågata og skal være en blanding av ulv og menneske. (Hører jeg noen si varulv?) Skulpturen er forøvrig tilkoblet varme, slik at det aldri skal legge seg snø og is på den. Den var ikke spesielt varm i går...

Sovende monster?

Er det bare jeg som tenker på denne når jeg ser skulpturen?



10.6.10

Den gang da - en ufordring

Den siste farsotten av utfordringer som for øyeblikket vandrer rundt i bloggverdenen, tror jeg er denne: Legg ut det tiende bildet du en gang la ut i bloggen din og link til det opprinnelige innlegget.  Jeg måtte helt tilbake til 2007 og bildet er fra den gang da jeg seriøst trodde jeg i hovedsak skulle ha en HOBBYBLOGG! Haha, så feil kam man ta! Uansett, bildet viser en tagbok jeg lagde til et bryllup den gang jeg gjorde meg litt mer flid med kortene enn jeg har en tendens til å gjøre i dag.


Utfordringen fikk jeg forøvrig av Pia og jeg velger å sende den videre til - skal vi se - Kristin, Line, Greta og Marianne

Ferien i boks!

Eller iallefall nesten. Og dette er noe av det vi forhåpentligvis kommer til å oppleve:

Det blir god, gammeldags bilferie nedover Europa med Wien som hovedmål. Og vi var nødt til å barbere opprinnelige kjøreplan ganske kraftig da det viste seg at vi hadde prøvd å gape over alt for mye. For selv om det er bilferie, har man ikke lyst til å tilbringe HELE ferien i bilen. Jeg tror det kan bli en dyr, men deilig ferie. Spesielt når Mannen i kveld klarte å klikke feil når han bestilte Kiel-ferge, slik at vi betalte ca. 3000,- mer enn vi måtte. Jaja, litt svinn må man vel regne med...

8.6.10

Hylende hyene


Vårt sangglade yngstebarn begynte på nyåret å synge i kor og sist søndag var det duket for konsert. Koret er ikke stort med sine knapt 20 medlemmer hvor de aller yngste går i første klasse. Allikevel var det sydd sammen et flott program fylt med kjente Disney-sanger.  Og salen var selvfølgelig full av foreldre med tildels store klumper i halsen. Pias rolle var forøvrig hyene, den noe mindre smarte fra Løvenes konge.

Nå har jeg krangla med blogger i over to døgn for å få lasta opp et par små videosnutter fra forestillingen, men uten å lykkes. Så da får dere heller tro meg på mitt ord at vår yndige hyene selvfølgelig er tidenes mest talentfulle.

6.6.10

Fedon og meg


Det har vært veldig mye snakk om slanking på jobben den siste tiden. Om grunnen er bikinisesongen vi allerede er inne i eller om det gjelder havet av kaker og andre godsaker vi har badet i den siste tiden er litt usikkert, men trolig en kombinasjon av dette. En kollega sverger til den reseptfrie slankepillen Alli, de fleste andre tror på karbokutt. At en annen kollega, høy og slank, velger å innta lunsj i form av Nutrilett, er for meg fullstendig uforståelig (been there, done that - Nutrilett altså, ikke høy og slank), mens jeg har full forståelse for en tredje kollega som har tatt en ukes suppekur for å komme inn i finkjolen til en spesiell anledning.

Det begynner å bli noen år siden Fedon skapte furore i det ganske land da han fortalte oss at vi verken skulle spise brød eller poteter. Noen trykket budskapet til brystet, andre forkastet det fullstendig. Mannen i huset tok delvis i mot budskapet og her ble det POTETEN som ble den store synderen. At han fortsatte å spise store mengder kneipp med pålegg som syltetøy, honning og Hapå og at dette kanskje ikke var så gunstig i følge Fedon, dét så han glatt forbi. Jeg, meg selv, kastet meg aldri inn i Fedon-bølgen og må dessuten innrømme at jeg etterhvert mistet litt respekt for Fedon. Dette fordi det ble lansert flere Fedon-produkter og budskapet fra indremedisineren var: Ikke spis brød, men spis MITT brød, ikke spis pasta, men MIN pasta. Det toppet seg vel litt da Burger King kom med Fedon-burgeren.

At karbokutt er gunstig for mange, er det vel ikke lenger tvil om. Men at det er den eneste veien til et slankere liv, er en sannhet med mange modifikasjoner. Visste du at for eksempel Grete Roede var adskillig mer fiendtlig mot karbohydrater før enn nå? Jeg husker fortsatt moderens stensilerte ark i kjøkkenskuffen. Overskriften var noe à la SLIM-kurs. (Jeg leste forøvrig SLIM med lang i til opphavets store fornøyelse.) Menyen bestod av tre måltider om dagen, 30 g brød til frokost og lunsj, maks 100 g potet til middag. Pasta var bannlyst. Og tilbehøret til lunsj kunne for eksempel være 300 g cottage cheese. I dag er menyen til Roede mye mer bruker- og familievennlig og mer tilpasset et normalt kosthold. Noe som gjør alt folk kanskje går litt saktere ned i vekt, men at de holder vekten bedre etterpå.

Men som sagt, mange sverger nå til karbokutt når de skal gå ned i vekt. Og det virker jo. Personlig tror jeg dette mest av alt kommer av at man blir mer bevisst på det man dytter i seg og ikke nødvendigvis på grunn av manglende brød og poteter i kosten. Man kan gå ned hvis man spiser 100 g sjokolade og 100 g potetgull om dagen også. Og da kun dette. Man får i seg rundt 1000 kcal og trolig en del mangelsykdommer i tillegg.

