25.4.10

Ukens anbefaling

Hvis du nå skulle ha et avkom i ungdomsskolealder som ikke vet hva han eller hun skal bli når han/hun blir stor, tving dem pens dem inn på tanken om å velge restaurant- og matfaglinjen på videregående. Du verden så mye godsaker vi har fått hjem de siste par årene, nå sist en deilig og mektig Schwartzwalderkake.

Schwartzwalderkake - sjokoladekake med kirsebær, likør og krem.

Til mine svært kakeglade kollegaer, må jeg dessverre fortelle at jeg var nødt til å kaste rester av kaka fordi vi ikke klarte å spise den opp.


Kalorifri kake...?

Etter to år på skole, er forøvrig nå kakehjembringeren klar for en lærlingplass. Og her hjemme krysser vi fingrene hardt (og selvfølgelig heeelt uten baktanke) for at Diplom-is nå skal få øynene opp for dette dyktige og talentfulle pikebarn.

24.4.10

Kartongskrekk

Vi er en meget miljøbevisst familie! OK, en sannhet med noen modifikasjoner, men vi prøver da så godt vi kan. Iallefall når det gjelder papir. Hver minste lille papirflik går til papirinnsamlingen. Derfor skylles, tørkes og brettes hver eneste melkekartong samvittighetsfullt sammen. Helt til Heidi fant ut at enkelte i familien tydeligvis lider av kartongfobi og at det stort sett var hun som skylte og satte kartongene til tørking. Og dermed momentant gikk til fullstendig kartongstreik!  

Q og Tine i salig blanding.

Kartonghaugen vokste selvfølgelig ganske raskt, og da bildet ble tatt, var vi kommet opp i 11 uskylte kartonger. Jeg tror forøvrig vi kan plusse på et par-tre til før noen tok hintet og satt i gang med en seriøs skylleprosess.

Selvfølgelig kom min mor innom under kartongstreiken og som medansvarlig for å fortelle Heidi om hvordan hun bør ha det i hus & hjem, kunne hun ikke la være å bemerke kartongene. Og smarte og snartenkte barn kunne i sin mors fravær fortelle mormor at: Nei, de kartongene, de skal mamma bruke i et PROSJEKT!

Jeg vet fortsatt ikke hvilket prosjekt det skulle være, men kan meddele at nå er kartongene brettet og stappet!

18.4.10

Vårfurten som aldri forsvant


I dag ble jeg kalt eddik. Eller mer riktig; konstant sur som eddik. Trolig sammen med et par andre passende gloser. Problemet er vel kanskje at utsagnet var ganske treffende. Selv om jeg selv ikke vil kalle det å være sur, men heller at jeg har et midlertidig fravær av humør. Nå synes jeg riktignok Mannen burde kjenne sin make såpass at han istedet for å dulte borti triggerpunktene, burde stryke henne medhårs. Men jeg skjønner jo at det ikke er spesielt hyggelig å pusle rundt noen som glefser til en.

Egentlig burde jeg ha fulgt Elisabeth innerst i veiens eksempel og vært godt i gang med vårpussen. Da jeg glodde nedover leggene etter dusjen i dag, så jeg at det var mulig å legge an en frisyre. Og selv om det kanskje kunne vært festlig, tror jeg det ville være noe upassende. Jeg tror humøret muligens kunne vært bedre med ufriserbare legger. For ikke snakke om nye sko. Gode, myke og pene sko. Dét kunne gjort positive utslag, det!


(Sko, stjålet fra Elisabeth sin blogg, som igjen har lånt bildet fra elnaturalista.com)

Men uansett tror jeg jeg muligens kan ha avansert fra eddik til urteeddik i dag. For selv om tiltaksløsheten er stor, klarte jeg iallefall å gjøre noe fornuftig. Det å tømme skuffer og skap kan innimellom være rene salven for sjela. Og nå har 12-åringen i huset blitt kvitt alt fravokst skuffefyll og er klar for eventuelle nye sommeranskaffelser.


Urteeddik er da litt festligere enn vanlig eddik?

Jeg burde selvsagt begynt på egne skuffer og skap også, men det får være måte på til å utfordre tiltaksløsheten. Jeg får heller vurdere å dra fram epilatoren (au!) samt jobbe med å avansere fra urteeddik til sitron i løpet av uka som kommer.

