21.12.13

Skikkelig julestemning!

Dog på ylvistisk vis...

27.11.13

Kjære medtrafikanter!

Jeg tror de aller fleste som kan føre en bil, vet hva et ratt er. For de usikre kan jeg nevne at det er den runde ringen du sitter og holder i når du kjører bilen. Den som, når du vrir på den, får bilen til svinge samme retning som du vrir. 

Det langt færre vet, er at til venstre og litt bak rattet (se over), sitter det en spak. Eventuelt pinne, stang eller lignende. Denne spaken er standardutstyr på de aller fleste biler. (Kanskje med unntak av Mercedes og BMW og andre bilmerker i høy prisklasse. Her tror jeg spaken muligens kan være ekstrautstyr, som kjøperen ikke ser seg råd til å investere i siden bilen allerede har kostet flust med penger.) Denne spaken er bevegelig! Den kan skyves opp og den kan skyves ned, i noen tilfeller også fram og tilbake. Men det er opp- og nedbevegelsen vi skal ta for oss her. Når du skyver spaken opp eller ned, begynner det å blinke et lys på utsiden av bilen. Dette kalles blinklys. Skyver du spaken opp, blinker det på høyre side av bilen, drar du spaken ned, blinker det på venstre side. 

Det smarte her er at hvis du for eksempel har planer om å svinge til høyre i et kryss, drar du spaken opp og lyset på høyre side blinker. Dette gir biler som ligger bak deg eller som står og venter i krysset et signal om at du har planer om å svinge til nettopp høyre, noe som gjør at de kan ta hensyn til deg og planlegge sin egen ferd videre. Og muligens vil de la være å vise deg den midterste fingeren sin.

Dette gjelder også rundkjøringer! Men her blir det litt mer komplisert. For her kan det hende at du faktisk må bruke spaken to ganger! Først ned og så opp. Dette gjelder hvis du skal svinge til venstre i rundkjøringer. Og det er kanskje litt merkelig at du skal være nødt til å skyve på spaken selv om du skal rett fram i rundkjøringa også, men det skal du faktisk. Men da holder det med at du skyver den opp og vips! er du trygt gjennom den rundkjøringa også.

Høres kjekt ut, ikke sant?


25.11.13

The american way

Snart jul eller ei, mat må man ha uansett! Og torsdag denne uka, feirer amerikanerne thanksgiving. Nå har ikke jeg noen planer om å adoptere denne tradisjonen, men jeg må innrømme at jeg lenge har hatt lyst til innta et skikkelig thanksgivingmåltid med kalkun og diverse tilbehør. Derfor er nå kalkun innkjøpt og skal i slutten av uka forhåpentligvis inngå i et fortreffelig måltid.

Men ikke nok med det! Vi tar den selvfølgelig helt ut denne uka og server kun amerikansk mat til middag. Oppskriftene har jeg tenkt å hente fra denne boka, som jeg tilfeldigvis har i mitt eie:

Far heter Daddy - faren min het Helge...

Spørsmålet nå er om den amerikanske maten er så gjennomført usunn som jeg ofte har innbilt meg. Men etter å bladd i boka, ser det ut til at man kan finne retter til litt mer nøkternt kosthold også. Dagens rett ble dermed Corn chowder (tykk, kremet maissuppe).

Nesten grøttykk suppe.

Jeg "klarte" ikke helt å følge oppskriften til Craig Whitson, men har omtrent de samme ingrediensene. Her er Heidis versjon av Corn chowder:

(4 porsjoner)
1 pakke bacon
1 gul løk
1/2 rød paprika
1/2 rød chili
1 boks hermetiske (hakkede) tomater
2 små bokser mais
2 poteter
3 dl vann
1 kartong matfløte
1 ts salt
1 ts sukker
1/8 ts malt allehånde
sort pepper

Kutt grønnsakene i terninger og baconet i mindre biter. Stek baconet sprøtt i en tykkbunnet kjele før du lar det trekke av på kjøkkenpapir. Stek løken i baconfettet og la paprika og chili surre med et par minutter. Tilsett hermetiske tomater, potet og vann, samt salt, sukker og allehånde. Kok opp og la trekke til poteten er mør (ca. 15 minutter). 

Tilsett halvannen boks med maiskorn og kjør blandingen glatt med en stavmikser (akkurat dette sto det ingenting om i den opprinnelige oppskriften...). 

