Se opp!

Dette kunne vært en advarsel, men det er det altså ikke!

Se opp er nemlig en veldig bra animasjonsfilm. Jeg skulle gjerne ha sett den i 3D, men den fungerte bra i vanlig 2D-versjon også.

Historien er litt annerledes en man er vant til i animasjonsfilmer i og med at hovedpersonen er en gammel mann. De første minuttene av filmen er på en nærmest vakker måte viet hans liv fra han er liten gutt og fram til han blir gammel. Med alderen følger ensomhet og tapte drømmer og da en uheldig hendelse fører til at han blir nødt til å flytte fra huset sitt, velger han istedet å flytte med huset. Herfra blir historien noe mer absurd med en blindpassasjer i form av en energisk liten speidergutt, en artig fugl kalt Kevin og snakkende hunder. Animasjonen er herlig og filmen har mange  festlige episoder.

Mange filmentusiaster har problemer med filmer med norsk tale. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor. Jeg synes de fleste store animasjonsfilmer blir dubbet til norsk på en utmerket måte. (Dette gjelder altså IKKE filmer med levende mennesker. Det er ALDRI bra!) Men (i Anette Sagens og likestillingens ånd) hvorfor har alle animasjonsfilmer så stort fravær av kvinnelige figurer? Hva er det det animatører har i mot hunnkjønn? Men dette er en digresjon. Filmen er bra for det!