Buksekjøp til besvær

Det KAN være morsomt å kjøpe klær. Som regel er det det ikke. Spesielt bukser er en uting å måtte anskaffe seg. Men når de buksene man har begynner å bli så tynnslitte at det bare er minutter om å gjøre før det blir hull, da MÅ man.

Jeg var egentlig ikke i buksekjøpemodus i dag, men da jeg sveipet innom butikken og kom over ei bukse som så ut til å kunne passe, krøp jeg til korset, eller rettere sagt tortur... eh, prøverommet. Og under over alle undre: Buksa passa! Oppglødd over å ha funnet ei bukse som dog var litt for lang (alle bukser er for lange...), men ellers helt grei, går jeg ut i butikken igjen og tenker at jeg kanskje kan finne ei bukse til i mitt ikke-kjøpe-bukse-modus. Og jeg finner. Litt annerledes, men samme størrelse, samme betegnelser (regular waist, straight legs) og samme merke. Traver tilbake til prøverommet, trekker buksa på - og får så vidt dratt den over knærne! Dobbeltsjekker lapper på begge bukser og joda, det står faktisk det samme på begge to. Hvordan er det egentlig mulig? Når all merking tyder på at buksene skal være relativt like?

Det ble bare én bukse på meg i dag. Og heldigvis var det buksa jeg prøvde først som passa. Hvis ikke hadde nok frustrasjonen vært desto større og jeg hadde neppe hatt noen ny bukse i det hele tatt!