Vårblues

Høstdepresjon er for meg et totalt ukjent begrep. Jeg liker høst, mørket plager meg ikke og jeg synes det er mye å se fram til. Når våren kommer derimot, har tungsinnet en større tendens til å sige inn. Ikke voldsomt og ikke altoverskyggende, men merkbart tilstedeværende i form av tiltaksløshet og mangel på energi.

Nå er det slett ikke sånn at jeg vil tviholde på vinteren, for jeg fryder meg over sollys, lengre dager og dryppende istapper. Og jeg holder skarpt utkikk etter gule bustehoder i form av årets første hestehov.

For noen år tilbake leste jeg et innlegg skrevet til en spørrespalte i Norsk Ukeblad, der innskriveren beskrev nøyaktig de samme "symptomene" som jeg selv føler. Stor var derfor overraskelsen da jeg leste svaret fra psykologen som mente at dette var noe hun aldri hadde hørt om før! Hun mente derimot at det innskriveren beskrev, var angsten for kommende bikinisesong!

Ikke visste jeg at vårslapphet var et ukjent begrep og ikke har jeg voldsom angst for bikinisesongen heller av den enkle grunn at bikini og dets like er IKKE-plagg for meg uansett. Hadde bikini vært obligatorisk, derimot...

Erfaringsmessig er mitt lille vårproblem et snarlig forbigått fenomen og mitt sprudlende og energiske (hahaha...hrkf...) alter ego tilbake på plass. Derimot er det noen andre her i huset som har tatt vårens komme adskillig tyngre enn meg:

GOD SØNDAG OG FORTSATT HYGGELIG VÅR ALLE SAMMEN!