Selv har jeg mange års erfaring med slankebegrepet. Uten at det har hjulpet tilsynelatende. Jeg er ikke av dem som har testet ALT, men har vært innom Nutrilett, potetkur, en type fibervidunderpille, faste og Grete Roede. Og har for lengst skjønt at det ikke finnes noen mirakelkur. Men selv om jeg vanligvis har en litt pessimistisk natur, er jeg på dette området en evig optimist. Én dag skal jeg klare det! Og begynner på'n igjen hver mandag, hver 1. i måneden, hver fine dato (2.2, 10.10 osv), ja egentlig HVER DAG. Bare den dagen er I MORGEN! Du verden så lett det er å begynne på noe i morgen...

Mannen på sin side, har for lengst sluttet å tro noe særlig på sin frues slankevisjoner. Han valgte meg nå heller aldri fordi jeg er høy og slank. Han sier han er fornøyd så lenge det er sånn at når jeg går mot en vegg, så treffer puppa veggen før magen. Dette betyr ikke nødvendigvis at jeg har så liten mage... Og her om dagen, da vi sto foran et butikkvindu med fine kjoler og Heidi ga uttrykk for at hun gledet seg til hun kunne gå med sånn kjole, sukket han tungt og sa lakonisk: Jeg håper du ALDRI kan gå med en sånn kjole!

Gårsdagens sunne lunsj. Fedon ville muligens fjernet maisen, Grete Roede kanskje fetaosten.

5.6.10

Back to basic

(Du verden så mange utenlandske overskrifter jeg har for tida, da. Hva vil vel Sylfest si...?)

Opprinnelig var jeg en krimleser. Etter å ha gjort ferdig de aller fleste hestebøkene i løpet av barneskolen, var det stort sett Frøken detektiv som gjaldt, før jeg hoppa rett over til Agatha Christie. Og jeg tror ikke jeg tuller når jeg sier at jeg har lest rundt 70 av krimromanene hennes (hun skrev ca. 80 krimbøker, 110 bøker totalt). Etter det ble det mye annen krim, god og dårlig, engelsk, norsk og amerikansk. Det var ikke før jeg begynte på bibliotekarutdanninga at jeg fikk med meg at enkelte så på krim som annenrangs litteratur. Jeg tok sågar et valgfag som omhandlet smusslitteratur - som western, kioskromaner - og krim. Også jeg som hadde trodd at krimforfatterne var de smarteste av alle!?

De siste årene har det ikke blitt så mye krim på meg. Ikke fordi jeg har fått et annet syn på krim, men rett og slett fordi det er så mye annet som også må leses. Derfor har det nå egentlig vært veldig deilig å lese to gode krimromaner på rappet.


Karin Fossum er en gammel favoritt. Hun skriver ikke alltid typisk krim og hun har en måte å uttrykke seg på som gjør at du ofte får et nært forhold til personene i boka. Og du håper, håper, HÅPER det ikke skal skje noe med akkurat de personene. Men det gjør det. Nesten alltid. I Varsleren møter vi unggutten Johnny som på bakgrunn av sitt eget tragiske liv ønsker å gjøre livet til andre til et helvete. Og det hele ender selvfølgelig tragisk. Karin Fossums leading guy er som vanlig Konrad Sejer, en litt anonym og tilbaketrukket etterforsker i forhold til mange andre krimhelter. (Har han forøvrig byttet ut hunden Hulda med Frank, eller er det bare jeg som husker feil?)


Jeg har ikke lest mange Harry Hole-bøker. Jeg har vel egentlig bare Snømannen på samvittigheten fra før (og som jeg irriterende nok ikke husker slutten på). Jo Nesbø har selv uttalt at Harry Hole ikke skal filmatiseres. Om det er synd, trist eller leit er jeg ikke sikker på, men at Panserhjerte inneholder action-materiale er det ingen tvil om. De to første ofrene i boka blir drept på uforståelig hvis, druknet i sitt eget blod. Harry Hole, Norges eneste ekspert på seriemordere (?) blir hentet inn etter egentlig å ha avsluttet sin politikarriere. Snart blir andre drap satt i sammenheng med de to første.

Panserhjerte er utvilsomt spennende, og Harry Hole er definitivt en mer hardtslående fyr enn Fossums Sejer. Det eneste som irriterer meg litt med boka, er gjentagende: NÅ har vi funnet løsningen - nei, det hadde vi visst ikke og setninger som hun visste at dette var slutten og han så at alt håp var ute uten at det stemmer. Gang på gang.

1.6.10

Approach!


I dag har jeg mottatt Bo bedre i posten. Flott! Jeg har til og med fått abonnementspremie. Ikke verst. Og premien er altså elektrisk salt- og pepperkvern med lys. Fantastisk! (Og ja, det er salt- og pepperkvern, ikke noe annet - salt- og pepperkvern!) Saken er bare den at jeg slett ikke abonnerer på Bo bedre. Jeg har vel egentlig ikke vært inne på tanken en gang.

Nå har jeg snudd og vendt på giroen som fulgte med og jo, det er mitt navn og min adresse som er oppført. Det står til og med at sendingen er betalt! Så alternativene må ganske enkelt være:

a) Bo bedre har sendt ut et lokkeabonnement som skal få meg til å fortsette å abonnere.

b) Jeg har i vanvare både bestilt og betalt abonnement på et blad jeg ikke hadde tenkt å abonnere på.

c) Noen har gitt meg bursdagsgave to måneder for tidlig.

d) Jeg har hatt en samtale med en telefonselger der telefonselgeren har tolket mitt NEI! som ja, veldig gjerne.

e) Noen har kommet fram til at NÅ! er det jammen på tide at hu derre Heidi får skikk på huset sitt!

Jeg er veldig, veldig nysgjerrig på hva som egentlig er svaret her!