Altså, jeg er en stor tilhenger av halloween. Jeg synes det er festlig med et lyspunkt i den mørke tida fram mot jul. At ikke alle er enig med meg, lever jeg godt med. Men jeg må innrømme at jeg blir litt oppgitt når motstandere av halloween slår seg sammen og lager et arrangement omtrent helt likt halloween og kaller det HalloVenn. Der unga skal kle seg ut og leke og spise godis. Hva er poenget, liksom?
Halloween er en så ung tradisjon i Norge at vi har mulighet til å forme den som vi vil. Og min personlige erfaring er at det etter å ha blitt hausa opp noen år, har roet seg noe ned. Det er de søte, små som kommer på døra her og spør om knask eller knep, slett ingen store, skumle djevler av noen tenåringsslasker. Og mens den 10-årige Pia syntes det var morsomt å gå fra dør til dør, foretrekker den 12-årige Pia å åpne døra for spøkelsene.
Førstemann som ringte på her i kveld, var i følge døråpnersken en trollmannscowboy med en spiderman-mamma på slep. Får det vært søtere? Og den My Little Pony-kloningen med vinger på ryggen som jeg møtte på kveldstur med Gamla, var så langt fra skummel som man kan komme.
Her i huset har vi iallefall både gresskar og godis og ønsker både søte og skumle velkommen!
Krapylet ferdig halloweenpyntet. Se bort fra det anklagende blikket...
Årets gresskar, lite og søtt!
Gresskarlysbøtte
Og godis nok til alle!