22.7.10

La romantikken blomstre

Planen for gårsdagen var å kjøre Die Romantische Strasse fra topp til bånn. Noe som tilsvarer romantikk i 35 mil. Og lenge leve opptimistene, sier jeg, som tror man skal rekke dét i løpet av én dag. (Vi burde holdt oss til den opprinnelige planen, Heidis opprinnelige plan vel og merke, og tatt  turen over to dager...) En til tider noe kronglete oppmerking, samt en GPS som til stadighet ville lede oss inn på motorvei, gjorde forsinkelsen ganske stor, spesielt siden det selvfølgelig var kø på motorveien (se forrige innlegg). Noe som igjen førte til at vi måtte kapitulere og gi opp siste del av Die Romantische Strasse for i det hele tatt komme fram til reisemålet den dagen. Men det vi fikk med oss før kapitulasjonen var absolutt verdt turen og anbefales alle. Det var deilig å komme seg unna motorveien og kjøre på flotte landeveier gjennom gamle, idylliske byer med borger og murer.

Et av stedene vi valgte å stoppe var Rothenburg ob der Tauber, en by med nesten intakt middelalderarkitektur omkranset av den opprinnelige bymuren. Det var lite turister i utkanten av byen, mer liv på og i nærheten av torget. En by vel verdt et besøk.

Glimt fra Rothenburg.

En av byens spesialiteter, er forøvrig kaken Schneeballen. Finnes i flere størrelser og med alle mulige trekk og strøssel. Smaken minnet meg om litt om rosettbakkels. Forøvrig er jeg personlig overbevist om at kakens opprinnelse må ha bestått i at noen prøvde å skjære ut en kake, mislyktes, krøllet deigen sammen og slang den oppi smultkjelen. Og der dannet det seg en kule som egentlig ble ganske fin, og den mislykkede bakeren tok den opp, så på den og tenkte: Aha, en snøball! Og så ble han rik og levde lykkelig alle sine dager...

Scneeballen, én med melisdryss og én med noe annet.

Og blant alle snøballbakerier og suvernirbutikker, kom Heidi plutselig til himmelrik! Tenk en butikk full av ugler! Men siden jeg ikke er harry(?), siden svigerfaren min økte den den tidligere ikkeeksisterende harryfaktoren min med et tilskudd på fire nye ugler forrige uke, og fordi jeg ikke har tenkt å la det være en fascinasjon som tar helt overhånd, endte jeg opp med å kjøpe to små uglevesner som skal få bli med meg hjem.

Uglehimmelen

Som sagt måtte vi oppgi Die Romantische Strasse omtrent midtveis for å komme fram til dagens reisemål Füssen. Og Füssen ligger bare en kilometer fra grensa til Østerrike. Og da vi nærmet oss, fikk vi det første glimtet av de mektige Alpene.

Alper

3 kommentarer:

  1. God morgen!
    Flotte bilder. Ser at det likner på husa på Bryggen i Bergen,
    Uhuu, uglebutikk! Det var nok supert for ein samlar:)
    God tur vidare!

    SvarSlett
  2. Høres ut som dere har en flott tur uansett om det dere møter på litt bumper i veien. Hehe, gps kan ikke erstatte de gode gamle kartene ;o)

    Mulig vi må ta turen dit, det ser veldig fint ut.
    Gleder oss til å høre om resten av turen og se litt bilder på hvordan det ser ut :o)

    Ha en flott dag videre

    SvarSlett
  3. Shy Bitch: Litt sånn bergenskaktig look. :o)

    Monica: Vi har kart også. Men det er bare at der er ikke Die Romantische Strasse markert... Og lure oss kjøpte ikke kart over den før vi stoppet i Rothenburg. ;o)

    SvarSlett