For relativt lang og tro tjeneste

I dag er det St. Hans-aften. Det vil si at det er ca. 23 år siden Mannen og jeg ble sammen. Jeg sier ca. fordi vi ikke har en eksakt dato for når vi egentlig ble et par.  Det begynte med at vi ved en tilfeldighet havnet i samme gjeng som skulle kjøpe russebil sammen. Deretter fulgte en periode der han godt visste hvem jeg var, mens jeg aldri skjønte hvem han var når han hilste på meg. Men så, i løpet av en - hmm - berusende russetid, fallt jeg visst grundig. For ham altså. Og deretter gikk vi gradvis over til å bli et par. Noe vi stort sett har vært siden. Og siden vi fortsatt lever i synden etter så mange år, har vi heller ingen bryllupsdag å feire.

Vi har egentlig ingen tradisjon for å gi hverandre gaver i forbindelse med vår ca. dag. Men da vi hadde holdt ut med hverandre i 20 år, fant jeg ut at det jammen meg var verdt en markering. Og overrasket Mannen med en gave. Og for å si det sånn, han ble like overrasket etter 21 år og 22 år... Men i år, etter 23 år, har han endelig tatt hintet. Og når han først kjøper gaver, er han veldig flink, selv til mann å være. Og Heidi fikk et nydelig armbånd som matcher et smykkesett hun tidligere har fått av Mannen. Fine Mannen!

Armbånd i matt sølv med stener.