Tilsett matfløten og gi det hele et oppkok. Ha i resten av maisen og smak til med pepper. Tilsett mer væske (vann eller melk) hvis du synes suppa er for tykk. Dryss over baconet til slutt.

24.11.13

Det nærmer seg!

Og det tydeligvis med stormskritt!

Det er selvfølgelig jula jeg snakker om. Drøyt fire uker sier kalenderen at det gjenstår før det ringes inn. Jeg bare står her og gaper. Var det ikke akkurat august? Er høstferien allerede over?

Én ting er at Plantasjen har full juleutstilling fra september og at julemarsipanen har en framtredende plass i butikkene fra og med oktober, men det er sånn det alltid har vært og sånn det skal være. Men i følge Instagram er jammen meg folk allerede ferdig med pepperkakebaksten og annen julebakst. Og det før jeg i det hele tatt har tenkt på å kjøpe med meg en boks krydrede julehjerter hjem fra Rema!

Mulig det er den lange og fine sommeren og den like fine høsten som har forstyrret biorytmen min. For jeg er jo egentlig et skikkelig julemenneske. Som ikke nødvendigvis er så tidlig ute, men elsker det meste som har med jula å gjøre. Men så langt kan juleforberedelsen i Heidi-heimen oppsummeres med dette:

15-åringen har latt skjegget gro. Fantastisk skjeggvekst på den jenta!

Jeg HAR faktisk blitt ferdig med en julegave. Eller faktisk 24. Fordi gaven er en julekalender. Som jeg måtte sende avgårde til mottaker i går.

Og i familieselskap i går ble sesongens første julemiddag servert. 

Så da gjenstår kun resten... 

21.11.13

Frydelig frost

Veit ikke med dere, men jeg gleder meg iallfall til Disneys nye animasjonsfilm kommer på kino i romjulen! 


20.11.13

Verneverdig

Da kan jeg opplyse alle interesserte om at tre dagers intentsivt HMS-kurs er gjennomført og at jeg nå selvfølgelig kan alt om arbeidsmiljø, sykefravær og risikovurdering. 

Ett av tre kompendier...

Dermed er jeg nå godt rustet for å komme tilbake til jobb for å verne om mine medarbeidere.

Viktig næringsinntak under kursing

Bare jeg husker å la være å nevne resultatet på kursets avsluttende quiz...

Hilsen Heidi, relativt ferskt verneombud


19.11.13

Gravity


Det er en god stund siden jeg lot meg begeistre av filmer i 3D. Avatar var bra, men etter det har jeg personlig stort sett foretrukket filmer i vanlig 2D selv om 3D har vært et alternativ. Nå har jeg imidlertid gjort et unntak. Og jeg anbefaler alle andre som har planer om å se filmen Gravity det samme! Og ikke minst, jeg anbefaler alle å se Gravity!

Jeg aner ikke hvor realistisk Gravity er, men jeg innbiller meg at den er ganske autentisk. For selv om hele filmen utspiller seg i verdensrommet, er dette slett ingen science fitction. Den handler om et par astronauter som er ute på et arbeidsoppdrag for å gjøre noe vedlikehold på Hubble-teleskopet. Mens de befinner seg der langt oppi intet, forårsaker en eksplosjon i en russisk satelitt en katastrofal kjedereaksjon og våre venner, spilt av Sandra Bullock og George Clooney, utsettes for stor fare. Hvordan skal de klare å returnere til jorda når romskipet deres er skadet?

Filmen har kun de to nevnte skuespillerne på rollelisten, bortsett fra en astronaut du ser svevende rundt, samt en stemme som høres over radioen fra jordkloden. Det er vakkert, intenst nervepirrende og jeg er sjeleglad for at jeg aldri skal bli astronaut! Jeg blir ikke overrasket om vi får Oscar-nominasjoner for beste visuelle effekter, beste kinematografi eller beste kvinnelige hovedrolle!




18.11.13

Om å finne seg sjæl

For noen dager siden gjorde jeg et aldri så lite søk på verdsveva. Og ble litt overrasket da det tredje treffet i søket var ei lenke til min egen blogg. Noe som igjen førte til at jeg faktisk ble sittende og bla litt i nettopp denne min egen blogg. Da kjente jeg på at det var hyggelig med et lite tilbakeblikk.

