Neimen Bob, da!

I går ringte vi Bob. Og Bob svarte på telefonen han. Men det rare var at da Mannen presenterte seg, begynte plutselig telefonen til Bob å si bip-bip-bip. Og da Mannen prøvde å ringe Bob én gang til, virket plutselig ikke telefonen til Bob lenger.

Mannen prøvde så å kontakte firmaet som formidlet Bob, men fikk beskjed om at kontakt helst skulle gå direkte til Bob selv. Men de skulle prøve å spore ham opp de også. De kunne imidlertid muligens sende en ANNEN Bob, en Bob som riktignok kom til å være dyrere enn Bob1, fordi Bob2 kom til å grave dypere(?). NEI! sa Mannen da, Bob1 med pris2 får holde. Vi skal da vel for p.... ikke betale MER for gulvet i garasjen enn det selve garasjen skal koste!

Vel, mens garasjefarsen pågår, mimrer jeg litt om hvordan det var den gang vi faktisk hadde garasje. Det var nemlig sånn at uansett hvor stygg den garasjen var; førsteklassebildet skulle tas foran den garasjen. Først meg i 1975 da det var mormoren min som eide huset vårt, deretter alle tre jentene mine etter tur.

En annen kuriositet ved første skoledag, er skjørtet vi har på oss. Det ble brukt første gang da søsteren min begynte på skolen i 1964. Deretter har jeg og alle tre jentene mine brukt det på denne viktige dagen. Et hvitt og blått foldeskjørt som er så klassisk at selv om det ikke er helt in, aldri blir helt umoderne heller og dessuten fortsatt er like pent etter mer enn 40 år.

Fire jenter, et fint skjørt og en stygg og ikke lenger eksisterende garasje.