Ny bil

Årets siste dag og jeg har sikkert en haug med innlegg jeg har behov for å komme ut med. Men det får vi ta etter hvert. Nå skal jeg begynne med den siste viktige avgjørelsen som ble tatt i 2009. Vi har nemlig kjøpt oss ny bil!

Behovet for ny bil har egentlig ligget der en stund. For selv om jeg på mange måter føler at vår nåværende bil egentlig er ganske ny, har jeg begynt å innse at en 16 år gammel bil som vi har hatt i rundt 10 år slett ikke kan være ny. Og derfor har bildiskusjonen pågått en stund.

Mannen har hatt klare meninger om hvilke egenskaper en ny bil skulle ha: Automat, firehjulsdrift og diesel. Heidis meninger er litt mer diffuse, men går på sikkerhet og at det skal være stasjonsvogn. Og at de bakerste sidevinduene ikke skal være for små! (Veldig mange nye biler har designmessig små bakvinduer. Det liker vi IKKE!) Komboen automat, firehjulsdrift og diesel viste seg å være litt kinkig å få tak, så vi havnet på Subaru Forester med to av de valgte kriterier pluss bensin. Og nå i romjulen dro vi for å se på den utvalgte.

Det Heidi ikke visste, var at Mannen samtidig hadde avtalt at vi skulle komme og kikke på en Skoda Octavia. Noe som førte til høylytte protester. For Skoda, nei det skulle vi ikke ha! (Og jeg skal la vær å nevne noe særlig om forrige se-på-Skoda-seanse som førte til at vi ikke kommuniserte med hverandre på en stund...). Nå er det forsåvidt ikke noe ukjent for meg at Mannen har en viss forkjærlighet for Skoda. På begynnelsen av 90-tallet hadde vi en Skoda 120 ls 1978-modell i vår besittelse, en arv etter Mannens bestefar. Den så omtrent sånn ut:

Bare tenk deg denne med seks ekstra bøttelykter foran. Stilig? Heidi syntes ikke det...

Foresteren ble prøvekjørt og vi likte det vi kjente. Det som gjorde vondt, var de godt over 400 000,- bilen kostet. Men vi var egentlig innstilt på å ta kostnadene. Det finnes jo adskillig dyrere biler. Og så dro vi for å se på Skodaen...

Tenk deg en unge som begynner å kjede seg i en butikk. Som står litt surmulende og sparker med beina mens foreldrene må gjøre enda et innkjøp. Der har du vel omtrent meg. Jeg syntes bilen så kjedelig ut og det tok en evighet før vi fikk hjelp i butikken. Men så skulle vi prøvekjøre. Og vi falt begge to. Bilen har verken firehjulsdrift eller diesel, men en nydelig sju-trinns automatkasse som lystret som bare det. Og noe mer utstyr enn det Subaruen hadde. Og ikke minst, den kostet mer enn 100 000,- mindre! Så, i skrivende stund, har vi blitt de forhåpentligvis stolte(?) eiere av en demokjørt 2009-modell Skoda Octavia med 5000 km på baken! Og hvis du vil lese en test av bilen, kan du gjøre det her.

Jeg vil bare understreke, sånn at jeg har det svart på hvitt (eller hvilken som helst farge jeg kunne finne på å ha på bloggen) at dette er HEIDIS bil. Mannen har planer om å kjøpe seg et eller annet annet ræl. Og Heidi sliter bare ørlite med at vi igjen har en Skoda...