Husmorgenet

En gang i blant skulle jeg ønske at jeg var utstyrt med et husmorgen. Et gen som gjorde at jeg feide over hus og hjem med den største selvfølgelighet og som gjorde huset besøksvennlig til enhver tid. Nå er det sånn at jeg får panikk hver gang det ringer på døra i frykt for at det er noen uventede gjester som jeg må invitere inn. Heldigvis er det om oftest jentenes kjærester som kommer, og de vet hvordan vi har det. Eller så er det min mor. Som også vet hvordan vi har det. Men slett ikke godtar det. Hun drar herfra stort sett alltid med samme sluttreplikk samtidig som hun ser seg rundt "Ja, da skal jeg ikke forstyrre mer, jeg. Jeg ser du har mye å gjøre! "Dette sies altså hver gang. HVER GANG! Og Heidi reagerer som en umoden og furten tenåring, dumper ned i sofaen og har i alle fall ikke lyst til å gjøre mer den dagen!

Den samme mor mener nok også at det virkelig finnes et husmorgen. Og dette husmorgenet er selvfølgelig kjønnsbestemt. Hun kan komme med sånne bemerkninger som "Så du NN på tv i går? Så du hvor skrukkete skjorte han hadde? Hvordan kan kona hans la ham stille på tv sånn?" Hallo! Han har da vel ansvar for hvordan han går kledd selv! Selv om det nå skal innrømmes at jeg faktisk stryker skjorter. Men aldri uten kamp! Det begynner som regel sånn:

Heidi: Du kan da ikke gå med den skjorta der! Den er skrukkete!
Mannen: Er den? Kan du stryke den for meg?
Heidi: Nei ærlig talt, jeg er opptatt. DET får du gjøre det sjøl!
Hvorpå Mannen finner fram strykebrett og strykejern, kobler til og stryker noen tafatte tak.
Mannen: Jeg får det ikke til, jeg. Kan ikke du vise meg? Du er så flink til det!
Heidi: Hrmf, hrmf, du gjør bare sånn og sånn og sånn. OK da, la meg gjøre det ferdig…

Nå skal det innrømmes at jeg aldri har skifta et bildekk. Selv om jeg kan det. I teorien. Helt sikkert! Men jeg måker snø, klipper gress og klipper hekk. Hvis jeg må!

Men tilbake til det som egentlig er dagens tema: Rydding! Her er vi altså en offiser og en bibliotekar som bor sammen. Ser dere tegninga? Det burde jo virkelig bety orden, system og tellekanter! I alle fall ut fra alle (fordomsfulle?) forventninger til mennesker i denne kategorien. Men i stedet har man altså klart å koble sammen den aller mest rotete offiser med en lite systematisk bibliotekar. Resultat? Kaos! Ikke misforstå, jeg LIKER å ha det ryddig rundt meg og jeg trives definitivt best når det er orden. Det er bare det at jeg har en viss aversjon mot å rydde opp i andres rot. Sånn som når NOEN kler av seg og legger tøyet på gulvet ved siden av skittetøyskurven. Da lar Heidi det gjerne bli liggende der. Ved siden av skittentøyskurven. Og barnas rom er barnas rom. Det har blitt noen skippertak der opp gjennom åra, men stort sett så er det et rom de må ordne opp på selv. Nå er det altså the Masters Bedroom jeg prøver å få en viss orden på. Men vi har altfor lite hus og altfor mange ting. Og ikke minst, altfor få klesskap. Da vi flyttet inn her, eksisterte det ett! (1!) skap i hele huset til oppbevaring av klær. Dette er noe oppgradert gjennom årene, men fortsatt mangler det skapplass. Og NOEN (hvem kan denne NOEN være?) har altfor mange tidsskrifter og samleting og affeksjonsverdisaker enn godt er. Og aner dere hvor plasskrevende det er med militært utstyr? Nei uff, kan ikke sitte her å kaste bort tid. Må i alle fall opp og prøve å få tømt Mannens side av senga for rot. Han kommer tross alt hjem i morgen. Men jeg kan vel ta én kopp te til før jeg går opp? Bare én? Jeg har tross alt ferie! Og kanskje jeg burde hekle noen rader også…?