I kveld har jeg benket familen sammen for å se på det som jeg husker som en av de fineste TV-seriene ever. Centennial kom på norske TV-skjermer i 1979 og for de som hverken husker den eller har hørt om den, kan jeg fortelle at serien omhandler amerikansk historie fra slutten av 1700-tallet og fram til 1970-årene. Mannen og jeg har mimret og moret oss over gjensyn med en relativt ung Richard Chamerlain samt vakre Barbara Carrera i Clay Baskets skikkelse. Og det er overraskende hvor mye vi husker av serien selv etter så mange år!
Nå skal det innrømmes at unge nr. 1 ga opp serien etter en halvtime (MÅ jeg se på dette her?) og unge nr. 2 når første episode hadde vart halvannen time (kunne ha sett på det hvis episodene hadde vart litt kortere...), så Mannen og jeg må nok fortsette mimringen alene. Og vi har god tid på oss, siden serien varer i over 20 timer. Personlig ser jeg fram til gjensyn med Jim Lloyd (William Atherton) som jeg var dypt og inderlig forelsket i for 30 år siden...
Åh, ja, den serien husker jeg - så vidt! Hadde Barbara Carrera som en favoritt. Vi fulgte henne lenge i serien, til hun ble gammel? Det var mye drama og kjærlighet, og så var det noen tragiske sekvenser også, var det ikke? Mener jeg fortsatt har traumer etter å ha sett angrep på en indianer-leir.
SvarSlettMen skjønner at det sikkert ikke slår sånn an blant unga våre - er ofte sånn - det vi synes var fantastisk for mange år siden, er ofte ikke så fantastisk nå.
Barbara Carrera er med fra begynnelsen, så hun blir både gammel og død.
SvarSlettDet skal være sikkert og visst at alt som var fint før, ikke tåler tidens tann. Vi prøvde for en tid tilbake å se Mot alle vindar. Det var bare helt forferdelig og vi ga kjapt opp forsøket! ;o)