11.4.10

Tillegg til samlinga


Inntrykket er kanskje at jeg har en STOR uglesamling. Dette er noe som ikke medfører riktighet. Jeg er en person som aldri noen sinne kommer til å stille opp i et tv-program med mine 10 000 ugler. 1000, ja muligens, men 10 000: NEVER!

Totalt tror jeg jeg nå kan si at uglesamlinga innbefatter ca. 8 elementer:
  • 3 smykker
  • Et par sokker
  • Mobilveske
  • Målbånd
  • Værugle (som nok egentlig tilhører min svoger, men siden han verken leser eller kommenterer på bloggen min, vil han ALDRI finne det ut...)
  • Nyanskaffet glassugle
De som nå skulle tror min nye ugle er gigantisk, tar selvfølgelig feil:


Det er nesten plass til fire av den på lengden til en fyrstikk...

Uglepolitikken min går forøvrig ut på at jeg skal kjøpe meg ugleting hvis jeg kommer over noe jeg synes er fint. Eller som jeg eventuellt mottar i gave. Så får samlingen vokse så lenge jeg synes det er morsomt. Eller til jeg begynner å like noe annet i stedet. Pingviner for eksempel...

Rampejente!


Og mer er det vel ikke å si om den saken...

Monsen og meg v.3.0

For nesten nøyaktig ett år siden var Lars Monsen og jeg på Villmarksmessa. Og i går var vi der sannelig igjen.


Jeg må nok innrømme at Hagemessa som går samtidig, interesserer meg hakket mer enn Villmarksmessa. Og jeg er stadig på leiting etter gode ideer for hvordan jeg med tid og stunder skal få det på utearealet mitt. Bare jeg først får gjerde og ny garasje på plass.

Hva med en håndlaget ku i naturlig størrelse i hagen? Eller en kuskinnstrukket bilfrontsofa? Gjerne flankert av egyptiske statuer. Det er sikkert marked for sjørøvere og Hello Kitty-lignende steinfigurer også.

Et hageforslag jeg garantert kunne fått til selv.
Handleliste: Kjøp rød benk


Og for den romantiske finnes det mye fint hageinteriør. Jeg gleder meg til en gang å innrede mitt framtidige sommerhus. Der skal jeg garantert gå rundt i hvit blondekjole og med blomsterkrans i håret.

Men på Villmarksmessa kom jeg over noe som provoserte meg litt. OK, kanskje noe mer enn litt. Nemlig rosa fiskestenger! Nå er det ikke det at de er farget rosa som provoserer meg, fiskestenger kan være i akkurat de fargene de vil. Men det er dette at disse stengene blir markedsført som jentestenger. Det blir liksom: Her er stengene for dere, jenter, gutta kan velge blant de tusen andre vi har. Jeg føler at det begrenser jentenes valgfrihet noe. Selv om jeg tror den bevisste fisker, uansett kjønn, velger kvalitet framfor farge.

Er det bare jeg som reagerer på sånt?

Jeg syntes jeg holdt ut lenge som ble værende tre timer på messe, men jammen meg holdt Mannen ut tre timer til, altså totalt seks timer! Uten at han jobbet på en stand, altså. Og det var først etter at jeg hadde forduftet fra stedet, at han dro fram kortet...

PS. For de som gjennom diverse innlegg har fått det inntrykket at jeg er særdelse interessert i Lars Monsen, så er nok dette en sannhet med visse modifikasjoner. Jeg har slett ingenting imot herr Monsen, men det er vel omtrent så langt det strekker seg også. Og for å si det på en annen måte; jeg har mer enn nok med min egen personlige utgave av arten.

10.4.10

Vårens vakreste syn

Jeg tror synet av årets første hestehov nesten slår synet av hvitveisdekkede skogsbunner. Når disse gule bustehodene strekker seg mot sola, kan man begynne å anse vinteren som et tilbakelagt stadium.


Egentlig er regelen at en av unga skal komme hjem med den første buketten med hestehov(uansett alder på ungen...). Men i år klarte jeg ikke å dy meg og plukket med meg hjem selv.


Og med hestehov på plass i eggeglasset og med strålende vårvær ute, tror jeg snart det er på tide å begynne å klaregjøre terrasse for årets utesesong!

