Forrige uke var i grunn ei uke med til dels store forandringer her i huset. Storesøster dro avgårde for å tjene konge og fedreland, det var skolestart og lillesøster startet på det siste året på barneskolen, Heidi og Mannen begynte på andre arbeidsuke etter ferien og lillehunden ble tenåring. I tillegg skulle mellomsøster starte på sin to-årige lærlingkarriere. Først var vi ørlite skuffa for at læringplassen på Freia ble snappa rett foran nesa hennes. Men så har vi blitt enige om at Diplom-Is slett ikke er noe dårlig alternativ. Så sant vi blir bestukket med godsaker med jevne mellomrom.
Visste dere forresten at maskoten til Diplom-Is heter Eskimonika? Jeg må innrømme at jeg egentlig alltid har trodd hun var en gutt. Men det er hun altså ikke. Dessuten symboliserer hun ild mot is - kulde mot varme.
Venner for livet, Eskimonika og Ida.
(Jada, en fantastisk fotomontasje...)
Vet du, det visste jeg faktisk!
SvarSlettFor mange hundre år siden (i min grønne ungdom du vet), kom venninna mi hjem en sen natt med Eskimonika på slep. Tror aldri jeg har ledd så mye i hele mitt liv. Hun ble fra den dagen selvskreven gjest på vorspiel. Lurer på hvor det egentlig ble av henne?
Klem fra Heidi
Er det altså ei jente? Jeg trodde det var en Eskimons. Is er like bra som sjokolade - dere har sikkert mye godt å se fram til!
SvarSlettTakk for info om Eskimonika, eller Inuittida, som vi heller burde ha sagt. Og flott fotomontasje - bedre enn noe jeg ville ha klart, så jeg lar meg imponere av det meste.
SvarSlettNoe jeg virkelig er imponert over, er den tøffe, flotte eldste dattera di!