Fra såpekokeriet

I mangel av noe bedre å gjøre(?) har jeg i dag bedrevet litt såpeeksperimentering. Burde ha ventet til dagslys med å ta bilder, men vi kjører på:

1. Første såpe er laget med blank såpebase og lavendelduft. Hadde i altfor mye lillafarge  sånn at såpene ble nærmest svarte. Ikke lett å se at det er blandet inn tørket lavendel i såpen. Dessuten har jeg funnet ut at lavendel ikke er favorittduften.

2. Såpe nummer to skal være effektfull mot mygg. Godt å være forberedt! Blank såpebase tilsatt grønn farge og like deler eukalyptus-, sitron- og lavendelduft.

3. Kokossåpebase var vanskeligere å smelte enn de andre såpebasene. 200 g såpebase tilsatt 1/2 ts honning og 2 ts kli skal ha en mykgjørende og svakt slipende effekt.

4. Dagens såpedessert! Hvit såpebase tilsatt vaniljeduft lagvis med blank såpebase tilsatt rødfarge og jordbærduft. Lukter deilig som et sukkertøy!

5. Den ultimate julesåpe? 200 g blank såpebase tilsatt 1/2 ts kanel og appelsinduft. Jeg var egentlig litt skeptisk, men såpen lukter veldig godt!

Se opp!

Dette kunne vært en advarsel, men det er det altså ikke!

Se opp er nemlig en veldig bra animasjonsfilm. Jeg skulle gjerne ha sett den i 3D, men den fungerte bra i vanlig 2D-versjon også.

Historien er litt annerledes en man er vant til i animasjonsfilmer i og med at hovedpersonen er en gammel mann. De første minuttene av filmen er på en nærmest vakker måte viet hans liv fra han er liten gutt og fram til han blir gammel. Med alderen følger ensomhet og tapte drømmer og da en uheldig hendelse fører til at han blir nødt til å flytte fra huset sitt, velger han istedet å flytte med huset. Herfra blir historien noe mer absurd med en blindpassasjer i form av en energisk liten speidergutt, en artig fugl kalt Kevin og snakkende hunder. Animasjonen er herlig og filmen har mange  festlige episoder.

Mange filmentusiaster har problemer med filmer med norsk tale. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor. Jeg synes de fleste store animasjonsfilmer blir dubbet til norsk på en utmerket måte. (Dette gjelder altså IKKE filmer med levende mennesker. Det er ALDRI bra!) Men (i Anette Sagens og likestillingens ånd) hvorfor har alle animasjonsfilmer så stort fravær av kvinnelige figurer? Hva er det det animatører har i mot hunnkjønn? Men dette er en digresjon. Filmen er bra for det!

Hva er det med menn?

Clas Ohlson har for tiden en kampanje gående der de selger fire sitteunderlag i forskjellige farger for tilsammen 69,- kroner. Så kjekt, sier jeg til Mannen, da kan du kjøpe med deg neste gang du er innom Claser'n (noe som stort sett skjer én gang i uka eller så).

Hva er det da som gjør at Mannen fornøyd kommer hjem tre dager senere etter vel utført oppdrag med 5 grønne sitteunderlag kjøpt i en villmarksbutikk for 150,- kroner?

Magi!

ALLE kan se at dette glasset er større enn boksen med brus. Og de tørste ville helt sikkert valgt glasset.

Det rare er at når vi heller brusen fra boksen over i glasset, så renner det nesten over!

Jeg skjønner at det er synet som bedrar og ganske enkel matematikk, men jeg blir like fascinert hver gang.

Vår!

Uansett om det virker sånn eller ikke: Nå er det VÅR! Og selv om det ovenfra kommer tegn som tyder på at vinteren ikke vil slippe taket, kan jeg i følge sikre kilder fortelle at det undenfra har begynte å tine! Iallefall her på østlandet. Dette feirer vi med en aldri så liten vårlig sang. Syng gjerne med, spesielt på de høye tonene!

Skosåle?

Eller deilig, nybakt grovbrød? Om dette blir nok Heidi og Mannen aldri enige.

Heidi sier nam!

Løp og kjøp!

Det er helt utrolig hvordan snøen fortsetter å DYNGE ned! Er det ikke kaldt, så snør det. Er det kaldt, så snør det jammen meg da også.

Uansett har yngstedatter og jeg kavet oss gjennom snøføyka for å ta en liten handlerunde på senteret i dag. Og hva møter oss der? Cubus har en hel vegg full av bikinier! Og i barneavdelingen var det stort sett kun capribukser og t-skjorter med bilde av solbriller å oppdrive. Erfaringsmessig er dette borte i løpet av mai, så løp og kjøp!

Med en datter som egentlig ønsket seg et digert skjerf, kan jeg fortelle at vi gikk tomhendt fra butikken. Jeg gidder ikke å gjenta meg sjøl, jeg har vel allerede ganske tydelige sagt hva jeg mener om den saken. Vi dro iallefall hjem og brygget oss hver vår digre kopp med kakao. Med marshmallows. Det er ikke heeelt tid for iste på terrassen ennå...

På besøk hos naboen

Til tross for at vi bor under to timer fra nærmeste kjøpesenter på andre siden av grensa, er det sjelden vi drar til Sverige på harryhandel. Jeg har liksom aldri helt fått til det der med svenskehandel. Vi har som regel plukka med oss litt bacon, et par kilo kyllingfilet samt litt varm spareribs som vi har fortært i bilen. Og det har vært det. I dag fikk jeg egentlig en aldri så liten oppvåkning. Altså, jeg har alltid visst at det er rimelig kjøtt i Sverige, jeg har bare egentlig ikke reflektert over det. Men etter en episode i fjor, da jeg skulle ha tak i lammekjøtt til en gryterett og det eneste jeg fant var to poser frossent fårikålkjøtt som jeg måtte rense for bein før jeg kunne bruke det, har jeg tenkt litt. Jeg bor i et område der jeg i en omkrets på under 500 m har både Obs, Rema, Joker, Kiwi, Ica og Meny og enda så er det vanskelig å få tak i det man skal ha. Hvorfor er det da sånn at bare vi kommer over grensa så finner vi meter på meter med kilovis med ferskt kjøtt? I dag fikk jeg iallefall med meg både lammekoteletter, kalkunfilet og kalvekjøtt hjem. I tillegg til bacon.

 

Meter på meter med ymse kjøttslag.

En annen ting vi som regel pleier å styre unna i Sverige, er godisbutikkene. Ikke i dag. Og når man først har begynt å fylle posen, er det vanskelig å stoppe! Og resultatet er selvfølgelig at man blir kvalm og uvel og godtebollen er allerede plassert laaangt unna! Og bare for å vise hvor uberegnelig man kan bli i gjerningsøyeblikket:

Én kilo minimarshmallows er MYE! Jeg ville egentlig bare ha litt som vi kunne ha i kakao. Jeg tror det må bli mye kakao på oss framover... Finnes det andre bruksområder for marshmallows?

Og så et lite tips til de interiørinteresserte: Ved Kongsvinger ligger det en sjarmerende interiørbutikk som heter Snoka Miljø. Jeg trodde egentlig det var en helårs julebutikk der, men akkurat nå solgte de iallefall ut juleartikler til halv pris.

Det var unektelig litt julesteming i slutten av februar.

Interiørutvalget forøvrig var veldig variert og i mange stilarter. Mannen og jeg fant en bestikkserie vi falt for og som fikk lov til å være med oss hjem.

Kniver og gafler. Store og små skjeer måtte bestilles og kommer senere.

Men som jeg sa til Mannen: Hvis vi kjøper dette bestikket så er vi faktisk nødt til å kjøpe nytt servise også. Dette matcher overhodet ikke Bogstad Mauden!

- Det er greit, sa Mannen...!!!

Percy Jackson og lyntyven

Med det samme jeg er i gang med omtaler, kan jeg ta med én til. En film denne gangen.

I går var hele familien på kino og så på Percy Jackson og lyntyven. Historien var totalt ukjent for meg inntil vi så en forfilm på kino tidligere i år. Det viste seg at filmen er basert på den første av (så langt?) fem bøker i en svært populær og prisbelønnet fantasyserie av forfatteren Rick Riordan. Og serien virker spennende nok med gamle, greske guder og en nålevende gutt som er uvitende om at han er en halvgud. Første bok og altså filmen, handler om at Zevs beskylder Percy for å ha stjålet lynet fra ham og krever at det må leveres tilbake innen en tidsfrist for å forhindre krig.

Grunnlaget for filmen er altså helt klart til stede. Derfor blir jeg rett og slett lei meg når både manusforfatter og produsent tydeligvis skusler bort muligheten til å lage en GOD film. Filmen har fått 11-årsgrense, noe som kanskje er greit på grunn av noen litt skumle effekter. Men samtidig har filmen en OVERTYDELIGHET (som amerikanske filmer til tider kan ha) som tyder på at den kan være beregnet på langt yngre barn. Dialogen kan ikke sies å være spesielt god, satyren i filmen (spilt av Brandon T. Jackson) har fått tildelt en urtypisk SVART rolle ("yo man") og man burde kanskje valgt en litt mer rufsete framstilling av en ADHD-rammet hovedperson? Det er ikke noe ved den pene og hyggelige Percy som tyder på at han er i ferd med å bli utvist fra skolen. Og dessuten, man viser vel litt følelser når man mister moren sin?

Jeg kan ikke si at jeg kjedet meg under filmen, men innimellom var irritasjonen ganske stor. Med det materialet burde dette vært en så utrolig mye bedre film. Og dessuten, MAKAN til produktplassering fra Apple og Converse...

Dan og symbolene

Omsider har jeg blitt ferdig med Dan Browns Det tapte symbol. Jeg tør nesten ikke fortelle hvor lang tid jeg har brukt på boka, som min mellomste datter leste ut på to dager. Og mens jeg har holdt på med symbolene, har min yngste datter nesten fullført begge de to siste Twilight-bøkene, samt lest ut en haug med animorphs... Dette er ikke en bibliotekar verdig! Og målet mitt med å lese én bok i uka er relativt langt ute i det blå...

Vel, Det tapte symbol, altså. Jeg var blant dem som falt ganske grundig for Da Vinci-koden og dens teorier. Nok til at jeg kastet meg over Engler og demoner - og ble skuffet. For meg var de to bøkene altfor like. (Men som film fungerte Engler og demoner uendelig mye bedre enn Da Vinci-koden). Det tapte symbol skiller seg litt ut fra de to andre, selv om denne også holder seg godt innenfor religiøse temaer. Vi møter igjen Robert Langdon som blir forspurt av en gammel venn om å holde et foredrag i Washington. Ved ankomst til hovedstaden, viser det seg imidlertid at vennen er kidnappet og at kidnapperen trenger Langdons kunnskap for å løse en gammel kode.

Dan Brown skriver utvilsomt spennende og drivende fortellinger. Og korte kapitler gjør at boka er lettlest. Det er vanskelig å vite om Brown er særs god på research eller bare har en fantastisk godt utviklet fantasi. Teoriene er interessante og noen av påstandene skulle det være relativt lett å dobbeltsjekke hvis man gidder det. Selve handlingen i boka blir derimot litt for søkt for meg. Det er greit med gale mennesker, men det går grenser for galskap også.