9.4.10

En laaaang uke


Jeg var overbevist om at dette skulle bli ei kort og grei uke. Fire dager på jobb for så å kunne ta helg igjen, skulle være grei skuring. Men neida, dette har trolig vært den lengste uka ever! Tiden har sneeeglet seg framover. Samtidig har jeg virret rundt i en slags ammetåkelignende tilstand. Man har jo tross alt en baby i huset. Selv om Krapylet i hundeverdenen nå anses for å være i 8-9-årsalderen allerede. Og med den farta er hun snart tenåring...

Vel, nå er det uansett fredag. En fredelig, men allikevel innholdsrik helg ligger forhåpentligvis framfor oss og på mandag starter det man får tro vil være en helt normal uke med riktig lengde.

God helg til alle! 

5.4.10

Påsken 2010 - og livet som tohundsmor

Påsken begynner unektelig å nærme seg slutten. Og jeg må vel påstå at jeg ikke er riktig så uthvilt som jeg hadde tenkt å være. Grunnen er selvfølgelig selvpåskyldt. Livet som valpemamma er ikke akkurat helt avslappende. Det er nesten som når man kommer hjem fra sykehuset med en nyfødt baby for første gang. Og innbiller seg at man skal få masse tid til å lese og kose seg.

                    
Cherry og Vicky, heretter til tider muligens kalt henholdsvis Krapylet og Gamla. Kanskje ikke dumt for en yr valp å ha en rolig, gammel dame i nærheten.

Men påske har det uansett vært. Selv om den ene påskepyntesken ennå står utømt i stua og den andre aldri ble funnet. Men man kommer langt med gule lys, duker og blomster. Samt noen få nyanskaffelser. Så får de nettopp påbegynte påskegryteklutene heller gjøres ferdig til neste år.

Min selvpåstått ikkekreative datter kom hjem med både påskeegg og marsipanfigurer. En ny hane har flyttet opp i en gul blomst, mens Pontus og Pilatus har stått i vinduskarmen hele påsken. 

Vi har også hatt tradisjonell påskebrunsj med mye god mat. Dessverre var vi adskillig færre i år en vi vanligvis pleier å være. Håper det ordner seg igjen til neste år.

Masse deilig påskemat.

Og selvfølgelig kake med påskepynt.

Og trauet er fylt med mange sunne saker.

Våren har også gjort sitt inntog og (den fortsatt uferdige) terrassen er nesten snøfri. Naboene ble i dag observert solslikkende på sin.

Lars Monsen har ennå ikke fjernet teltet sitt, til tross for at han ikke har brukt det siden romjula. Terrassen er snøfri, men må ryddes. Snøskyffelen er forhåpentlig brukt for siste gang denne vinteren.

1.4.10

Når flertallet bestemmer

I dag har jeg blitt tohundsmor. Jeg kan ikke si at det har vært en lang prosess å komme dit, men det har vært en prosess. Men så måtte et endelig valg tas, og etter litt familierådslagning gikk vi inn for at flertallet skulle avgjøre. Og flertallet bestemte at ny hund skulle få flytte inn.

En av de som var særs glad for ny samboer.

Jeg har egentlig blitt litt villedet i opplysningene om familiens nye medlem, så her kommer de korrekte fakta: Hunden heter ikke Sherry, men Cherry. Ikke store forandringen, men hun har allerede fått kallenavnet Cherry Pie. Mannen og jeg prøvde oss på om vi kunne kalle henne Sheriff, men der ble vi nedstemt. Jeg fikk også først beskjed om dette var en kinesisk nakenhund med pels, mer korrekt kalt Chinese Crested Powder Puffs. Dette er bare 75% riktig. 25% av hunden er nemlig italiensk mynde, så her er det snakk om en 100% ekte bastard. Sånt bryr vi oss ikke det spor om her i huset, Cherry er livlig og glad og elsker oss alle høyest i verden! Kanskje litt tidlig å si etter et par timer, men hunden har iallefall et elskelig vesen. Og det beste av alt, og det som har vært min største bekymring, det virker som om det går helt greit mellom ny hund og gammel hund. Og så lenge dét fungerer, skal nok dette bli bra!

Fin hund som trolig kommer til å bli et yndet fotoobjekt framover.