Og sånn omtrent der og da bestemte jeg meg for at jeg måtte prøve å bli litt mer aktiv igjen. (At det allerede er ei drøy uke siden jeg bestemte meg for å øke aktivitetsnivået, trenger jeg jo slett ikke å nevne.) Så da sier vi  bare at det blir sånn, da?!

Neida...

Joda...

Neida...

Joda!

Kan ikke ha et blogginnlegg uten bilde! Og i mangel av noe annet, legger jeg ut bilde av lørdagsfrokosten min. Noe som viser at jeg både spiser ganske sunt, samt at ugler fortsatt er i fokus. Om noen skulle være i tvil...

23.9.13

Konfirmasjon og sånn...

Nå er snart noen nødt til å stoppe tida for meg! En rask titt på kalenderen i stad konstaterte at det kun var drøyt 13 uker igjen til jul. 13 uker! Det er jo ingen ting! Og for de som sier at, joda, det er goood tid, dem om det! For det er allerede åtte uker siden vi kom hjem fra ferien i Spania og vi har jo bare så vidt kommet innenfor døra!

Men, nå er det verken jul eller sommerferie vi skal snakke om her. Nå skal det handle om konfirmasjon. Til datteren, den yngste. Som allerede ligger en uke tilbake i tid. Konfirmasjonene altså, ikke datteren.

Noen er ute i veldig god tid med ting, vi er (som muligens kjent) det ikke. Heidi hadde overlatt anskaffelse av lokale til Mannen. Han fikset det tross alt sånn at vi hadde forrige konfirmasjon på Akershus festning. Sånn ble det ikke denne gangen. Noe Mannen glemte å fortelle Heidi. For han tenkte da at vi liksågodt kunne feire dagen hos sin far, som for så vidt har plass nok. Men da satte Heidi seg på bakbeina. Det er fint hos svigerfar, men å fikse og ordne og styre og stelle med alt selv når man skal ha mange gjester, dét har man gjort før. Og dét hadde man ikke lyst til igjen. Så Mannen ble sendt ut med lua i handa rett før ferien og fikk heldigvis napp på første forsøk. Og vi fikk flotte lokaler på Aur gjestegård. Med super service og deilig mat i mengder. Og så vidunderlig det er å slippe både pynting og ikke minst rydding! Det svir ganske godt i nettbanken, men det kan det få lov til å gjøre i forbindelse med en sånn anledning!

Det ble litt dårlig med fotografering på selve dagen og en gjennomgang av kameraet i ettertid, viste store mangler. Ingen bilder av konfirmant med søstre, foreldre eller besteforeldre. Nesten ingen bilder av gjester. Dårlige bilder av kakebord osv. osv. Men noen bilder som bekrefter at dagen fant sted, kommer her:

Litt enklere borddekking enn om jeg hadde hatt full kontroll selv, men pent og ryddig.

Gaver til konfirmanten.

Vi husket å sende bilde til kakebakeren, men glemte helt å ta med tekst! Men kaka ble pent pyntet og smakte fortreffelig.

Litt vedmodig at yngstedatteren er i ferd med å tre inn i de voksnes rekker, men vi er uendelig stolte av den vakre datteren vår!

3.9.13

Blomkålsuppe

Etter utallige forespørsler (én!) om oppskriften på blomkålsuppa mi, legger jeg den selvfølgelig ut!


Blomkålsuppe med bacon
(2-3 porsjoner)

1 middels stort blomkålhode
1/2 løk
1/2 purre
6 dl vann
1 grønnsaksbuljongterning
1,5 dl matfløte
salt og pepper
1 pk bacon (ca. 150 g)

Del baconet i små terninger og stek det sprøtt i en tørr stekepanne. Legg det over på et stykke kjøkkenpapir for å trekke bort noe av fettet. 

Skyll og del opp blomkålen i mindre biter. Kok opp i vann sammen med buljongterning, purre og løk. La koke i 10-15 minutter til blomkålen er myk. Ta til side noen fine blomkålbuketter og mos resten av suppa med en stavmikser. Tilsett fløte og gi det hele et oppkok. Tilsett bacon og blomkålbuketter og smak til med salt og pepper.

God middag!



2.9.13

Hverdag 2

Da har faktisk hverdagen allerede vart i fire uker! Nå er det igjen helt normalt å stå tidlig opp, smøre matpakka og dra på jobb. Og glede seg til helga. Før det er jobb igjen. 

Men hverdagen er egentlig helt grei den. Det gjelder bare å finne lyspunktene i de små ting. Som å gå hele dagen og glede seg til man skal hjem og lage en god, gammeldags blomkålsuppe!

