6.6.10

Fedon og meg


Det har vært veldig mye snakk om slanking på jobben den siste tiden. Om grunnen er bikinisesongen vi allerede er inne i eller om det gjelder havet av kaker og andre godsaker vi har badet i den siste tiden er litt usikkert, men trolig en kombinasjon av dette. En kollega sverger til den reseptfrie slankepillen Alli, de fleste andre tror på karbokutt. At en annen kollega, høy og slank, velger å innta lunsj i form av Nutrilett, er for meg fullstendig uforståelig (been there, done that - Nutrilett altså, ikke høy og slank), mens jeg har full forståelse for en tredje kollega som har tatt en ukes suppekur for å komme inn i finkjolen til en spesiell anledning.

Det begynner å bli noen år siden Fedon skapte furore i det ganske land da han fortalte oss at vi verken skulle spise brød eller poteter. Noen trykket budskapet til brystet, andre forkastet det fullstendig. Mannen i huset tok delvis i mot budskapet og her ble det POTETEN som ble den store synderen. At han fortsatte å spise store mengder kneipp med pålegg som syltetøy, honning og Hapå og at dette kanskje ikke var så gunstig i følge Fedon, dét så han glatt forbi. Jeg, meg selv, kastet meg aldri inn i Fedon-bølgen og må dessuten innrømme at jeg etterhvert mistet litt respekt for Fedon. Dette fordi det ble lansert flere Fedon-produkter og budskapet fra indremedisineren var: Ikke spis brød, men spis MITT brød, ikke spis pasta, men MIN pasta. Det toppet seg vel litt da Burger King kom med Fedon-burgeren.

At karbokutt er gunstig for mange, er det vel ikke lenger tvil om. Men at det er den eneste veien til et slankere liv, er en sannhet med mange modifikasjoner. Visste du at for eksempel Grete Roede var adskillig mer fiendtlig mot karbohydrater før enn nå? Jeg husker fortsatt moderens stensilerte ark i kjøkkenskuffen. Overskriften var noe à la SLIM-kurs. (Jeg leste forøvrig SLIM med lang i til opphavets store fornøyelse.) Menyen bestod av tre måltider om dagen, 30 g brød til frokost og lunsj, maks 100 g potet til middag. Pasta var bannlyst. Og tilbehøret til lunsj kunne for eksempel være 300 g cottage cheese. I dag er menyen til Roede mye mer bruker- og familievennlig og mer tilpasset et normalt kosthold. Noe som gjør alt folk kanskje går litt saktere ned i vekt, men at de holder vekten bedre etterpå.

Men som sagt, mange sverger nå til karbokutt når de skal gå ned i vekt. Og det virker jo. Personlig tror jeg dette mest av alt kommer av at man blir mer bevisst på det man dytter i seg og ikke nødvendigvis på grunn av manglende brød og poteter i kosten. Man kan gå ned hvis man spiser 100 g sjokolade og 100 g potetgull om dagen også. Og da kun dette. Man får i seg rundt 1000 kcal og trolig en del mangelsykdommer i tillegg.

Selv har jeg mange års erfaring med slankebegrepet. Uten at det har hjulpet tilsynelatende. Jeg er ikke av dem som har testet ALT, men har vært innom Nutrilett, potetkur, en type fibervidunderpille, faste og Grete Roede. Og har for lengst skjønt at det ikke finnes noen mirakelkur. Men selv om jeg vanligvis har en litt pessimistisk natur, er jeg på dette området en evig optimist. Én dag skal jeg klare det! Og begynner på'n igjen hver mandag, hver 1. i måneden, hver fine dato (2.2, 10.10 osv), ja egentlig HVER DAG. Bare den dagen er I MORGEN! Du verden så lett det er å begynne på noe i morgen...

Mannen på sin side, har for lengst sluttet å tro noe særlig på sin frues slankevisjoner. Han valgte meg nå heller aldri fordi jeg er høy og slank. Han sier han er fornøyd så lenge det er sånn at når jeg går mot en vegg, så treffer puppa veggen før magen. Dette betyr ikke nødvendigvis at jeg har så liten mage... Og her om dagen, da vi sto foran et butikkvindu med fine kjoler og Heidi ga uttrykk for at hun gledet seg til hun kunne gå med sånn kjole, sukket han tungt og sa lakonisk: Jeg håper du ALDRI kan gå med en sånn kjole!

Gårsdagens sunne lunsj. Fedon ville muligens fjernet maisen, Grete Roede kanskje fetaosten.

3 kommentarer:

  1. Sukk. Slanking er travle greier. Enig med deg når det gjelder Fedon. Jeg tror heller på en riktig balanse. Som man alltid sier i jula:"problemet er ikke hva man putter i seg mellom jul og nyttår, men resten av året. Det har jeg tatt konsekvensen av i det siste. Jeg etterstreber noen sunnere vaner. I praksis betyr det - sjokolade hver eneste dag. Det har da gitt resultater det og. Selv om det er bare jeg som ser det.. :-)

    SvarSlett
  2. Veldig, veldig kloke ord! Husker jeg ble i grunnen litt fornærma på han Fedon. En greker skal ikke komme her og fortelle meg at jeg ikke kan ha den urnorske brunosten på skiva mi, he he. Periodevis er det mye slankeprat rundt lunsjbordet også på min jobb. Og det er så ødeleggende å diskutere mat mens vi spiser. Jeg synes måltider skal være koselige, ikke at du blir sittende å føle at alle analyserer det du spiser og tenke "hmm, er det ikke litt vel mye pasta i den salaten" eller lignende. Og vi VET jo at oppskriften er måtehold når det gjelder sjokolade og andre tomme kalorier samt økt aktivitet...men det var dette med teori og praksis...to ulike ting..

    SvarSlett
  3. HH: Der er minus sjokolde hver dag du mener, ikke sant? Dessuten ser du helt fin ut i mine øyne! :o)

    Elisabeth: Teori/praksis burde vært en enklere kombinasjon... ;o)

    SvarSlett