31.10.11

Klar, ferdig, HALLOWEEN

Litt av entusiasmen for halloween forsvinner når man har store barn. Men helt borte er den definitivt ikke! Jeg er iallefall barnslig nok til å fryde meg litt. Og til å gjøre bittelitt ut av dagen.

Fake-gresskar à la sinkbøtte funker fint!

Petter Edderkopp har jobbet intenst med spindelvevspinning i ettermiddag.

Typisk grønne fingre.

En ikke helt pen og ryddig gang kamufleres godt ved å kun bruke stearinlys.

Du verden hva grønne fingre kan!
(Muffins velvillig donert av ei bakeglad venninne av eldstedatter)

Så er det bare å håpe på at INGEN monstre, spøkelser og prinsesser ringer på vår dør. Sånn at vi kan fortære alle godsakene helt selv!

Happy Halloween!

Edit: Trodde jeg måtte kommentere dette innlegget med at vi ikke hadde sett snurten av en eneste halloweenster hele kvelden, før det lovlig seint (kl. 21.10) sto fire relativt unge av arten på trappa vår. Fire relativt unge og grådige halloweenstere. Som tømte halve godisbollen med et svusj! Greit nok, spesielt da de kommenterte at "dette var det kuleste stedet de hadde vært på!"

29.10.11

I serien: Rare sovestillinger...


Jeg begynner å bli ganske overbevist om at vi har skaffet oss ei bikkje uten ledd i kroppen...


27.10.11

Må man så må man...

Når Mannen ikke er hjemme og kan overtales, og man slettes ikke har lyst til å jage 13-åringen ut i mørket, og bikkja bare MÅ det som bikkjer iblant bare må, har man ikke noe annet valg enn å henge på seg refleksen, putte lydboka på øret og komme seg ut i natten. Til tross for at sofaen skriker etter samvær. Men det må jo innrømmes at det slett ikke alltid er så ille å være ute en mild høstkveld i slutten av oktober. Man kan for eksempel:

Beundre et opplyst tre.


Møte en pen, men ikke helt vennligsinnet katt.


Bli forfulgt av den pene, men ikke helt vennligsinnede katten.


Konstatere at vi har langt igjen å gå før vi for eksempel kommer fram til Riihimäki.


Beundre lysspeiling i vannet.


Velge opptil flere retninger på helsestien. 


Undre seg over om noen faktisk har hengt opp julepynten sin i vinduet allerede.


Møte skummel katt nummer 2.


Og SÅ gå hjem til den ventende sofaen.

26.10.11

Finn én feil

Jeg har forståelse for at kiloprisen på mindre varer er høyere enn på økonomipakker. Men jeg kan på ingen måte se fornuften i at den minste varen faktisk koster MER enn varen som er større! 

Fiskepudding fra Rema der 700 g koster 16 kroner (kilopris 22,86) mens den som er litt mindre sulten må betale 17,40 kroner for 400 g (kilopris 43,50). Er dette særlig smart, Rema?

Hilsen Heidi, økonomiansvarlig i heimen

25.10.11

Først som far, så som mor (et skryteinnlegg)

En gang for lenge siden fikk vi ei tulle med øyne blå. Så lik pappaen sin som en baby kan bli.


Som barn flest var hun selvfølgelig aller mest til glede. Men også til litt bekymring. For hva skulle det vel bli av denne jentungen som skiftet mening fortere enn vinden? Men hun vokste til og stor var overraskelsen da hun bedyret at hun ville inn i forsvaret. Som sin far. Noe som imidlertid viste seg å passe bra for den nå ganske så voksne jentungen. Så bra passet det henne og så dyktig var hun at hun faktisk ble tilbudt engasjement i forsvaret etter endt førstegangstjeneste.


Men jentungen var nå litt lei. Ikke militærlivet i seg selv, men livet i Bodø. Langt vekk fra kjæreste og venner. Og ikke minst mammaen sin. Hun ville hjem. Og nå kom den neste overraskelsen. For jentungen bestemte at hun skulle begynne på skole igjen. Ikke at dét var så overraskende i seg selv, men valget av utdannelse gjorde mor litt ekstra glad. For per i dag er hun i gang med bibliotekarutdannelsen på Høgskolen i Oslo og Akershus, akkurat som moren hennes gjorde for noen år tilbake!


