Landrytterne rir igjen

Lørdag ble leirskoleoppholdet avsluttet og dagen forøvrig ble en rein transportetappe fra Seefeld til Wien. Nesten 50 mil øsepøs regnvær er ikke bare kjedelig, men også tildels utrivelig. Veldig fornøyd med at vi kjøpte dvd-spillere til bilen før ferien!

Leirskoleoppholdet ble avsluttet med en aldri så liten gave fra vertskapet. Det skal så lite til!

Ankomsten til Wien var forøvrig ganske storslagen. Veldig mange staselige bygg å se. Men vi var slitne og slukna ganske raskt på hotellet før vi gikk ut og spiste en sein middag. Før vi igjen slukna på hotellet...

Derfor skulle man vel kanskje tro at vi hadde brukt søndag til nærmere beskuelse av denne vakre byen. Men neida, ikke vi. Mannen er en landrytter av rang og elsker å krysse av nye land på lista si. Og når det så ligger to land i nærmest gangavstand fra Wien, må vi selvfølgelig benytte anledningen til å sette våre føtter på fremmed jord.

Slovakias hovedstad Bratislava ligger under en times kjøring fra Wien. Og å kjøre inn mot den byen, sto i stor kontrast til ankomsten til Wien. Enorme mengder blokker lå i utkanten av hovedstaden.

Et ørlite glimt av blokkbebyggelsen.

Men gamlebyen var selvfølgelig vakker med brosteinsbelagte gater og trange smug. Sånn som gamlebyer ofte er.

Kunst, handelsboder og spesielle bygg preget byen. Hva Mozart hadde gjort der, aner jeg ikke. En fantastisk veskebutikk trakk hardt i kredittkortet, men prisene oversteg feriebudsjettet såpass at vi lot være...

Og det var selvfølgelig underholdning.

Fra Slovakia bar det rett til Ungarn. Vi syntes det var litt vel langt til Budapest (ca. 18 mil), så vi prikka ut en av de første byene over grensa. Og du verden, det var en stille by! Da gps-en skulle lede oss til sentrum av byen Hegyeshalom, havnet vi på et delvis nedlagt jernbaneområde. Joda, det gikk tog, men det var ikke liv i noen av bygningene der. Mulig at vi egentlig havnet i utkanten av byen, men vi kjørte litt rundt og det var ikke særlig til liv andre steder heller. Men bebyggelsen var litt annerledes en det andre vi har sett. Og husene hadde stort sett kolonihagestørrelse. Og vi fant til slutt en liten butikk à la landhandel hvor vi fikk kjøpt oss litt drikke.

Og Ungarn er krysset av på kartet.

Jeg nevnte tidligere at ankomsten til Wien var ganske storslagen. Men jeg kan også nevne at dette mest gjelder når man kommer fra tysklandskanten. Når man kjører mot Slovakia/Ungarn, passerer man et enormt industriområde som slett ikke er vakkert.

Industri, industri, industri..

Siden vi nå allerede er langt inn i mandagen, må jeg bare få understreke at det er i dag vi virkelig skal gjøre byen. Hvis vi ikke slukner tidlig (da også) etter å ha slitt ut alt av bankkort og sko, kommer det muligens en aldri så liten rapport seinere i kveld.