Hekle grytekluter

- eller Heidi gjør ting hun egentlig ikke kan

Tidligere i sommer, eller rettere sagt, da det var sommer, klarte jeg å ødelegge de gode, heklede gryteklutene mine ved å legge dem for nærme grillen. Svusj, sa det og halve grytekluten var svidd av. Og siden vatterte grytekluter ikke er på langt nær så gode og leder varmen på en helt annen måte, spurte jeg ydmykt dama på Kid om de hadde noen heklede. Nei, sa dama, det må du nok hekle selv! Og etter å ha grunnet litt på dette en tid, gikk jeg i går til anskaffelse av litt garn (og nå er det nesten så jeg hører noen utenriks som sitter og rister på hodet og mumler "som om ikke du har nok garn fra før av. Både på kott og i kjeller.") Nå kunne jeg selvfølgelig ha strikket grytekluter, for jeg kan nemlig strikke. Jeg tror til og med jeg kan kan si at jeg en gang var ganske så god til å strikke! På 80-tallet var jeg blant dem som alltid hadde et strikketøy i hendene. Men så er det det da, at heklemasker er så mye tettere og mer kompakte enn strikkemasker og derfor må jeg hekle grytekluter. For å få tette og gode grytekluter. Og jeg kan altså egentlig ikke hekle. Nærmere bestemt, jeg vet hva luftmasker, fastmasker og halvstaver er, men jeg klarer ikke å telle dem. Derfor blir ethvert hekleprosjekt uformelig i mine hender og slengt veggimellom før det blir stappa ned i poser og glemt. Og satt på kottet under dekknavnet "garn".

Men jeg har ett selvlaget hekleprodukt jeg faktisk er fornøyd med. Og det må være mer en 20-25 år gammelt. Et dypdykk i barnas kosebamsehaug og jeg fant ham igjen: Snoopy!

Litt møkkete, men han har holdt seg usedvanlig godt, min mer enn 20 år gamle Snoopy.

Og dermed er det bare å fikse noen enkle grytekluter også! Nå har jeg heklet under hele "Mord og mysterier" og ikke fått med meg et fnugg av programmet. Sånn går det når man må telle hele tiden. En, to tre-firr, en to, tre-firr...

Litt babyishe i fargen, men så langt riktig masketall!