I dag har dette prakteksemplaret av en datter bursdag. 
Og en stolt mamma og en ikke mindre stolt pappa, gratulerer så masse med dagen!
Hipp, hipp hurra!

24.10.11

Bli sett! Og Ukens ugle #2 og #3

Siri oppfordrer i dag alle til å bruke refleks, en oppfordring jeg støtter til fulle. Selv er jeg ganske flink til å henge på meg refleksbrikkene mine, noe som for meg også er en gyllen anledning for uglelufting. Og hermed presenteres Ukens ugle nummer 2 og 3.

Uglen til venstre er fra tiden før uglemanien tok meg, den til høyre er kjøpt på -nille 
denne høsten til den nette sum av kroner 10,-

23.10.11

Rotter er også ålreite dyr

(Jeg har lånt bildet herfra fra en som trolig har lånt bildet fra et annet sted igjen)

Neida, rotter er slett ikke i ferd med å erobre Heidis hjerte framfor ugler. Det er bare det at jeg blir så mektig imponert over hva dyr kan lære og samspillet mellom dyr og mennesker. Nå har ikke jeg brukt dagen til å se på tv i forbindelse med tv-aksjonen, men jeg regner med at det har vært stort fokus på hunder og bruk av disse i forbindelse med minerydding. Veldig, veldig imponerende! Men jeg blir ikke mindre fascinert over at man også bruker rotter til den samme jobben.


Ære være flinke dyr og ikke minst evig tålmodige dyretrenere!

Hilsen hun som slett ikke klarer å lære dyret sitt den relativt enkle kommandoen "kom!"

22.10.11

Nedtelling

OK, da har iallefall jeg offisielt begynt på nedtellingen. Til julaften altså. Det er tross alt bare litt over to måneder igjen og med et program som allerede har begynt å tettpakke seg, er det bare å brette opp ermene og sette i gang!


Din egen nedteller, på godt norsk kalt countdown, kan du for eksempel få her:

20.10.11

Uten sammenligning forøvrig

- men det er da virkelig en viss likhet?



Men selv om bikkja kan både sitt, dekk, bli, high five og "danse", skal vi ikke se bort fra at godeste Albert var hakket smartere...

19.10.11

Sweet dreams - for noen

Det er da fryktelig urettferdig at dette sengesettet kun finnes i barnestørrelse, er det ikke?

18.10.11

Ukens ugle #1

Jeg nevnte at jeg ikke får så mange kjedelige kjøkkenting lenger. Men det betyr slett ikke at jeg ikke får kjøkkenting. For det finnes så definitivt morsomme ting til kjøkken også! Ukens ugle er en kjøkkenklut, kjøpt på DesignTorget, gitt til mor av eldstedatter. Kluten kommer mest sannsynlig til å forbli ubrukt i all evighet.

Kun til bruk i veldig, veldig, VELDIG nødsfall!

17.10.11

Ugledamens ugleri

Kan det noen gang bli for mye ugler? JA, sier sikkert noen. ABSOLUTT IKKE, sier jeg. Og dermed vokser uglesamlingen til Heidi jevnt og trutt. 

Det blir ingen kjedelige gaver på meg lenger, kjøkkenting og andre trivielle nødvendigheter er nesten fraværende. Det har blitt sånn at svoger på ferie i Danmark, kjøper med ugler  til Heidi. Og svigerfar, som har to sønner og fem barnebarn, kjøper med seg én gave hjem fra Polen - ugle til Heidi. Samme svigerfar tråler markeder av forskjellig slag - etter ugler til Heidi. Til og med moren min ("holder du på med de uglegreiene ennå?") - har nesten kjøpt ugle til Heidi. Og selvfølgelig, mann og barn - og ikke minst Heidi selv - kjøper ugler til Heidi. 

Her forleden spurte en av døtrene mine meg om jeg har kontroll på uglesamlingen min. Og på det kunne jeg bekrefte at nei, det har jeg OVERHODET ikke! Og det har jeg tenkt å gjøre noe med! Og herved er en fast  spalte født i bloggen til Heidi, en spalte som trolig kan holde liv i bloggen i årevis. Til glede (evt. irritasjon) for mine medbloggere.

