Heidi etter noen døgns dårlige leggerutiner. (Kilde: Zhe Intarnett)
Jeg har et søvnproblem. Ikke av "jeg ligger og vrir meg og får ikke sove"-typen, for jeg får alltid sove når jeg legger meg. Nei, det er heller av "jeg vil ikke sove"-typen. Så lenge jeg kan huske har jeg vært et nattmenneske. Når klokka passerer halv elleve på kvelden, DA kvikner Heidi til og begynner å stryke og rydde og ordne og fikse det som må være klart til dagen etter. Dette er jo forsåvidt et kjent B-menneskefenomen, men saken er jo at jeg ikke er et B-menneske. Jeg liker nemlig å stå opp relativt tidlig også. Har aldri forstått meg på folk som ligger og drar seg langt utover formiddagen. Så mye bortkastet tid!
Men det må innrømmes at kombinasjonen legge seg seint/stå opp tidlig er en dårlig kombinasjon. Og når legge seg seint for tiden vil si omtrent halv to og stå opp tidlig er halv sju? Voksne mennesker trenger visstnok sju timers sammenhengende søvn hver natt. Jeg er vel nede i maks fem. Dette er noe som med jevne mellomrom ender i et mindre fysisk havari. Sånn som i dag. Det er nesten så jeg krabber opp trappa til soverommet når jeg kommer hjem fra jobben og sovner før jeg har kommet opp i senga. Med streng beskjed til avkommet om at jeg kun skal vekkes hvis brann (eller eventuelle utenrikssamtaler). I dag ble det utenrikssamtalen som avbrøt søvnen, litt for raskt riktignok, men all ære til Mannen som har vært flink gutt og ringt hjem så og si hver eneste dag så langt.
Sånn som dette kan det ikke fortsette! På tide å sette opp et fjerde nyttårsforsett! (Jeg har tre fra før av, har jeg ikke? Må prøve å finne ut hva de går ut på...) Etter at jeg har hatt sommerferie, DA skal jeg bli flink til å legge meg, da. 23.00 er IKKE et skremmende tidlig tidspunkt å krype til køys på!
Heidi når klokka har passert midnatt. (Kilde: Zhe Intarnett) 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar