Små og store prinser

I helga som var, leste jeg hele to bøker. Og det er ganske imponerende for ei som faktisk klarte å bruke 2 måneder på Dan Browns Det tapte symbol. Nå er det kanskje ikke de største og tyngste verkene jeg har pløyd igjennom, men to bøker er to bøker!

Den lille prinsen er en av mine absolutte favorittbøker. Jeg har lest den flere ganger og kommer sikkert til å lese den igjen. Og jeg håper at jeg aldri vil komme over en analyse av boka... For de som ikke kjenner historien, så handler den kort og godt om en liten prins som bor alene på en liten planet sammen med tre vulkaner og en blomst. Etter en uenighet med blomsten, bestemmer han seg for å reise og havner til slutt på jorda. I Sahara møter han en pilot som har vært nødt til å nødlande med flyet sitt.

Denne utgaven er en pop-up-utgave og jeg er litt usikker på hvor nødvendig det er. Men heldigvis er det originaltegningene som er brukt, noe som også egentlig er ganske nødvendig for handlingen. Er den ulest, så sørg for at den ikke forblir det. Les den, med eller uten pop-up!

Forfatterens egne, litt naive tegninger.

Å kalle Kristopher Schau en prins, er vel kanskje en sterk overdrivelse, men at mannen har flere sider kan det ikke være tvil om. Nå har jeg i utgangspunktet ingenting i mot Kristopher Schau, men med boka På vegne av venner tror jeg han vil vinne sympati hos langt flere. Det er rett og slett nært og deltagende uten at det blir sentimentalt om ensomme menneskers avslutning av livet.