Innholdsrik søndag

I går var det en sånn søndag som føltes fullstendig avslappet og full av ledig tid til disposisjon. Huset, eller iallefall stua, var fortsatt ryddig etter lørdagens bursdagsfeiring, rester av ferdigsmurte rundstykker sto igjen i kjøleskapet klare til frokostspisning og i tillegg oppdaget vi en uåpnet Twist-pose vi hadde glemt til selskapet. Lykke!

Men egentlig var dagen stappfull med gjøremål! Først var det Pia som skulle i bowlingbursdag til ei klassevenninne. Og når det er bursdag, må man ha med kort. Og Heidi prøver atter å lage... Jeg er ofte innom Bibbi sin blogg og prøver å hente inspirasjon fra hennes fantastiske kreasjoner. Dette kortet er vel egentlig bare en veldig dårlig kopi av et av hennes kort. Men det er uansett et lite framskritt i forhold til de to første kortene jeg har laget i år, som på sitt beste kan kalles kartong brettet i to...

Fargene lyver litt. De ser blassere ut her enn i virkeligheten.

Og mens Pia var i bowlingbursdag, var det tid for litt malearbeid igjen. Én vegg er nå malt med første strøk av trolig blivende farge. Nå skal den beskues litt før vi tar den endelige avgjørelsen.

Helhvit grunning, eggehvitt tak og et-eller-annet-nummer-veggfarge.

Så skulle Heidi på konsert. Moren min hadde to billetter til Romerike Symfoniorkesters operaball og inviterte meg med. Og det var en flott opplevelse. Jeg er veldig enig med meg selv i at jeg går altfor sjelden på konserter.

Hentet fra konsertprogrammet: Kombinert regissør og solist Trond Halstein Moe, har tråklet sammen mer enn tyve highligts fra opera og operette til en syltynn "handling" med klassiske operaingredienser som kjærlighet, rivalisering, sjalusi og dramatikk. De mange svært kjente - og noen litt mindre kjente - arier, duetter, tersetter og kvartetter fremføres av fire av landets beste sangsolister.

Tre av soslistene var strålende med tenor Henrik Engelsviken som et høydepunkt. Mezzosopranen i ensambelet derimot, hadde i mine ører en altfor voldsom vibrato som spesielt i første avdeling av konserten rett og slett gjorde det vanskelig å høre hva hun sang. Men da hun og sopranen i andre avdeling fremførte den uendelig vakre Blomsterduetten fra Lakmé, var det meste tilgitt.

Men konserten satte ikke punktum for dagens kulturelle opplevelser. Min kjære og jeg hadde jo bestemt av vi skulle komme oss på kino i romjula. Det var kanskje på tide å gjennomføre det nå? Iallefall, Max Manus er nå sett, godkjent og anbefales videre.

Og sist og minst (ja, minst), det blir litt tomt på en vegg når 40-tommeren er sendt til rep. og en bitteliten 21-tommer skal prøve å utfylle plassen. Godt man har kikkert!

Mikro-tv, ca 1/4 av str. på den vi vanligvis har hengende.