Lettlurte turister i Praha

To og en halv time med søvn er litt lite selv for meg. Å legge seg halv to for å stå opp fire, det er ikke lurt! Men på den annen side, lite søvn hjemme gjør at flyturer blir mer overkommelige. Litt musikk på øret og man sover seg over skyene. Ikke for det, flyturen var i grunn behagelig i seg selv. Ingen turbulens, relativt få mennesker på flyet, ingen forsinkelser og jeg synes Airbus-flyet var ganske greit og romslig. Selvom denne flytypen visstnok har en liten tendens til å ramle ned for tiden...

Nettopp ankommet Praha, venter på bagasjen og snart klare til å bli lurt.

Både i reiseguiden vår og på nettet leste vi om hvordan man kan bli lurt på diverse måter i Praha. Drosjenæringen er selvfølgelig en av luringene. Dette visste vi, dette visste vi GODT og vi snakket om det seinest på flyet. Hva skjer så når vi ankommer flyplassen? Mens vi står og veksler penger på en automat, blir vi passet opp av en mann som lurer på om vi trenger transport. Vi er (selvfølgelig) skeptiske, men han går rundt med et gult skilt på seg og virker seriøs. Han trekker seg litt tilbake når han ser vi er fem, men kommer tilbake og sier han har stor bil. Det blir til at vi følger etter med ham, men en stor bil viser seg bare å være en stor Mercedes stasjonsvogn og slett ikke en bil beregnet på mange personer. Ikke er bilen merket på noen som helst måte heller, bortsett fra at den faktisk har taksameter. Heidi er mer enn skeptisk og gir høylytt uttrykk for dette, men av en eller annen grunn synes Mannen situasjonen er festlig og det ender faktisk med at vi trøkker oss inn i denne såkalte drosja. (Nå må det sies at Mannen for tiden er mest vant med esler og dets like, så seks personer i en fempersoners bil fremstår kanskje som luksus.) Og selvfølgelig blir vi lurt! Ikke for det, sjåføren kjørte oss direkte til hotellet, der Heidi forøvrig spratt ut og løftet ut bagasjen av drosja nesten før bilen sto stille. Bare sånn i tilfelle. Men prisen på transporten viste seg å bli 1/3 dyrere enn det vi kunne forventet at den skulle bli. Og vi opplevde faktisk at sjåføren fikk kjeft av resepsjonisten på hotellet. Forøvrig er dette første (og siste?) gang Heidi finner seg i å bli lurt på denne måten! Hotellet er forøvrig koselig med krinkler og kroker. Firestjernes? Vel vel, rommet Mannen, Pia og jeg deler, består faktisk av to rom og to bad, men direkte luksus kan det kanskje ikke kalles. Men det har iallefall fått godt omdømme.

Pia på "rommet" sitt. Sovesofa redd opp til stor seng.

Og etter en liten hvil på hotellet (Heidi sov vel en time eller så) var man sultne og ville ut og spise. Hva er vel mer naturlig enn å oppsøke en pizzarestaurant når man er i Praha?

Mannen og Ida venter på mat.

Ulempen med å bestille tur uten å planlegge noe særlig, er at man ikke helt vet hva man må få med seg. I dag har vi bare vandret litt rundt på lykke og fromme og gjort oss ørlite kjent med byen. (Og vi unngikk forøvrig med god margin å bli lurt én gang til, av en mann som kom bort til oss og tilbød seg å veksle penger. Jammen klarte vi å si nei, gitt!)

Noen små glimt av hva vi har fått med oss fra Praha i dag.

Monument over Franz Kafka. Jeg har lest Prosessen.

Og med en kommende kunsthistoriestudent i familien, var det også naturlig at vi havnet på et par kunstutstillinger i løpet av dagen; Salvador Dali og Linns favoritt, Alfons Mucha.

Salvador Dali var uten tvil en smule eksentrisk...

Alfons Mucha, en svært kjent art nouveau-kunstner.

Dagen ble avsluttet kanskje noe mindre høyverdig, men nytteverdien av et sjokolademuseum skal man ikke undervurdere! Kanskje litt speiselt med et museum for belgisk sjokolade i Praha dog?

Pia i sjokoladeforkledning.