Først som far, så som mor (et skryteinnlegg)

En gang for lenge siden fikk vi ei tulle med øyne blå. Så lik pappaen sin som en baby kan bli.

Som barn flest var hun selvfølgelig aller mest til glede. Men også til litt bekymring. For hva skulle det vel bli av denne jentungen som skiftet mening fortere enn vinden? Men hun vokste til og stor var overraskelsen da hun bedyret at hun ville inn i forsvaret. Som sin far. Noe som imidlertid viste seg å passe bra for den nå ganske så voksne jentungen. Så bra passet det henne og så dyktig var hun at hun faktisk ble tilbudt engasjement i forsvaret etter endt førstegangstjeneste.

Men jentungen var nå litt lei. Ikke militærlivet i seg selv, men livet i Bodø. Langt vekk fra kjæreste og venner. Og ikke minst mammaen sin. Hun ville hjem. Og nå kom den neste overraskelsen. For jentungen bestemte at hun skulle begynne på skole igjen. Ikke at dét var så overraskende i seg selv, men valget av utdannelse gjorde mor litt ekstra glad. For per i dag er hun i gang med bibliotekarutdannelsen på Høgskolen i Oslo og Akershus, akkurat som moren hennes gjorde for noen år tilbake!

I dag har dette prakteksemplaret av en datter bursdag. 

Og en stolt mamma og en ikke mindre stolt pappa, gratulerer så masse med dagen!

Hipp, hipp hurra!