Tidligere framviste ugler på bloggen til Heidi. Det kommer flere, mange flere. Kanskje til og med ukentlig!

16.10.11

Høstfarger - og nødvendigheter

I dag har vi vært en liten tur på landet og Heidi fikk omsider trimmet speilrefleksen sin litt. Det var lenge siden sist jeg hadde brukt det og da jeg først holdt i det, kjente jeg at det var savnet. Men når det er sånn at man har et godt kompaktkamera, blir speilrefleksen nesten overflødig. Iallefall i hverdagssituasjoner. Ikke alle bildene i kollasjen er tatt med speilrefleksen, det fant det for godt å lade seg ut ganske raskt. Og det blir ganske tydelig da at bildekvaliteten til kompaktkameraet kan måle seg med speilrefleksen sin. 


Den egentlige grunnen til at vi var en tur på landet var imidlertid denne:

Flinke Mannen.

12.10.11

6.10.11

Love of his life

Jepp, her er Mannens kjærlighet den STORE. Så stor at han altså ville prege symbolet dens inn på kroppen. Volvo Amazon 121 

Mannen og bror, lett antrukket, foran bilen på slutten av 70-tallet.

Bilen ble kjøpt inn av familien til Mannen i 1977 for deretter å bli solgt igjen på begynnelsen av 80-tallet. Og borte var den helt til de faktisk klarte å kjøpe tilbake samme bil i 2005! Dette er bilen som er årsaken til Mannens store bilinteresse (og Heidis nesten like store frustrasjon...) og det er klart at en slik kjærlighet kan ikke en gang Heidi utkonkurrere!

Gammal ama, gammal ama, gammal amazooon....

Ingrid: Du hadde helt rett selv om du ikke trodde det selv!
Greta: Det første nummeret hans i militæret var faktisk 101, så det var ikke så langt unna det heller! 
Pia: Forslag om hjertetatovering over rumpesprekk skal drøftes på neste familieråd!

5.10.11

Kjærlighetsmerke

Mannen har ønsket seg det lenge, Heidi er litt sånn halvveis motstander. Mot tattiser. Spesielt når Mannens første idé om en tatovering så omtrent slik ut:

For de uinnvidde så er dette altså en leopardmotor. For de som forsatt ikke er med, kan jeg fortelle at leopardmotor er motoren som sitter i en stridsvogn, på godt norsk kalt tanks.

Når så ideen om leopardmotortatovering falt bort, så Heidi for seg at Mannen skulle markere sin kjærlighet til sitt hjertes utkårede med et vakkert symbol, noe à la:

Men neida, når Mannen først skal la sin kropp risses for evigheten, er det den evigvarende og ekte kjærligheten som skal markeres. Og dermed er det dette symbolet han ender opp med. Kred til den som vet hva symbolet står for!

Ikke er det antall barn, ikke er det antall år vi har vært sammen... Hmmm...

2.10.11

Helgestrikk - julegavetips?


På fredag hadde vi bokgjennomgang på jobben. En av bøkene vi så nærmere på, var Trine Angelsens (mest kjent for serielitteratur) nye strikkebok Lune masker. Boka er full av enkle strikkeoppskrifter og flere på jobben falt for halsen som er avbildet på forsiden av boka. Og vips, så ble vi halvveis enige om å ha en liten strikke-along. 

Om Heidi er treig med det meste annet, KAN hun være veldig rask når det gjelder strikking. Tjukt garn, pinner nr. 7 og noen kveldstimer seinere er halsen er ferdig. Selv om jeg faktisk er usikker på om jeg muligens kan ha misforstått den 9-linjers oppskriften på et par punkter.

Årets julegave til slekt og venner - kanskje? 
På tide å komme i gang! Vi er jo langt inne i oktober allerede!

(Noen bemerkninger til strikkeoppskriften i boka: Det er oppgitt garntype, men ikke strikkefasthet, det er avbildet vridd rettstrikk på halsen, men det står ikke nevnt i oppskriften og jeg er usikker på om lengden som er oppgitt i oppskriften, er på selve halsen totalt eller kun øverste delen...)