I dag begynner offisielt ferien. Uoffisielt starta jeg allerede på lørdag. Eller kanskje til og med på fredag til tross for to timers overtid. Og ferie er herlig, dere!
Men! Det er da pessimisten i meg slår ut i full blomst. Og angsten setter inn. Ikke angsten for den kommende flyturen (selv om den også i og for seg kunne vært beskrevet i et eget innlegg), men angsten for at ferien snart er over. Til tross for fire strake uker som knapt har begynt. For når ferien er over, så er det nesten høst. Og når høsten er i gang, er det jammen meg snart jul. Og når jula er over, begynner vi hæren døtte meg å vente på sommeren igjen! Og sånn går no dagan...
Ære være den som klarer å leve i nuet og ha kortsiktige mål å se fram til. Jeg skal øve meg hver dag på å nyte øyeblikket, i første omgang fram til fredag. Da er det noe annet jeg gruer meg til...
Haha! Ja, dette kan eg kjenne meg igjen i. Ferien er liksom over før den har begynnt…
SvarSlettMen god ferie, du!
Viktige ting du setter ord på her! Tror mange kan kjenne seg igjen i tankene dine. Håper du klarer å finne roen og tilstedeværelsen slik at tiden blir bremset. :)
SvarSlettLykke til med det du gruer deg til! Jeg krysser fingre for deg.
4 uker fri - er en god stund, du kommer nok i feriemodus, skal du se, og ikke engst for høsten, leeeenge til :)
SvarSlettFørst, nyyyyyt ferie og sommer !!