Ikke noe fænsi, smænsi, men skikkelig blomkålsuppe med bacon!

1.9.13

Måned med R

Nå har jeg ikke tenkt å nevne høsten med ett ord!(?) De som kjenner meg, veit at jeg kommer til å klamre meg til bare føtter og sandaler i minst en måned til (mens de som ikke kjenner meg like godt, er overbevist om at jeg er i full gang med juleplanleggingen...) 

Men uansett, om det nå er sommer eller h...  ei, så er det helt sikkert at det er en måned med R i seg. Og hva må man gjøre når man har en måned med R?

Samvittighetsfullt innkjøpt på siste dagen i måneden uten R

Nå har jeg egentlig aldri vært noen tranentusiast, men jeg tok det i hele siste vinterhalvår. Og egentlig har jeg aldri vært så forkjøla som jeg var i den perioden. Men det var jeg så absolutt ikke aleine om, så jeg skal gi Möller's én sjanse til...

Hilsen Heidi, den sunne.

5.8.13

Hverdag

Så sitter man her da, grytidlig en mandags morgen. Ferdig dusjet og påkledd og med matpakka smurt. Det kan selvfølgelig bare bety én ting: Ferien er ubønnhørlig over for denne gang. Sukk...

Bilde fra andre tider - soloppgang over Fuengirola.

15.7.13

Hola! del 3

Vi har maur på badet. Litt interessant siden vi altså oppholder oss i ca. 15 etasje. Jeg trodde lenge vi bare hadde én maur som tasset rundt, helt til Mannen sa han knerta dem han så. Nå har jeg sett både to og tre samtidig. Men gjør allikevel mitt beste for å ikke tråkke på dem. De bodde her tross alt først!


(Illustrasjonsfoto. Lånt fra nettet. Må ordne med lenke og sånn når jeg kan blogge fra noe annet en padda.)

14.7.13

Hola! del 2

Dag to på solskysten er passert og brukt som seg hør og bør på ferie:

Frokost klokka tolv (etter ei lang natts vridninger på verdens hardeste madrass).

En liten byvandring på jakt etter et supermarked og med henførelse over vakker blomsterprakt:


Deretter noen timers soling så til og med hu som foretrekker skyggen kan skilte med skille! (Joda, hvis du ser riktig godt etter!)


Mannen derimot, foretrakk å sole knærne:


Etter litt masing og surmuling (enkelte av oss synes nemlig to måltider om dagen kan bli litt snaut...), fikk vi endelig i oss middag i sju-tida:


Etterfulgt av den peneste latten jeg har drukket:


Fortsatt litt usikker på om det var latte jeg fikk (prøvde meg også med cafe con leche...), den smakte umiskjennelig også av sjokolade. Mannens evinnelige banana split kan spottes i bakgrunnen.

Nå har atter mann og barn sovnet, mens det fortsatt er party sånn 14-15 etasjer ned (litt usikker egentlig siden 0. etasje = 1. etasje og 13. etasje mangler...) Og bølgene skvulper konstant...

13.7.13

Hola!

Mulig det egentlig heter ¡Hola, men det får stå sin prøve! Spansk er definitivt ikke min sterke side. 

Uansett, vi er førstegangsfarere til Spania. Jeg har egentlig aldri hatt noe stort ønske om å dra hit, men i år ga vi etter for tenåringens drømmer om en skikkelig sydenferie. Mor engster seg litt for altfor hete dager, tenåringen håper på å bli skikkelig "tan". Mannen er mest lykkelig for at han kan hake av et nytt land på lista si...

Fuengirola er byen, 15 etasjer opp befinner vi oss, og mann og datter har i skrivende stund sovnet fra nattens lyder av bølgeskvulp og heftige partyrytmer.


Fuengirola by day.


Fuengirola by night.

10.7.13

Persontilpasset reklame

Man kan si hva man vil om personlig tilpasset reklame (så lenge man synes det er noe herk...), men høyrebanneret på facebook tar iblant litt store friheter. At man er 40+ er helt greit, at man helt sikkert kunne hatt godt av å gå ned både én og mange kilo er ingen hemmelighet, men det mest fascinerende med en av de siste reklamene, er illustrasjonsbildet:


Litt usikker på om en gravid mage med påmalt norgesflagg på en mest sannsynlig ung og slank kvinne, er det mest motiverende for 40+? Eller? Nei, jeg har ikke sjekket Signes BLOG for å se resultatet...

