Jepp, da har man syklet igjen. Og fått testet bremsene på sykkelen... Jeg kan fortelle at jeg har gode forbremser. SVÆRT gode forbremser! Sykkelen stoppet pal, eller det vil si, framhjulet på sykkelen stoppet pal. Resten av sykkelen gjorde det ikke. Og dermed ikke Heidi heller... Synes fortsatt det er merkelig at jeg ikke slo meg fordervet. Har bare litt vondt i knærne og en anelse smerter i håndflatene. Og sykkelen er nesten like hel. Slo bare av ringeklokka. Kameraet mitt derimot... Ikke den nye speilrefleksen min selvfølgelig (og heldigvis), men kompaktkameraet. Som var tenkt byttet ut, men allikevel. Forøvrig vurderer jeg nå sterkt og seriøst å anskaffe meg hjelm. Samtidig som jeg pugger "venstre er forbrems, høyre er bakbrems, venstre er forbrems, høyre er bakbrems" og "for guds skyld bruk bakbremsen!" Jeg er forøvrig gammel rytter, så etter det heller pinlige møtet med asfalten, satte jeg meg selvfølgelig opp i salen og red videre. Og bare jeg får skaffet meg hjelm, skinndress, kne-, håndledds- og albuebeskyttere så skal jeg nok ri igjen!
au, da! Håper det ikke tok lysten fra deg, hva syklinga angår!
SvarSlettNeida, det har ikke tatt fra meg lysten til å sykle. Jeg må bae fortsette å pugge på "høyre er bakbrems"-frasen... ;o) Og jeg gidder ikke sykle i regn!
SvarSlett