Kjole med brunkrem

I dag kom endelig 17. mai-antrekket til husets 12-åring på plass. Hun er omtrent like umulig å kjøpe sko til som sin mor, så utallige sko ble prøvd før selvfølgelig det aller dyreste paret ble funnet passende. Kjoler var det dog enda verre med. Ingen av kjedebutikkenes barneavdelinger var på nett med hverken mor eller datters smak i år. Derfor var det Vero Moda som ble redningen denne gangen og man er bare nødt til å innse at en epoke er over. Ungen begynner å gro til!

Uansett, to kjoler ble anskaffet og selv om vi trolig kommer til å ha en liten diskusjon om hvilken av de to som skal brukes på nasjonaldagen, er vi riktig så fornøyde. Det vi derimot ikke var så fornøyde med under kjoleprøveseansen, var brunkremens nærvær. Omtrent alle kjolene vi fant fram, var mer eller mindre tilgriset av brunkrem. Eller foundation. Eller solpudder. Eller what ever (og jeg var straks tilbake på 80-tallet og mintes kjæresten til en kompis som konstant hadde tydelig skille omtrent ved hakebeinet...). Jeg sa fra til betjeningen og fikk bare beskjed om at det var et problem de hadde der. Ikke at jeg helt vet hva betjeningen skal gjøre i sånne tilfeller, det er vel ikke så lett å arrestere noen for brunkremgriseri. Men man burde iallefall prøve å fjerne de ødelagte klærne fra hyller og stativ. Og kanskje ha et oppslag i prøverommene om at besudlede klær må erstattes.

Pias kjoler var så vidt vi kunne se relativt uberørte heldigvis. Men hvis du skulle føle for det, kan du alltids lese den troverdige og realistiske historien om brunkremens opprinnelse på Ikkepedia.