8.7.13

Ferieangst

I dag begynner offisielt ferien. Uoffisielt starta jeg allerede på lørdag. Eller kanskje til og med på fredag til tross for to timers overtid. Og ferie er herlig, dere! 

Men! Det er da pessimisten i meg slår ut i full blomst. Og angsten setter inn. Ikke angsten for den kommende flyturen (selv om den også i og for seg kunne vært beskrevet i et eget innlegg), men angsten for at ferien snart er over. Til tross for fire strake uker som knapt har begynt. For når ferien er over, så er det nesten høst. Og når høsten er i gang, er det jammen meg snart jul. Og når jula er over, begynner vi hæren døtte meg å vente på sommeren igjen! Og sånn går no dagan...

Ære være den som klarer å leve i nuet og ha kortsiktige mål å se fram til. Jeg skal øve meg hver dag på å nyte øyeblikket, i første omgang fram til fredag. Da er det noe annet jeg gruer meg til...

3.7.13

Jeg hadde store planer om å blogge i går

- og dagen før. Bare så det er sagt. Men i stedet bruker jeg altså tida mi på dette:


Og ikke minst dette:


Og periodevis litt på dette:


Men nesten aller mest på dette:


Ja, og så jobber jeg litt innimellom. Men jeg bruker (dessverre) altfor lite tid på å male hus...

Men! Nå kan jeg iallfall skryte av at jeg har blogget i dag! Og samtidig fått testet ut om det går an å blogge fra padda. Sånn at man slipper å drasse med seg for mye utstyr på ferie. I tilfelle...

Heidi - snart i feriemodus

5.6.13

Bursdagsønske

Greit å være litt tidlig ute med bursdagsønsker. Får jeg en sånn en, er det ikke sikkert at jeg trenger å få så veldig mye mer...

3.6.13

Kampen om de edle dråpene

Både bikkja og jeg er glade i krem. Krem beregnet på kropp. Arbeidsfordelingen er sånn at jeg smører på, bikkja smører av...

Fot + krem = yummi!

2.6.13

Balansegjenoppretting

På årets store is- og pølsedag, mai den 17., sto jeg overfor valget: Pølse - softis. Sulten vant over søtsuget og pølse vant. Det var selvfølgelig ei tabbe, for seinere på den nasjonale dagen ble jeg avspist med en liten, enkel pæreis. Noen enhver kan bringes ut av likevekt av mindre!

Nå kan jeg imidlertid meddele at balansen atter er gjenopprettet, og sommerens første softis er vel fortært. 



Litt for kald og litt for rennende - men softis er softis! Med sjokoladestrø.

- Heidi - (som jobber usystematisk med å skrive seg ut av skrivesperra...)

1.6.13

Sommer!

- det er når man legger seg klokka to om natta - og er lys våken klokka halv sju! Fordi det er LYST og man for tiden ikke har noe som dekker over vinduet på soverommet (eller noen andre steder i huset).

- det er når man klokka to om natta hører massiv fuglekvitring og begynner å diskutere med Mannen om det finnes blandingsfugler! Og at man med et raskt søk på nettet finner ut at kjøttmeis og blåmeis KAN danne par hvis de er oppdratt av motsatte fosterforeldre, men at de er såpass forskjellige at hunnen mest sannsynlig vil være utro med en artsfrende for å kunne legge egg...


Bilde uten sammenheng med innlegget forøvrig - men det er sommerlig!

6.5.13

Påvirket. Og utfordret. Og blåbærmuffins.

Den siste tiden har jeg kjent på et økende behov for å bake. Det KAN selvfølgelig muligens komme av at jeg har sittet klistret til skjermen og sett på Hele Norge baker på TV3, jeg ser en viss kobling der. Og med yngstedatter avgårde på skoleovernatting og med Mannen trygt forvart på FAU-møte med 17. mai-twist, benyttet jeg meg av anledningen til å kaste meg over bakebollen. Og resultatet - TADA: Grove muffins med havregryn og blåbær.

Ganske sunne muffins.

Grove blåbærmuffins med havregryn

  • 60 g havregryn
  • 3 dl melk
  • 200 g fin sammalt hvete
  • 50 g hvetemel
  • 3 ts bakepulver
  • 1/2 ts salt
  • 150 g (brunt) sukker
  • Ca. 100 g blåbær
  • 1 egg
  • 6 ss rapsolje
Bland sammen melk og havregryn og la det stå og svelle i 10 minutter. 

