Luftslott og powernap

I går kom vi oss omsider på kino for å få sett Luftslottet som sprengtes. Som forøvrig for anledningen var blitt omdøpt til Luftslottet som ble sprengt. Siden den tittelen var relativt lik den originale, antok vi at vi hadde kommet på riktig film. Men, i ettertid er jeg nesten litt usikker.

Film nr. 1 i serien var veldig bra, nr. 2 overrasket til tross for relativt lunkne kritikker, mens nr. 3 var - kjeeedelig. Det var veldig høy gammel gubbe-faktor og ting gikk til tider veldig langsomt. Forholdet mellom Michael og Erika er tonet helt ned til at de kanskje skal sove sammen. Michaels nye forhold er helt borte, Erikas mann har vi aldri sett og at hun bytter jobb er også helt utelatt. Men sånn er det jo på film, og historier kan fungere for det. Men når den ene hovedpersonen nærmest utsletter seg selv (Michael) og den andre blir overkarikert (Lisbeth), da blir det ikke bra. Noomi Rapace har fått god omtale for sin rolletolking av Lisbeth Salander, men å spille en hel film med furtent utrykk nesten uten å si et ord, tror jeg flere hadde klart. Og når høydepunktet i filmen er Lisbeths lege! Vel... Har man ikke lest bøkene, får man ikke utbytte av filmen i det hele tatt. Litt usikker på om det holder med å ha sett de andre filmene først.

Hva dette har med powernap å gjøre? Jeg har opplevd å bli kastet ut fra en film (det var de på raden bak som bråkte...) og jeg har opplevd å få hysterisk latterkrampe på helt feil sted (Grease 2), men jeg har aldri før opplevd å SOVNE på kino. Det gjorde jeg altså i går. Jeg skulle bare legge hodet litt sånn forsiktig over til høyre og så... ZZzzzz....