Det er én ting jeg alltid glemmer i yr og berusende glede over at det SOMMER! Den forbaskede MYGGEN! Spesielt den FLOKKEN som har tilholdssted på soverommet vårt. Og som først begynner å ZZUMME i det øyeblikket vi skrur av lyset. ZZUM - stille - ZZUM - stille...
Først kryper jeg så langt under dyna som mulig i et forsøk på å skjule enhver bit av naken hud. Men det blir selvfølgelig for varmt. Deretter slenges det ut en arm i håp om at fru Mygg kan innta nattmåltidet sitt og bli FERDIG! Men nei, det er slett ikke armen myggdjevelen vil ha! Det er føtter og ankler som er attraktive. Og siden dyna i løpet av natta selvfølgelig blir sparket så langt vekk som mulig, våkner jeg hver morgen med nye, kløende byller nær bakkenivå...
Og jeg er glad jeg ikke bor i Lillestrøm lenger, det er godt og myggfritt på Kløfta;o)
SvarSlettBla bla... Det har sikkert digre klegg!
SvarSlett