Ha mel, bakepulver, salt, sukker og blåbær i en bolle.

Visp egget lett og bland det i havrelandingen sammen med oljen. Tilsett så havreblandingen i det tørre. Bland det hele lett sammen, ikke rør for mye. Fordel røren på 14-16 muffinsformer og stek ved 180 grader i ca. 20 minutter. Avkjøl litt formen før de tas ut og spises.

5.4.13

Påkledd

Man kan jo ikke, i anstendighetens navn, la et hus stå der kliss nakent! Derfor har vi fått spesialsydd en lekker drakt til det og vurderer å skaffe flere i andre passende farger. At jeg føler det som om jeg lever i en kokong, får være underordnet. Iallefall så lenge jeg klarer å holde i sjakk den klaustrofobiske følelsen man får når man ikke kan se ut gjennom et eneste vindu i hele huset.

Ikke akkurat Chanel...

Men alle ære til våre godt voksne snekkere. De er gode til å rive og særdeles flinke til å rydde etter seg. Og saumfarer til og med gårdsplassen etter spikre for å forhindre punkterte bildekk. Så får vi bare håpe at de er like gode til å sette opp panel igjen.

To lag panel lagt i sirlige hauger.

At deler av huset er riktig gammelt, finner vi bevis på flere steder. Her isolsjonsmateriale fra 1915:

Avisen Romerike, organ for venstre og arbeiderdemokratene.

3.4.13

Avkledd

Store ting skjer med Heidi-huset for tida. I dag har to staute, GODT voksne karer fra østligere trakter ribbet huset tilbake til slutten av 1800-tallet. Og forsåvidt også første halvdel av 1900-tallet. Og 50-tallet. Sånn ca. 

Disse staute karene kan ikke et kløyve ord norsk, ikke engelsk, men muligens noe spansk. Det kan imidlertid ikke vi, så kommunikasjonen er noe problematisk. De har tilgang til kjøkken og bad og hadde i dag benyttet en godt brukt, nylig tømt blomstervase som sto på kjøkkenbenken som vannmugge. Vi fikset fadesen da vi oppdaget det og ga dem en ordentlig vannmugge istedet. 

Dyret i huset har ikke taklet renoveringsprosjektet like bra og var fullstendig utslitt etter å ha passet på huset for de fremmede inntrengerne hele dagen. Og sluknet som en svamp da de dro i halv sju-tida i kveld. Vi fant det fornuftig å sende henne til rekreasjon hos "storesøster" for en periode.

I løpet av en 6-8-ukers tid vil forhåpentligvis boligen framstå i ny prakt med nytt panel som matcher garasjen (det er sånn vi gjør det her i huset) og nye vinduer rund baut. Og vi kommer til å være noen hundre tusener kroner fattigere.

Gammelt tømmerhus fra slutten av 1800-tallet. Med tydlige merker etter en gammel inngangsdør.

2.4.13

På tide å trekke seg tilbake, John?

I dag har Mannen bursdag. Og når Mannen har bursdag gjør man ting som Mannen har lyst til å gjøre. Dette innbefatter å spise middag på en restaurant som seriøst serverer kinakål med Thousand Island-dressing som tilbehør (Kina-maten forøvrig er ganske OK, iallefall som take away...) og å gå på kino. For å se actionfilm. (Nå foretrekker Mannen EGENTLIG romantiske komedier, men det sitter langt inne å innrømme.)

Dagens film ble dermed den femte i rekka av Die hard-filmene, A good day to die hard. Nå liker jeg Bruce Willis og jeg liker god action. Og da mener jeg GOD action. Dette er ikke spesielt god action. 

Den godeste John McClane reiser til Moskva for å finne sønnen sin som han tror har rotet seg bort i trøbbel. Sønnen jobber derimot for CIA og har som oppdrag å redde ut en russer som tilsynelatende sitter på viktige dokumenter. Men ting er ikke som de først virker og snart er det John & sønn mot røkla. Det er galmannskjøring, eksplosjoner, hele to kvinner på rollelisten og folk skytes ned for fote. Bortsett fra våre helter da, som så vidt får noen skrammer om de får juling, blir beskutt med maskingevær eller stuper ned flere etasjer.

