Når Mannen ikke er hjemme og kan overtales, og man slettes ikke har lyst til å jage 13-åringen ut i mørket, og bikkja bare MÅ det som bikkjer iblant bare må, har man ikke noe annet valg enn å henge på seg refleksen, putte lydboka på øret og komme seg ut i natten. Til tross for at sofaen skriker etter samvær. Men det må jo innrømmes at det slett ikke alltid er så ille å være ute en mild høstkveld i slutten av oktober. Man kan for eksempel:
Beundre et opplyst tre.
Møte en pen, men ikke helt vennligsinnet katt.
Bli forfulgt av den pene, men ikke helt vennligsinnede katten.
Konstatere at vi har langt igjen å gå før vi for eksempel kommer fram til Riihimäki.
Beundre lysspeiling i vannet.
Velge opptil flere retninger på helsestien.
Undre seg over om noen faktisk har hengt opp julepynten sin i vinduet allerede.
Møte skummel katt nummer 2.
Og SÅ gå hjem til den ventende sofaen.
hva fader.. hvor bor du egentlig??
SvarSlettmye rart.
så kan godt forstå at du er ute og går!
:)
Herlig nabolag. Og siden du viser de skiltene så skjønner vi alle sammen akkurat hvor du bor...
SvarSlettDe der kattebildebe var helt fantatiske med lysende øyne, ser ut som du har vært på en spennende tur.
SvarSlettSidan eg ikkje har hund, så må eg kanskje lage ein sofarepotasje eg då...
SvarSlettJeg har ALDRI sett disse skiltene - og har ikke peiling på hvor du befinner deg. Men østlandet er ganske sikkert.
SvarSlettÅ bli tvunget på tur, er ikke alltid så ille. God helg :)
Haha, ser man godt på et par av bildene, er det slett ikke så vanskelig å skjønne omtrent sånn ca hvor jeg befinner meg! ;o)
SvarSlettKjempefine kveldsbilder. Hadde du ikke hatt "Rufsen", ville du ikke delt dette innlegget med oss.
SvarSlettJeg ser at du befinner deg i Skedsmo kommune. Tror jeg ser Nitelva. De utenlandske gatenavnene tror jeg tilhører Skjetten.
Artig ;)