Hvorfor kjøre Skoda når man kan gå, da?

Og JA! Jeg har hørt den før.... Og bryr meg ikke noe om det når dere sier det så! Så det så!

Vel, i går foretok jeg min første ordentlige kjøretur med den nye bilen MIN! Og innrømmer litt motvillig at tantefaktene fortsatt sitter litt i. Men etter en sånn 10-12-20 turer til, så begynner de nok å forsvinne. Det som verre er, er at jeg plutselig har fått en fot og en arm for mye. For hva gjør jeg med høyrehånda når jeg først har startet bilen og så satt den i gir? Holder den på rattet? Hele tiden? Og så dette venstrebeinet da. Som plutselig er blitt totalt arbeidsløst. Og som innimellom, helt av seg selv, begynner å kave etter en kløtsj som ikke er der. Det blir morsomt den dagen den finner ut at den kan bruke bremsen som et kløtsjsubstitutt. Da blir det bråstopp da, og trolig et mindre hyggelig møte med bilen som måtte ligge bak. 

Skoda i dagslys. Forsatt blåskjær, men ikke fullt så blå som i nattemørket.

Og for å glede Mannen (som av en eller annen grunn virker som er mer stolt enn meg over bilen, til tross for at det er MIN bil), skal jeg legge ut noen spesifikasjoner om bilen. Og siden dette ikke er mitt fagområde, regner jeg med at det kan komme visse korrigeringer fra Mannen etterhvert.

Bilen er altså en Skoda Octavia Elegance. Den har 1,4 liters turbomotor med direkte innsprøytning, 7 trinns automatkasse og 122 hk. Fargen er aqua blue metallic. I tillegg er det avtagbart tilhengerfeste, ryggesensor, multifunksjonsratt og diverse elektriske nødvendigheter. Samt en veldig kjekk greie som gjør at vi kan koble mp3-spilleren direkte til stereoanlegget.