Nei, actionfilmer behøver slett ikke være poetiske eller dype, men de kan vel ha litt handlig? Og ørlite grei dialog? Dette var synd, John.

Våre helter, senior og junior.

1.4.13

Fra og med i dag...

Fortsatt stappfull etter gårsdagens påskebrunsj, samt med mengder av marsipanegg og andre godsaker i magen - og ikke minste med tanke på hvilken dato vi har i dag - erklærer jeg klart og tydelig at fra og med akkurat NÅ! blir det kun sunn mat å finne i Heidi-huset. 

Familiens nye (nye?) slagord blir dermed:

Vi elsker grovt, vi elsker grønt,
med frukt og bær blir det bare skjønt!

24.2.13

De siste dagers observasjoner

Her har man sett fram til noen etterlengtede og velfortjente(?) - jo, velfortjente! - feriedager, for så i stor grad være nødt til å bruke dem på å pleie forkjølelse. Vinterens andre forkjølelse, faktisk. Jeg tror det må skyldes tran! Og da slett ikke mangel på tran. Jeg har aldri før inntatt så store mengder tran og denne høsten/vinteren har jeg fortært nesten ei hel flaske helt alene - og altså vært kraftig forkjølet hele to ganger. Og, som den gode arbeidstaker jeg er, har jeg selvfølgelig sørget for å legge begge sykdomsperiodene til helger og allerede planlagte fridager.

Uansett, de siste nettene er tilbrakt godt oppstøttet av en mengde puter til nærmest sittende stilling på sofaen. Noe som, om ikke annet, iallefall har hindret at resten av husstanden har blitt holdt våkne av ribbeinsbrekkende, brokkfremkallende hostekuler. (Og gitt tilgang til uendelige mengder av suppete, romantiske filmer på Netflix...)

Noen erfaringer rikere er jeg dog blitt, og kan dele med dere at:

  • Det er en samhandling mellom øyelukkemusklene og hosterefleksen. Så fort øynene glir igjen og man holder på å falle i søvn, begynner det å klø infernalsk i halsen og man får ei hostekule av en annen verden. 
  • Noskapin (og sikkert andre reseptfrie hosteremedier) VIRKER IKKE! Det gjør forøvrig ikke en hjemmesmidd blanding av honning, sitron, chili, kanel og ingefær heller...

Virker IKKE og smaker høgg!


  • Bikkja synes samsoving er fantastisk. Og benytter ethvert ubevoktet øyeblikk (for eksempel det mellom øynene lukkes og hostekula starter) til å legge seg godt tilrette. Og lar seg slett ikke affisere av ei hostekule eller fem...

Sovende hund, ikke fullt så sovende matmor...

Man ser ikke helt fram til å skulle tilbake på jobb i morgen, men heldigvis er det bare fire hele arbeidsuker fram til påske. Da skal man være frisk! Og bli uthvilt...

23.2.13

Hvis taushet er gull

- tror jeg jammen meg at jeg foretrekker sølv!

photo credit: ashley rose, via photopin cc
Bloggpauser er oppskrytt...

27.1.13

Søndagsmiddag

Det har vært en av de helgene. Da Heidi har følt seg litt småpjusk. Eller "næggete" som Mannen har valgt å kalle det. Og middagspåfinning og -laging har vært et ork. Da det nærmet seg middagstid søndag ettermiddag, insisterte Heidi på at Mannen skulle lage middag. Mannen hadde vært forutseende nok til å handle pølser og lomper på lørdag "sånn at vi kan gå ned til elva og grille". Nå hadde Mannen muligens fortrengt hvilken årstid vi befinner oss i, samt at han i tillegg hadde han glemt å kjøpe noe relativt viktig når man skal ut på tur for å grille: Engangsgrill!

Nå hadde imidlertid Heidi uansett ikke lyst til å dra ned til noen elv for grilling på en snøete søndag ettermiddag. Men Heidis Lars Monsen-mann visste råd - og gikk ut i hagen for å tenne opp i bålkurven!

Pyro-Mannen...

Men nå stoppet ikke problemene her. Datter i huset ante ingen ting om sin fars grillplaner. Dermed hadde hun forsynt seg grovt av lomper tiltenkt grillformålet. I et forsøk på å redde husfreden begynte dermed Heidi å rote rundt i fryseren. Og til alt hell fant hun to kvartfulle poser med pommes frites der og søndagens gourmetmiddag var i boks!

