En av de dagene

De kommer som kasta over en de dagene. Da man egentlig bare føler seg som en liten lort. Og alt går litt på tverke. Og man har slett ikke lyst til å lage middag. Og man skriker til unger for bagateller. Og forventer at Mannen i det minste skal være tankeleser. Og det eneste som hjelper er sjokolade. Mengder av sjokolade!

Vel, sjokolade er fortært, frossenpizza er også mat, man har blitt venner med unger igjen og innvolvert Mannen i noen av de tankene han selvfølgelig burde skjønt helt av seg selv. Og hvis jeg nå, i skrivende stund, kunne ha latt være å helle halve tekoppen min utover salongbordet, så kunne ting ha begynt å bli bra igjen... Puff! Puff!