Ich bin ein Hamburger

NÅ begynner vi å bli lei. Det er kanskje ikke først og fremst hjemlengselen det går på, men det å tilbringe så mye tid i bilen og å drasse ut og inn disse koffertene alle steder. Det skal bli riktig så deilig å komme seg på båten i morgen. Og fraktes framover uten at man behøver å tenke på en eneste ting.

Men først vil jeg bare gjenta det jeg skrev i forrige innlegg. Dresden anbefales på det sterkeste! Til og med hu med hvitt belte i shopping klarte å dra kortet i dag. Og vi skulle ønske at vi hadde satt av mer tid til den byen (også).

Kilometerlang gågate for shoppingentusiaster. Veldig mye sko.

Vi har altså nok en dag tilbrakt mest tid i bil. Det er i underkant av 50 mil fra Dresden til Hamburg. Og det er klart det går fort når man til tider ligger i mellom 130-150 km/t. Og Mannen koser seg heldigvis med å kjøre bil mens Heidi har fått en tendens til å duppe av i setet ved siden av. For det er ikke så mye å se på. Takk og lov for lydbok.

Man får more seg over det man kan: Verdens største jordbær.

Ved ankomst til Hamburg, var vi både litt slitne og gretne. Og når det da viste seg at det faktisk var vanskelig å finne seg et spisested i sentrumsnære strøk, ble stemningen en smule amper. Heldigvis forbarmet en koselig, italiensk restaurant med fantastisk service seg over oss, så vi fikk både mat og blodsukkerstigning.

Det var fullt av øltelt og stemning på rådhusplassen, men vi hadde døtre i shorts som frøys og mer lyst på mat enn øl.

Akkurat nå er jeg litt usikker på hvorfor vi valgte å stoppe i Hamburg istedet for å kjøre helt til Kiel. Det hadde gjort det litt enklere i morgen. Spesielt siden jeg ikke husker hva jeg syntes var så flott med Hamburg for mange år siden. Bare et eller annet om lysshow, hesteskyss og glasserte epler. Men det er rundt 30 år siden. Og det kan ha vært København i stedet...