Karbonpølser med påmmfri

I morgen er det heldigvis mandag...


14.1.13

Det er mulig

- at vi har gjort noe veldig dumt nå! 


Ikke at det er så mye nytt der, men du verden så mye man kan se om igjen. For ikke å snakke om alle seriene man har gått glipp av!

BRB - eller kanskje ikke...

7.1.13

Det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg helt sikkert!*

Prosjekt/forsett "lære noe nytt hver måned" er sparket i gang og for en som er rimelig entusiastisk til håndarbeid, er det greit å begynne der. Hvis jeg sier "hakking" vil Mannen trolig påstå et det er en teknikk jeg allerede behersker ganske godt, men da er det noe annet enn en håndarbeidsteknikk han har i tankene...

Hakking er visstnok en eldgammel hekleteknikk som refereres til både som afghansk og tyrkisk hekling. For meg så virker det som en slags mellomting mellom strikking og hekling hvor maskene blir liggende på en lang heklenål/hakkepinne før de maskes av. Man kan bedrive både flathakking, tokrokshakking og rundhakking. Jeg har begitt meg inn på flathakkingens mysterier, og resultatet ender til slutt muligens som en gryteklut.

Flathakking i lys turkis.

*Det optimistiske sitatet er selvfølgelig hentet fra den godeste Pippi Langstrømpe.

5.1.13

Og så - nyttårsforsettene!

Sånn, da er 2013 kommet sånn passe godt i gang. Hverdagen har innhentet de fleste av oss og i dag ryker jula ut av Heidi-heimen. Og da er det jammen meg på tide å få på plass nyttårsforsettene!

Selv har jeg vært ganske restriktiv med forsetter de siste par åra - og har egentlig bare hatt ett. Som enkelt og greit har godt ut på å bli bedre til å planlegge. I to år har jeg altså jobbet med - eller prøvd å jobbe - med denne planleggingsgreia. Men har jeg så blitt noe bedre til å planlegge? Ikke en tøddel! Men gir jeg meg for det? Nei, ikke i det hele tatt!

Mange har et negativt forhold til nyttårsforsetter. Det har i utgangspunktet ikke jeg. For jeg tenker at det er bedre å ha forsøkt og ikke klart det enn ikke ha forsøkt i det hele tatt! (En omskriving av et ordtak jeg egentlig ikke er spesielt glad i...) De aller mest hårete forsettene/målene/planene kan det kanskje være greit å holde litt for seg selv sånn i første omgang. De som går ut på selvpining og strenge restriksjoner. Og som mest sannsynlig kommer til å ryke tidlig neste uke. Men de positive forsettene, dem kan man jo dele. 

Så da erklærer jeg at i 2013:

- skal jeg/vi delta på minst ett kulturelt arrangement i måneden. Om ikke annet så skal vi iallefall komme oss en tur på kino!

skal jeg forsøke å lære noe nytt hver måned. Kan eventuelt byttes ut med oppleve noe nytt/lage noe nytt, men i utgangspunktet altså lære noe nytt.

- har jeg lyst til å gå mer ut for å spise. Fyser vi på noe annet enn hjemmelaget, ender vi ofte med å kjøpe med oss pizza, kinamat eller - gud forby - Burger King hjem. Eller vi havner på Egon eller Peppes. Nå vil vi ha noe annet!

- vil jeg bli flinkere til å invitere folk hjem på middag. Eller kveldsmat. Eller brunsj. Hyggelig, sosialt - og vi må rydde huset! (Her har jeg forresten tjuvstarta litt. Og hatt moren min på en tre-retters 1. nyttårsdag. Dette er riktignok en tradisjon, men jeg lar det telle under forsetter uansett!)

1. nyttårsdagsmeny: Lefserull, pannestekt laks og appelsinfromasj. Sistnevnte er ikke med på bildet.

- gjøre et forsøk på å gjeninnføre lørdag som godisdag. Det funket veldig bra for et par år siden - med merkbare, positive resultater! Men i 2012 sklei det helt ut og jula varte helt til august. For så å starte igjen i september...

- skal jeg - sist, men kanskje størst - bli flinkere til å planlegge! Alle andre forsetter avhenger egentlig av dette.

Årets almanakk - som skal hjelpe meg til å bli en god planlegger! Fikk den på julaften, har båret den med meg rundt siden - og så langt ikke skrevet ett eneste ord i den... Det her jeg tenkt å gjøre noe med NÅ!