Monsen og meg - igjen

I april i år skrev jeg om Lars Monsen og jeg som var "sammen" på Villmarksmessa. Nå viser det seg imidlertid at jeg slett ikke er nødt til å dra på noen villmarksmesse for å være sammen med Lars Monsen. Jeg bor nemlig sammen med ham! Eller iallefall en som tror han er Mr. Monsen...

Da jeg kom hjem fra jobb i går, hadde Mannen måkt snø igjen. Og denne gangen var det ikke nødvendig snø vekk fra tak, port og gårdsplass han hadde måkt. Nei, han hadde rett og slett laget seg en leirplass i hagen. Og satt opp telt! For der skulle han sove den natta...

Vel har han kjøpt seg en del utstyr den siste tiden som han gjerne vil teste ut, men om jeg synes det er så smart å finne ut om det virker i sånn ca. 16 grader minus kan jeg ikke akkurat påstå. Jeg, som trekker ut av mitt kjøleskapskalde soverom (som tross alt holder rundt 5 plussgrader på denne tiden) og ned i normaltemperert stue.

Men som sagt så gjort, ved leggetid i går kveld, gikk Mannen ut av huset og inn i teltet i hagen. Og det var så vidt jeg turte å rope på ham ut av vinduet på morgenkvisten i dag. Det kunne jo hende at han var blitt forvandlet til en istapp i løpet av natta...

Et relativt normalt syn i norske hager sommerstid, neppe like vanlig i desember.

Siden Mannens eksperiment var relativt vellykket forrige natt, har jeg foreslått at han kunne tilbringe ei natt til der ute. Med at han kunne gå ut litt tidligere på kvelden (seks-tida eller noe sånt) og ta med seg primus for å koke suppe eller kakao eller what ever på snø (som vi for øyeblikket har rikelig av). Sånn at han VIRKELIG kunne føle på villmarkslivet.

Fikk ikke noe gehør for det, gitt...

Edit: Sa jeg at det var 5 grader på soverommet? Det er selvfølgelig feil! Det riktige skal i følge siste måling være 2,3! To komma tre grader! Det er altså kaldere på soverommet mitt enn i et gjennomsnittelig kjøleskap! Noe som gjør at jeg vurderer å dra ut støpselet på vårt og plassere melk og pålegg i senga istedet...